Redigerer Underkjeven fra Mauer (avsnitt)

==Funnbeskrivelsen==
[[Fil:Otto Schoetensack 1882.jpg|thumb|200px|[[Otto Schoetensack]]{{byline|Tatt i 1882}}]]
[[Fil:Homo heidelbergensis (Erstbeschreibung) 01.jpg|thumb|Tittelsiden til funnbeskrivelsen fra september 1908.{{byline|Opplastet av Gerbil|25. juli 2008}}]]
I september 1908 publiserte Otto Schoetensack resultatene av de anatomiske analysene av underkjeven. Innholdet var for en stor del basert på ekspertisen fra den tyske [[medisiner]]en og [[anatom]]en [[Hermann Klaatsch]] fra [[Breslau]]; dette ble så vidt omtalt i en kort notis i forordet.<ref name="Schoetensack1908_F"/><ref name="Wagner2007_s38"/> I forordet nevnes også [[zoolog]]en [[Otto Bütschli|Johann Adam Otto Bütschli]], anatomen og [[ornitolog]]en [[Max Fürbringer]], samt [[geolog]]en og paleontologen [[Wilhelm Salomon-Calvi]] som medhjelpere.<ref name="Schoetensack1908_F"/> I tillegg fikk han hjelp av [[Odontologi|odontologen]] [[Gottlieb Port]].<ref name="Wagner2007_s38"/>{{#tag:ref|[[Hermann Klaatsch]] skrev i sin [[nekrolog]] over Otto Schoetensack: ''«Som de fleste i fagmiljøet vet, er den anatomiske undersøkelsen av underkjeven fra Heidelberg, både i dens ikke-tekstlige og tekstlige innhold, i all hovedsak mitt verk ... Den eneste lille turbiditet i vårt ellers så ideelle vennskapsbånd, var at Schoetensack ikke ønsket å innrømme dette da han bekjentgjorde tittelen på sin monografi for arbeidsstokken sin.»''  Klaatsch nevner på samme sted at den nøyaktige beskrivelsen av tennene heller ikke ble gjort av Schoetensack alene, men med hjelp fra [[Odontologi|odontologen]] [[Gottlieb Port]].<ref name="Wagner2007_s38"/>|group="lower-alpha"|name="klaatsch"}}

Publikasjonen var en [[artsbeskrivelse]], og fastslo at kjeven hadde tilhørt en egen art som var yngre enn ''homo erectus'', men eldre enn [[neandertaler]]ne.<ref name="Schoetensack1908_s34"/> Schoetensack introduserte artsnavnet ''homo heidelbergensis''.<ref name="Schoetensack1908_s34"/>

I sin beskrivelse skrev han at ''«naturen til vårt objekt»'' avslører seg selv ''«ved første øyekast»'', ettersom ''«et bestemt misforhold mellom kjeven og tennene»'' er helt soleklart: ''«Tennene er alt for små for [kjeve]beinet. Det ledige rommet ville tillate en mye større fleksibilitet i utviklingen [av tennene].»''<ref name="Schoetensack1908_s26"/> Han fortsetter med å si:

{{sitat|Det [kjevebeinet] fremviser en kombinasjon av egenskaper, som tidligere ikke har blitt funnet i en nåværende eller i en fossil menneskelig underkjeve. Endog den lærde burde ikke bli anklaget dersom han bare motvillig ville akseptere det som menneskelig: Det mangler totalt en egenskap som blir betraktet som spesielt menneskelig, nemlig [[hake]]ns projeksjon utover; på tross av denne mangelen er det funnet å bli kombinert med ekstremt merkelige dimensjoner i kjevebeinet. Det virkelige beviset for at vi her har å gjøre med deler av et menneske, ligger utelukkende i naturen til tennene. De fullstendig bevarte tennene bærer merket «menneskelig» som bevis: [[hjørnetann|Hjørnetennene]] viser ingen tegn til å ha en fremtredende utforming i forhold til de andre gruppene med tenner. De antyder en moderat og harmonisk, samspilt utvikling, slik tilfellet er i moderne mennesker.<ref name="Schoetensack1908_s25-26"/>|}}

Den eiendommelige ved underkjeven er derfor mangelen på en hake, samt dens betydelige størrelse: Bak [[visdomstann|visdomstennene]] ville det være nok plass til å utvikle en fjerde [[forjeksel]]. Ettersom visdomstennene er tilstede, og deres [[tannbein]] er blitt synlig &ndash; riktignok bare på noen få steder, må kjevebeinets eier ha vært omkring 20 eller 30 år.<ref name="Wagner2007_s48"/>{{#tag:ref|«Gjennom intensiv tygging blir tannemaljen i allmenhet erodert og tannbeinet blir synlig; derfor kan omfanget av denne slitasjen brukes som et holdepunkt for en veiledning i estimering av levealder.»<ref name="Wagner2007_s48"/>|group="lower-alpha"|name="kontny"}}

Ut ifra analysene av tennene, konkluderte han med at kjeven hadde tilhørt et fortidsmenneske som var i slekt med moderne mennesker eller [[homo sapiens]]. Han plasserte funnet innenfor [[slekt (biologi)|slekten]] [[Homo (slekt)|Homo]], et synspunkt som fortsatt fastholdes av paleontologer. Fordi kjeven manglet hake som på moderne mennesker, følte han behov for å definere en egen [[art]] med [[epitet]]et ''heidelbergensis''. Undertittelen på hans artsbeskrivelse var «et bidrag til menneskets paleontologi» (''ein Betrag zur Paläontolontologie des Menschen''). Med dette fastslo han at det var tale om et fortidsmenneske, og tok i tillegg et eksplisitt standpunkt mot [[kreasjonisme]]n og til fordel for [[darwinisme]]n, ''«i den store debatten om menneskets opprinnelse, nemlig at menneskene har utviklet seg fra dyreriket og ikke på noen måte bare er et produkt av en enkelt bibelsk skapelseshandling.»''<ref name="Wagner2007_s15"/>

Han var varsom med å plassere funnet i menneskets stamtre. Litt motvillig skrev han i artsbeskrivelsen at ''«det synes å være mulig at homo heidelbergesis tilhører stamtreet til det europeiske menneske»''.<ref name="Schoetensack1908_s34"/> Etter en omhyggelig og detaljert sammenligning med andre europeiske fossiler, skrev han like vagt at ''«vi må derfor betegne kjeven av homo heidelbergensis som pre-[[neandertaler|neandertaloid]]»''. Det sistnevnte har vist seg å være riktig.
<gallery>
|align=center
Fil:Homo heidelbergensis (Erstbeschreibung) 02.jpg|Kjevens opprinnelige tilstand
Fil:Homo heidelbergensis (Erstbeschreibung) 03.jpg|Kjevens tilstand etter å ha blitt renset
Fil:Homo heidelbergensis (Erstbeschreibung) 04.jpg|[[Radiografi]]ske bilder av kjeven
Fil:Homo heidelbergensis (Erstbeschreibung) 05.jpg|Kjeven sett ovenfra og nedenfra
</gallery>
Likesom mange tidlige darwinister, betraktet han feilaktig heidelbergmennesket som det [[manglende mellomledd]] mellom [[hominid]]er (aper) og mennesker: ''«Kjeven til homo heidelbergensis viser den opprinnelige tilstand som definerer menneskets og apens felles stamfar.»''<ref name="Schoetensack1908_s44"/>{{#tag:ref|«Apeteorien» ble ikke utviklet av [[Charles Darwin]]. Opphavsmannen var den tyske zoologen [[Ernst Haeckel]], som presenterte teorien i 1866 i verket ''Generelle Morphologie der Organismen : allgemeine Grundzüge der organischen Formen-Wissenschaft, mechanisch begründet durch die von C. Darwin reformirte Decendenz-Theorie''. Der presenterte han teorien om at mennesket har utviklet seg fra apene, og postulerte eksistensen av det [[manglende mellomledd]] mellom mennesker og aper. Han kalte denne hypotetiske overgangsformen for ''Pithecanthropus'' (apemenneske) ''alalus'' (uten tale).|group="lower-alpha"|name="haeckel"}} I 1924 ble [[Taungbarnet]] oppdaget i [[Taung]], [[Sør-Afrika]]. Det tilhørte arten ''[[australopithecus africanus]]'' og er mellom 2,8 og 3,2 millioner år gammelt. På tross av sin høye alder, representerer det fortsatt ikke noe manglende mellomledd mellom aper og mennesker.