Redigerer Ulrike Meinhof (avsnitt)

== Terrorist ==
Meinhof og Röhl ble endelig skilt i 1968, og Meinhof med seg døtrene og satte dem i en radikal [[førskole]] i [[Berlin]], der de fikk lære om [[kapitalisme]] og [[Vietnamkrigen]], om [[Mao]]s [[Kina]] og om anti-autoritær oppførsel. Meinhof skrev fortsatt i ''konkret'' selv om hun anså sin mann for å ha sviktet sitt oppdrag som kommunist. Hun tok med tvillingene på demonstrasjoner mot Vietnamkrigen, der de ofte måtte vagle seg på toppen av haugene med [[løpeseddel|løpesedler]] i bilen.<ref>Simone Søderhjelm: Om Ulrike Meinhof og hennes døtre, ''[[Dagbladet]]'' 29. august 1995</ref> 

Ved rettssaken mot [[brannstiftelse|brannstifterne]] (to [[varehus]] ble antent i [[Frankfurt am Main]] natt til 3. april 1968)<ref>[https://www.lexikon-der-politischen-strafprozesse.de/glossar/frankfurter-kaufhausbrand-prozess/ ''Frankfurter Kaufhausbrand-Prozess, Lexikon der politischen Strafprozesse.de]</ref> som hadde satt fyr på ''Frankfurter Kaufhaus'', ble hun kjent med de anklagede, Thorwald Proll, Horst Söhnlein, samt de senere medgrunnleggerne av RAF, [[Andreas Baader]] og [[Gudrun Ensslin]]. 

På dette tidspunkt ble Meinhof tiltagende radikal og kompromissløs. I 1970 dro gruppen til [[Palestina|palestinske]] leirer i [[Jordan]], der de ble opplært i bruk av en [[Kalashnikov]]. I løpet av 1970- og 1980-tallet tok de livet av mer enn 30 mennesker.<ref>[https://www.bbc.com/news/world-europe-35354812 ''Who were Germany's Red Army Faction militants?''] [[BBC]] 19. januar 2016</ref> 

Bandens lederskikkelser var paret Baader og Ensslin. Da Meinhof lot det ettersøkte paret gå i dekning i leiligheten hennes, tok hun sitt første skritt ut i ulovligheter. Døtrene fikk streng beskjed om ikke å fortelle noen om gjestene, men det gjorde de likevel; fortalte kameratene sine om de hemmelige gjestene som farget håret på badet. Da de tok med seg venner hjem for å vise dem Baader og Ensslin, ble Baader rasende; men det var ikke barnas feil at han ble tatt kort tid senere. Han ble stanset av politiet i april 1970 fordi han kjørte for fort. I mai 1970 hjalp Meinhof ham å rømme fra [[fangenskap]]. Han fikk lov til å besøke et forskningsinstitutt sammen med vokterne; påskuddet var at han skulle «[[intervju]]es» av journalisten Meinhof. Hun skulle spille overrasket når en forkledd Ensslin stormet inn sammen med en mann. Imidlertid blandet vokterne seg i dette, og i det påfølgende sammenstøtet ble en [[tjenestemann]] alvorlig skadet. Meinhof flyktet sammen med de andre, og gikk i dekning som dem.<ref>Simone Søderhjelm: Om Ulrike Meinhof og hennes døtre, ''Dagbladet'' 29. august 1995</ref>

I 1970 kidnappet Meinhof døtrene som ble vekket grytidlig en morgen og fikk vite at de måtte flykte, ellers ville deres far komme og ta dem. Sammen med tre kvinner ble de kjørt til Frankrike og smuglet videre til et sted for hjemløse på [[Sicilia]]. Her fikk jentene vite at de skulle bo fremover.<ref>Simone Søderhjelm: Om Ulrike Meinhof og hennes døtre, ''Dagbladet'' 29. august 1995</ref> Planen var å overlate dem til [[Folkefronten for Palestinas frigjøring]] i Jordan, men journalisten [[Stefan Aust]] reddet dem og fikk dem gjenforent med faren.

Gruppen kalte seg første gang ''Rote Armee Fraktion'' i Meinhofs [[tekst]] ''Det urbane gerilja-konseptet'' fra april 1971. RAF utførte en rekke bankran, dokument- og biltyverier. I mai 1972 angrep den det amerikanske militærs hovedkvarter i Frankfurt am Main og i [[Heidelberg]], tysk politis hovedkvarter i [[Augsburg]] og i [[München]], dommeren Wolfgang Buddenberg der [[bilbombe]]n i stedet skadet hans kone,<ref>[https://www.baader-meinhof.com/communique-on-the-bombing-of-wolfgang-buddenberg-may-1972-german/ RAFs angrep på Wolfgang Buddenberg, mai 1972]</ref> og [[Axel Springer AG|forlagshuset Springer]]. I løpet av juni 1972 klarte tysk politi å arrestere og fengsle de fleste av RAFs førstegenerasjons medlemmer, inkludert Meinhof.<ref>[https://ghdi.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=2395 Etterlysningsplakat for Baader/Meinhof-banden (1970-72)]</ref> 
[[Fil:Ulrike Meinhof2-Mutter Erde fec.jpg|thumb|Ulrike Meinhofs grav.]]