Redigerer Ulm (avsnitt)

== Historie ==

Menneskelig bosetning kjennes fra tidlig [[neolittisk tid]], ca. [[5000 f.Kr.]]. Bosetninger fra denne tiden har blitt identifisert ved landsbyene Eggingen og Lehr som i dag er distrikter i byen. I gamlebyen er de eldste funnene datert til sen neolittisk tid. Byen ble først nevnt i [[854]] og fikk sine [[byrettigheter]] av [[Tysk-romerske rike|keiser]] [[Fredrik Barbarossa]] i [[1181]] og ble senere [[riksstad]].

Til å begynne med skyldtes Ulms prestisje privilegiet som ''Königspfalz'', et sted som gav husly for [[middelalderen|middelalderske]] tyske konger og keisere på deres jevnlige reiser. Senere ble Ulm en by av [[handel]]smenn og [[håndverk]]ere. Et av de viktigste juridiske dokumentene fra byen, en avtale mellom patrisierne i Ulm og [[laug]]ene (''Großer Schwörbrief''), dateres til [[1397]]. Dette dokumentet ble regnet som byens [[konstitusjon]]. Byggingen av en enorm [[kirke]], [[Ulmer Münster]] i [[1377]], ble finansiert av innbyggerne i Ulm og ikke av kirken. Både dokumentet og kirken viser tiltaksevnen til Ulms innbyggere i middelalderen.

Ulm blomstret i de [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]]ne, hovedsakelig på grunn av [[eksport]]en av [[tekstil]]er av høy kvalitet. Byen lå hvor viktige handelsruter krysset og strakte seg til [[Italia]]. I løpet av disse århundrene ble det reist mange viktige bygninger, men representerte også høydepunktet for kunsten i Ulm, særlig for [[maler]]e og [[skulptur|skulptører]] som [[Hans Multscher]] og [[Jörg Syrlin den eldre]]. Under [[reformasjonen]] ble Ulm [[Protestantisme|protestantisk]] i [[1530]]. Etter etableringen av nye handelsruter i kjølvannet av oppdagelsen av [[den nye verden]] i det 16. århundre og utbruddet og konsekvensene av [[trettiårskrigen]] ([[1618]]–[[1648|48]]), begynte byen gradvis å forfalle. Den ble rundt 1700 invadert flere ganger av soldater fra [[Frankrike]] og Bayern.
[[Fil:Ulm Fußgängerzone.jpg|200px|thumb|left|Utsikt fra [[Ulmer Münster]] mot Hirschstraße. På grunn av den nesten totale ødeleggelsen i 1944, består denne delen av byen hovedsakelig av moderne arkitektur.]]
I krigene som fulgte [[den franske revolusjon]] vekslet byen mellom fransk og [[østerrike|østerriksk]] okkupasjon. Franskmennene ødela byens festningsverk. Den mistet i [[1803]] sin status som keiserlig by og ble absorbert av Bayern. I [[Ulm-felttoget]] i 1805 klarte [[Napoléon Bonaparte]] å fange den invaderende østerrikske hæren til [[Karl Freiherr Mack von Leiberich|general Mack]] og tvang den til å overgi seg. Ulm ble innlemmet i [[Württemberg|kongedømmet Württemberg]] i 1810 og mistet sine distrikter på den andre bredden av Donau som ble kjent som [[Neu-Ulm]] (Ny Ulm).

Byen fikk en festning av [[Det tyske forbund]] i midten av det 19. århundre som medførte omfattende militær bygningsverk som først og fremst var rettet mot trusselen av en fransk invasjon. Byen ble et viktig sentrum for [[industrialisering]] i det sørlige Tyskland i andre halvdel av det 19. århundre. Byens utbygde område strakte seg nå utenfor murene fra middelalderen. Byggingen av den store kirken som ble avbrutt i det 16. århundre av økonomiske årsaker, ble gjenopptatt og til slutt ferdigstilt (1844–91) i en bølge av entusiasme for middelalderen. Ulmer Münster har det høyeste kirketårnet i verden med sine 161,5 meters høyde og 753 trappesteg. Fra toppen er det av og til utsikt helt fram til [[Alpene]].

Ulm kom under [[NSDAP]]s kontroll i 1933 i likhet med alle andre tyske byer. Fra 1933 til 1935 ble det etablert en [[konsentrasjonsleir]] på Kuhberg, en av høydene rundt Ulm, primært for politiske motstandere av regimet. De rundt 500 [[jøder|jødene]] i Ulm ble først diskriminert og senere forfulgt. Deres [[synagoge]]r ble revet ned etter [[krystallnatten]] i november 1938. Under [[andre verdenskrig]] ble byen sterkt skadet av [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] flyangrep. Det mest alvorlige angrepet skjedde den [[17. desember]] [[1944]] og drepte 707 innbyggere og gjorde 25&nbsp;000 hjemløse. Over 80% av den middelalderske bykjernen, før krigen en av de største i det sørlige Tyskland, lå i ruiner i 1945.

Det meste av byen ble gjenoppbygget i den enkle stilen i 1950- og 1960-årene, men noen av de historiske landmerkene har blitt restaurert. Ulm opplevde sterk vekst i tiårene etter andre verdenskrig med etableringen av omfattende boligprosjekter og nye industrielle soner. [[Universitetet i Ulm]] ble grunnlagt i 1967, noe som viste seg å bli svært viktig for utviklingen av byen. Overgangen fra klassisk industri mot høyteknologisk sektor har særlig akselerert siden 1980-årene. Eksempler på dette er etableringen av forskningssentre for selskaper som [[DaimlerChrysler]], [[Siemens AG|Siemens]] og [[Nokia (selskap)|Nokia]] og et antall forskningsinstitutt nær universitetsområdet. Byen vokser fremdeles i dag og utgjør en [[dobbeltby]] på 170&nbsp;000 innbyggere sammen med sin bayerske naboby Neu-Ulm. Byen trekker fordel av sin sentrale plassering mellom byene [[Stuttgart]] og [[München]], både kulturelt og økonomisk.
[[Fil:Ulm_1900.jpg|thumb|right|Ulm (ca. 1890-1900)]]
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="lightblue"|'''År'''
|bgcolor="lightblue"|'''Innbyggertall'''
|-
|[[1890]]
|36 000
|-
|[[1939]]
|75 000
|-
|[[1945]]
|55 000
|-
|[[1951]]
|75 000
|-
|[[1980]]
|100 000
|-
|[[2005]]
|120 574
|-
|[[2006]]
|120 664
|-
|}