Redigerer Ull (tekstil) (avsnitt)

== Historie ==
=== Domestisering ===
[[File:Mouflon 2.jpg|thumb|[[Muflon]] (''Ovis gmelini'')]]
[[Fil:PSM V39 D192 Ancient distaff spinners.jpg|thumb|[[Håndrokk]] i antikken.]]
[[Villsauer]] (''Ovis'')<ref>Mouflon (''Ovis gmelini'') ble på Korsika lokalt kalt for ''mufro'' (hannsau) og ''mufra'' (hunsau), og den franske naturforskeren [[Georges-Louis Leclerc de Buffon]] gjenga det på fransk som [http://www.biodiversitylibrary.org/item/128675#page/418/mode/1up «moufflon»] i sitt verk ''Histoire naturelle générale et particulière'' (1785–1791)</ref> hadde langt mer hår enn ull. Selv om sauer ble [[Domestisering|domestisert]] (gjort til tamdyr) for mellom 9 000 og 11 000 år siden, har arkeologiske bevis fra statuetter funnet ved steder i dagens Iran antydet at sauer med ull kan ha begynt allerede rundt 6 000 f.Kr.,<ref> Ensminger, M. E.; R. O. Parker (1986): ''Sheep and Goat Science'', 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc. ISBN 0-8134-2464-X.</ref><ref> Weaver, Sue (2005): ''Sheep: small-scale sheep keeping for pleasure and profit''. 3 Burroughs Irvine, CA 92618: Hobby Farm Press, an imprint of BowTie Press, a division of BowTie Inc. ISBN 1-931993-49-1.</ref> mens de eldste vevde ulltøy har blitt datert til to til tre tusen år senere.<ref> Smith, Barbara; Kennedy, Gerald; Aseltine, Mark (1997): ''Beginning Shepherd's Manual, Second Edition''. Ames, IA: Iowa State University Press. ISBN 0-8138-2799-X.</ref> Ettersom ulltekstiler er organisk materiale er det ikke lett å påvise det ved arkeologiske undersøkelser. Både produksjon, bruk og eksport av ulltekstiler er en oversett kulturfaktor da så få tekstiler er bevart.<ref name="hardvaluta"/>

Sauer med ull ble innført til Europa fra [[Midtøsten]] og [[Levanten]] ved begynnelsen av 3 000-tallet f.Kr. Det eldste kjente europeiske tekstil av ull er fra rundt 1 500 f.Kr. og ble bevart i en myr i [[Danmark]].<ref name="Woolmark"/><ref> [https://www.scribd.com/document/142206324/Study-into-Textile-History-and-Properties ''Study into Textile History and Properties''], Scribd</ref> Noe av det mest verdifulle bronsealderfolket i Danmark hadde var ulltekstiler. Ull var bronsealderens harde valuta, og tekstiler av ull kunne selges med fortjeneste i store deler av Europa nord for [[Middelhavet]].<ref name="hardvaluta"/>

Ull omtales i mange kilder fra [[bronsealderen]], fra tavler med [[Linear B]]-skrift]] funnet i [[Knossos]] på [[Kreta]] og bronsealderpalasset i [[Pylos]] på [[Peloponnes]]. Fra [[Babylonia]] til [[oldtidens Egypt]], hos [[hettittene]] og i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ([[Det gamle testamentet|Det gamle testamente]]) finnes det omtaler av og prise på ulltøy. Det framgår klart at det har eksistert en organisert tekstilindustri fra de eldste tider og at ull var regnet som en verdifull vare. Sivilisasjonen i Babylonia i tiden rundt 1800 f.Kr. var berømt for sin ull. Folket skilte mellom «matsauer» og «ullsauer», og det var også en særegen gradering av ull i tre grupper: fjellull, andrekvalitet og god kvalitet.<ref name="Woolmark"/>

Før oppfinnelsen med å klippe ull, noe som antagelig skjedde i jernalderen, ble ullen enten plukket av sauen for hånd eller gredd med kammer. I romersk tid ble den europeiske befolkning kledd med klær av ull, lin eller [[lær]]; bomull fra India var en kuriositet som kun lærde hadde hørt om, og [[silke]] som ble importert langs silkeveien fra Kina, var en kostbar luksus for kun de rikeste. [[Plinius den eldre]] skrev i ''[[Naturalis Historia]]'' at omdømmet for å produsere den fineste og beste ullen var [[Taranto|Tarentum]] i sørlige [[Italia]] hvor selektiv avl hadde frambrakt en sau med overlegen ull, men som krevde mye omsorg.<ref name="Woolmark"/>

=== Fra middelalderen til den industrielle revolusjonen ===
[[Fil:Dyeing British Library Royal MS 15.E.iii, f. 269 1482.jpg|thumb|Farging av ulltøy i Frankrike, 1482.]]
[[Fil:BLW Wool Weight with the Royal Arms of England.jpg|thumb|Engelsk vekt (med kongelig våpenskjold) for å veie ullballer.]]
I [[middelalderen]] da handelsforbindelsene økte, ble det egne årlige marked som dreide seg rundt produksjonen av ullkleder i små sentre innenfor det franske distriktet Champagne. Fra deres spede opprinnelse i lokale landbruksmarkeder, ble ullmarkedene i Champagne en viktig drivkraft i den voksende økonomiske historien i middelalderens Europa, «rene nervesentre»<ref> Postan, M.M.; Miller, E., red. (1952): ''Cambridge Economic History of Europe'', bind II, Cambridge University Press, s. 230</ref> som fungerte som ledende markeder ikke bare for ulltekstiler, men også for lær, pels og krydder. På deres høydepunkt mellom 1300- og 1400-tallet, knyttet disse markedene de tekstilproduserende byene i Nederlandene, særlig Flandern, sammen med de italienske byene som farget og eksporterte dem, hvorav [[Genova]] var den fremste.<ref> Reynolds, R.L. (1929): «The market for northern textiles in Genoa, 1179-1200» i: ''Revue belge de philologie et d'histoire'' '''8'''(3), s. 495-533; Reynolds, R.L.: (1930): «Merchants of Arras and the overland trade with Genoa in the twelfth century» i: ''Revue belge'' '''9'''(2), s. 495-533; Reynolds, R.L. (1931): «Genoese trade in the late twelfth century, particularly in cloth from the fairs of Champagne» i: ''Journal of Economic and Business History'' '''3'''(3), s. 362-381.</ref> Fra slutten av 1100-tallet var disse markedene, som beleilig lå langs oldtidens landruter, var i stor grad selvregulerende via utviklingen av ''[[Lex mercatoria]]''. Ullhandelen utviklet seg til en betydelig forretning som genererte kapital og ull fra markedene ble distribuert til eksempelvis [[Napoli]], [[Sicilia]], [[Mallorca]], [[Spania]] og selv [[Konstantinopel]].<ref> Braudel, Fernand (1982): ''The Wheels of Commerce'', bind 2 ''Civilization and Capitalism'', New York: Harper & Row, s. 312–317</ref> 

[[England]] var en av de fremste eksportørene av råull i vestlige Europa, kun rivalisert av landbruket i [[Castilla]] på 1400-tallet. Mange land i Europa var avhengig av engelsk råull. Ullproduksjonen i England var en betydelig kilde for inntekter for den engelske kronen, som siden [[1275]] hadde opprettet en eksportskatt på ull kalt for «Great Custom». Betydningen av ull for den engelske økonomien, som til sist gjorde [[England]]/[[Storbritannia]] til en stormakt, kan bli sett i det faktum at siden 1300-tallet har ordstyreren i [[House of Lords|overhuset]] sittet på en «woolsack», ullsekk, det vil si en stol fylt med ull. Faktisk kommanderte kong [[Edvard III av England|Edvard III]] (1327–1377) sin ''Lord Chancellor'' å sitte på en ullsekk for å symbolisere ullens sentrale vesen og enorme betydning som ullhandelen hadde for den engelske økonomien.<ref> [http://www.parliament.uk/site-information/glossary/woolsack/ «Glossary: Woolsack»], ''UK Parliament''.</ref><ref> Friar, Stephen (2004): ''The Sutton Companion to Local History''. Sparkford, England: Sutton. ISBN 0-7509-2723-2, s. 480–481</ref> Ved slutten av 1700-tallet var det mer enn 300 britiske lover som regulerte hvert aspekt av sauehandelen.<ref name="Woolmark"/>

[[Skalafordeler]] ble instituert i klostersetene til [[cistercienserordenen]] som hadde akkumulert store landområder i løpet av 1100- og tidlig på 1200-tallet da prisene på landområder var lave og arbeidskraft fortsatt begrenset. Råull ble pakket i baller og skipet fra havnene ved Nordsjøen og til tekstilbyene i Flandern, særlig [[Ieper]] og [[Gent]] i dagens Belgia, hvor råullen ble foredlet, farget og vevd til tekstiler. På tiden med [[svartedauden]], som nådde England i 1348 (og Norge året etter), var den engelske tekstilindustrien ikke mer enn rundt 10 prosent av den engelske ullproduksjonen. Engelsk tekstilproduksjon økte i løpet av 1400-tallet, blant annet ved at vevere fra Flandern ble ønsket velkommen, og til sist var produksjon såpass stor at det ble frarådet å eksportere råull til utenlandsk tekstilproduksjon. I århundrenes løp har ulike britiske lover kontrollert ullhandelen, og smugling av ull ut av landet, kjent som «owling», var en tid straffet med lemlestelse som å hogge av en hånd.<ref> Clark, G.N. (oktober 1921): «Trading with the Enemy and the Corunna Packets, 1689-97» i: ''The English Historical Review'', '''36''' (144), s. 521-539.</ref> Etter [[Restaurasjonen i England|restaurasjonen]] begynte fint engelsk ull å konkurrere med silke på det internasjonale markedet, delvis støttet av [[Navigasjonsakten|navigasjonslovene]] av 1699 hvor den engelske kronen forbød [[de tretten kolonier|de amerikanske koloniene]] å handle ull med andre enn England.

En stor del av verdien av ulltekstiler var farging og veving til et foredlet produkt. Før oppblomstringen av renessansen hadde [[Medici]] og de andre store bankhusene i Firenze bygget deres rikdom og banksystem på deres tekstilindustri basert på ull, overvåket av [[Arte della Lana]], lauget for ull: ulltekstilens interesser ledet politikken i Firenze. Beiteområdene i Castilla formet landskapet og den økonomiske veksten i ''meseta'', det store platået i hjertet av [[Den iberiske halvøy]]. På 1500-tallet tillot det forente Spania eksport av [[merinosau]] kun med kongelig tillatelse. Det tysk ullmarkedet, basert på sau av spansk opprinnelse, greide ikke konkurrere med britisk ull før relativt sent. Under [[Den industrielle revolusjon|den industrielle revolusjonen]] ble det innført teknologi for masseproduksjon i ull- og klesfabrikasjonen. Australias koloniøkonomi var basert på sauehold, og australsk ullhandel innhentet den tyske ved [[1845]].

Krig i Europa, skatt og ønske om større profitt var blant drivkreftene i England for framstilling av tekstiler innenlands av egen råull. I små hytter arbeidet vevere og deres familier med omforme råull til tøy som endte opp på markedene i [[Bristol]], [[Gloucester]], [[Kendal]] og [[Norwich]]. Etterspørselen krevde større volum og produksjonshastighet. Den byen som lå i forkant av [[den industrielle revolusjonen]] var [[Leeds]], som det ble sagt var bygd på ull.<ref name="englishhistory"/> Industrien begynte på [[1500-tallet]] og fortsatte inn i [[1800-tallet]]. Byggingen av transportruter, som [[Leeds og Liverpoolkanalen]], og senere jernbane til kysten, sørget for at de ferdige tøyprodukter av ull ble eksportert til verden.<ref name="englishhistory"/>

I [[Norge]] var ull den viktigste grunnen til å ha sau. På [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] ble nye raser utviklet og importert til Norge. Fordelen med de nye rasene var at de hadde kortere og jevnere ull som var mer tilpasset de nye maskinelle spinnemaskinene. I senere tid har det vist seg at de gir mer kjøtt fordi de er store. I Norge, som i mange andre land, ble derfor de eldre, innenlandske arter nedprioritert, og de var i fare for å bli helt utryddet. Ulla til [[gammelnorsk sau]] (også kalt villsau) er fin og varierer i farge, men på begynnelsen av 2000-tallet rådet en oppfatning om ullgarn fra villsau var for grov til bekledning. I tidligere tider var fibre fra villsau blitt verdsatt som særlig egnet til fremstilling av så ulike produkter som sjøvotter og båtryer.<ref> Klepp, Ingun Grimstad & Tobiasson, Tone Skårdal (29. juni 2016): [http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/06/vi-maa-ta-vare-paa-ulla-fra-villsauen «Vi må ta vare på ulla fra villsauen»], ''Forskning.no''</ref>

=== Moderne utfordringer og endringer ===
[[File:Hedwig Mechle-Grosmann In Kriegszeiten.jpg|thumb|Gutt hjelper mor med garnet, maleri av [[Hedwig Mechle-Grosmann]], 1914.]]
[[Fil:Babe Curran on right at Goulburn Wool Sales, 1 Dec 1954.png|thumb|Henry 'Babe' Curran (til høyre) av Ginninderra satte to samvelderekorder i 1. desember 1954 ved ullsalget i Goulburn.]]
Grunnet minsket behov samtidig med økende bruk av [[syntetiske fibre]], ble ullproduksjonen langt mindre enn i tidligere år. Sammenbruddet for prisen på ull begynte i slutten av 1966 med rundt 40 prosent nedgang. Med få unntak har prisen fortsatt å synke. Resultatet har blitt en sterk redusert produksjon og med en bevegelse fra ull- til kjøttproduksjon.<ref> [http://www.teara.govt.nz/NewZealandInBrief/Economy/10/en «The end of pastoral dominance»], Teara.govt.nz, 3. mars 2009</ref><ref> [http://www.abs.gov.au/Ausstats/abs@.nsf/90a12181d877a6a6ca2568b5007b861c/3852d05cd2263db5ca2569de0026c588!OpenDocument 1301.0 – Year Book Australia, 2000], ''Australian Bureau of Statistics''</ref>

[[Maskinvaskbar ull]] (på engelsk også kalt «superwash») er en teknologi som først kom tidlig på 1970-tallet for å kunne framstille ull som etter særskilt kjemisk behandling kunne vaskes i en vaskemaskin og tørkes i tørketrommel. Behandlet ull er en prosess for å framstille ullfiber som kan konkurrere med syntetiske fibre; lang levetid, holdbarhet og samtidig beholde formen. Konsumentene lærte seg fordeler og ulemper mellom behandlet og ubehandlet ull.<ref> White, Sarah E.: [https://www.thespruce.com/machine-washable-superwash-wool-2116163 «Superwash Wool»], ''The Spruce''</ref><ref> Lyngbø, Cathrine (27. november 2012): [http://www.dagbladet.no/tema/behandlet-ull-har-n-stor-fordel/63053330 «- Behandlet ull har én stor fordel»], ''Dagbladet''</ref>

[[Forente nasjoner]] erklærte 2009 som [[FNs internasjonale år for naturfiber]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.naturalfibres2009.org/en/index.html |tittel=International Year of Natural Fibres |besøksdato=2017-03-21 |arkiv-dato=2017-04-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170421002648/http://www.naturalfibres2009.org/en/index.html |url-status=død }}</ref> Hovedmålet med året er å gjøre naturfibre mer synlig på verdensmarkedet og samtidig framheve dets kvaliteter til forbrukerne, samt bidra til at bøndenes inntekter holder seg stabile. Miljømerking av ull og andre tekstilprodukter er knyttet til miljøbelastningen ved produksjon av selve råmaterialet, det vil si fiberen eller skinnet, og til de ulike prosessene som inngår, for eksempel farging, spinning, garving og etterbehandling.<ref>[http://www.svanemerket.no/Documents/Kriterier%20mm/tekstiler%20bakgrunnsdok%20no.pdf Tekstiler, skinn og lær] {{Wayback|url=http://www.svanemerket.no/Documents/Kriterier%20mm/tekstiler%20bakgrunnsdok%20no.pdf |date=20170322112253 }} (PDF), Versjon 4.0, høringsutkast 27. mars 2012, ''Svanemerket.no''</ref> Fra norsk forskerhold på [[Statens institutt for forbruksforskning]] (SIFO) er det uttalt at ull ikke er et entydig begrep: «ull fra norsk sau er annerledes enn annen ull. Og den norske ullas sterkeste karaktertrekk er at den har god krus – og dermed god spenst og styrke.»<ref> [http://www.sifo.no/page/Nyheter/Nyheter_internett_arkiv/10178/80057.html «Lokal ull blir forskning»], ''SIFO'' 17. mars 2015</ref>