Redigerer Ukraina (avsnitt)

== Geografi ==
{{Utdypende artikkel|Ukrainas geografi}}
[[Fil:Hoverla1.JPG|thumb|[[Hoverla]] ({{formatnum:2061}}&nbsp;[[meter over havet|moh.]]) er Ukrainas høyeste punkt..<ref name="Geographica" /> ]]
[[Fil:God's mountain, 28.07.2008 02.jpg|thumb|Bakkelandskap ved [[Kremenets]] i den nordlige delen av det podolske platå.]]
Ukraina er Europas største land etter [[Russland]].<ref name="detbeste" /><ref name="FFI" /> (Hele [[Frankrike]] er større, mens [[France métropolitaine|den europeiske delen av Frankrike]] er mindre.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frankrike|url=http://snl.no/Frankrike|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-11-04|besøksdato=2022-02-24|språk=nb|fornavn=Espen|etternavn=Løkeland-Stai}}</ref>) Ukraina har et areal på {{Formatnum:603700}} km²,<ref name="detbeste" /> og en kystlinje på 2782&nbsp;km.

Landets fem hoveddeler er:

* Vest-Ukraina (med sentrum i [[Lviv]])
* det sentrale Ukraina omkring hovedstaden Kyiv
* Øst-Ukraina (med tyngdepunkt i den store industribyen [[Kharkiv]])
* [[Krim]]
* Sør-Ukraina (med sentrum i [[Odesa]]).

Disse regionene har svært ulik historisk bakgrunn; for eksempel ble Vest-Ukraina sovjetisk etter andre verdenskrig. Øst- og Sør-Ukraina er mest preget av russisk og sovjetisk fortid og områdene er sterkt industrialisert. Dette er de tettest befolkede områdene.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Brandt-Hansen, Anne | utgivelsesår = 2000 | tittel = Det slaviske triangelet: en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina | isbn = 8246404571 | utgivelsessted = Kjeller | forlag = FFI | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102204132 | side = }}</ref>

Ukraina har rundt 420 byer.<ref name="Hildingson" /> På 1800-tallet var [[Odesa]] en av Russlands viktigste byer, og en viktig havneby med trafikk fra hele verden. Odessa og St. Petersburg var Tsar-Russlands mest internasjonale byer.<ref name="detbeste" /> Odessa er også det selvstendige Ukrainas viktigste havneby.<ref name="Riedel" />

Det østlige Ukraina har kulturelt og demografisk mye til felles med Russland. Det vestlige Ukraina minner mer om Sentral-Europa. De historiske områdene [[Volhynia]] og Øst-[[Galicja]] var i lange perioder innlemmet i [[Polen-Litauen|Litauen og Polen]]. Galicja tilhørte senere [[Østerrike-Ungarn]].<ref name="detbeste" /> Hovedstaden Kyiv er landets senter for industri, utdanning og kultur. Kharkov er nest største by, og ligger langt øst nær grensen til Russland.<ref name="Riedel" />

I sovjettiden ble nesten 50&nbsp;% av Ukrainas areal brukt til [[korn]]<nowiki/>dyrking. Det har vært vanlig at hvert gårdsbruk har drevet med både åkerbruk og husdyrhold. I det relativt kjølige og fuktige nordvestre området er poteter, fôrvekster og meieriprodukter mer utbredt.<ref name="geografisk6" />

===Landskap og natur===
Landskapet i Ukraina består hovedsakelig (omkring 75&nbsp;% av arealet)<ref name="Damm" /> av fruktbare sletter eller [[stepper]], samt høysletter. Slettelandet er fruktbart med [[svartjord]] der det dyrkes store mengder hvete og annet korn (og ble derfor kalt Sovjetunionens kornkammer), sukker, grønnsaker og frukt.<ref name="Geographica" /> Gjennom slettene renner elver som blant annet [[Dnipro (elv)|Dnipro]], [[Dnestr]] og [[Søndre Buh]]. Alle disse renner ut i [[Svartehavet]] eller det mindre [[Azovhavet]]. [[Dnipro (elv)|Dnipro]] (Dnepr) renner gjennom den sentrale delen av landet. I den nordlige delen av slettelandet er det [[sump]]er og skogomkransede innsjøer.<ref name="Geographica" /> Belarus nord for grensen er særlig preget av myrer og innsjøer.<ref name="Clozier" /> I sørvest danner [[Donau]]-deltaet grensen mot [[Romania]]. Det podolske platå (eller podolske høyland) er et moderat høydedrag (rundt 200–300 meter over havet) som strekker seg fra Lviv sørøstover langs Dnestrs østre bredd; platået er for en stor del flatt og gjennomskåret av noen dype elvedaler knyttet til vassdragene Dnestr og [[Søndre Buh]]. Nord for platået ligger [[Pripjatmyrene]] (dels i Ukraina og dels i Belarus) som er lite egnet for bosetning og jordbruk; Pripjatmyrene inngår i [[Polesie]]-regionen. I sørvest har Ukraina en del av [[Karpatene]] (området også kjent som [[Karpato-Rutenia]]) som skiller Podolsk-platået fra den ungarske sletten.<ref name="Aschehoug1951" /><ref name="geografisk6" />

Mesteparten av landet ligger mindre enn 400 meter over havet, og store deler er under 200 meter høyt.<ref name="geografisk6" /> Landets eneste fjellområder er [[Karpatene]] i vest, der man finner Ukrainas høyeste fjell [[Hoverla]] (2061&nbsp;[[meter over havet|moh.]]), og [[Krimfjellene]] på [[Krim]]-halvøya helt sør i landet. De høyere delene av Karpatene er dekket av barskog. Ved Svartehavet består landskapet for en stor del av en tørr og treløs slette. Steppen er for en stor del dyrket og brukt som åker, mens noen av de tørreste områdene har forblitt naturlig gressland.<ref name="Geographica" /><ref name="geografisk6" />

Oppdemming av Dnipro har skapt store innsjøer. Halvøya Krim er knyttet til fastlandet med et 8 kilometer bredt eid. [[Kertsjstredet]] forbinder [[Asovhavet]] med Svartehavet.<ref name="detbeste" />

===Klima===
Ukraina har hovedsakelig et [[temperert klima|temperert]] [[innlandsklima|kontinentalt]] [[klima]].<ref name="kunnskapsforlaget" /> Ukraina har hovedsakelig et temperert [[innlandsklima|klima]]. Vintertemperaturene varierer fra kjølig langs kysten av Svartehavet til kaldt i innlandet. Generelt er det høye sommertemperaturer i landet. Middeltemperaturen i januar ligger stort sett under frysepunktet med -2&nbsp;°C i sørvest og med -8&nbsp;°C i nordøst, og nord i landet kan snøen ligge i tre måneder. I juli er middeltemperaturen 20&nbsp;°C til 23&nbsp;°C. På den sørlige kysten av [[Krim]] ved Svartehavet er klimaet mer likt det man finner i kystområdene i [[Middelhavet]], og dette er et populært feriemål. I [[Jalta]] er januartemperaturen i gjennomsnitt 4&nbsp;°C.<ref name="Riedel" /><ref name="geografisk6" />

Det kommer mest nedbør i vest og nord, og mindre i øst og sørøst. På Krim og ved Asovsjøen faller det rundt 400 millimeter nedbør årlig, mens det på Podolsk-høydene faller rundt 600 millimeter. Det er moderat nedbør og stor fordampning på slettelandet slik at næringsstoffene i jordene ikke så lett vaskes ut. Tørke er et problem særlig ved østavind i østlige deler av landet.<ref name="geografisk6" /><ref name="Riedel">{{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1999 | tittel = Land i Europa | isbn = 8254002622 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum Orfeus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011207544 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hafslund, Bjørn | utgivelsesår = 1966 | tittel = Økonomisk geografi for økonomisk gymnas | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072848103 | side = }}</ref>

===Grenser===
Ukrainas landegrenser følger i liten grad klare naturgitte skillelinjer bortsett fra langs Svartehavskysten. Landets kjerneområde er en steppe, et skogløst sletteland, og det ukrainske flatlandet inngår i en stor steppe som strekker seg fra den ungarske [[puszta]]en til [[Sibir]]. Nær [[Dnestr]] grenser Ukraina til den ikke anerkjente republikken [[Transnistria]] (som tilhører Moldova på andre siden av Dnestr).<ref name="detbeste" /> Moldova ligger på samme slette som Ukraina.<ref name="Damm" />