Redigerer Uighurer (avsnitt)

== Uighurene i Kina ==
{{Utdatert|part=seksjonen}}
Uighurene proklamerte i [[1944]] en egen stat etter sammenbruddet av Chang Kai-chek's nasjonalistregime,  og kalte staten [[Republikken Øst-Turkestan]]. Da [[Kinas kommunistparti|kommunistene]] kom til makten i 1949 bodde bare 300.000 kinesere i Xinjiang, av en total befolkning på om lag 5 millioner.<ref name="Kronikk" /> Xinjiang ble «selvstyrt region» i 1955, men fikk liten frihet. Kommunistpartiet arresterte tusenvis av uighurer og andre muslimer under anklage av å være «godseiere», spioner eller undergravere, og jord og buskap ble kollektivisert.<ref name="Kronikk" /> I [[1966]] startet [[kulturrevolusjonen]] og alle moskeer ble stengt av rødegardistene. Først i 1979, under [[Deng Xiaoping]], ble noen moskeer gjenåpnet.

På 1990-tallet startet en ny siniseringspolitikk i Xinjiang. Han-kinesere ble oppfordret av myndighetene til å bosette seg der. Staten stimulerte tilflytting og mobiliserte sivile kinesere under slagordet «Dra vestover!». Funn av olje og naturgass i ørkenen i Xinjiang har ytterligere økt tilflyttingen. Det er dessuten bygd en oljerørledning til kysten i øst. Ved folketellingen i 2000 var antall han-kinesere økt til 7,5 millioner, mens det var ca. 8 millioner uighurer, og andre folkeslag utgjorde om lag 4 millioner.<ref name="Kronikk" /> Antallet han-kinesere og uighurer er altså om lag likt i provinsen – og om man tar med 2,5 millioner han-kinesere som er kontraktsarbeidere for ''Statsselskapet for produksjon og utbygging i Xinjiang'',<ref>Christian Tyler: ''Wild West China: The Untold Story of a Frontier Land'', London 2003.</ref> og 500.000 soldater i [[Folkets frigjøringshær]], kan det oppholde seg godt over 11 millioner han-kinesere i Xinjiang til enhver tid.

De siste ti årene har regjeringen i Beijing videreført en kinesifiseringspolitikk som kan minne om politikken i [[Tibet]] – sivile han-kinsere oppfordres til å slå seg ned i Xinjiang-provinsen.  Motstanden mot den hardhendte kinesiske politikken er bred, men ytrer seg også gjennom radikale islamske grupper som [[Øst- Turkestans Islamske Bevegelse]] (ETIM). Høsten 2001 ble 22 uighurer satt i fangenskap i [[Guantanamo]] i forbindelse med arrestasjoner i [[Afghanistan]]. Organisasjonen ETIM står på [[FN]]s terroristliste. Framveksten av radikal islam i Sentral-Asia har motivert Beijing til å øke politi- og militærnærværet, og søke sikkerhetssamarbeid med [[Russland]] og de sentralasiatiske landene gjennom den såkalte [[Shanghai-gruppen]]. 

I 1999 ble lederen for «De tusen mødres bevegelse», [[Rebiya Kadeer]], arrestert og fengslet i Kina. Hun ledet en bred velferdsorganisasjon og ble uighurenes talskvinne. I 2004 ble Kadeer løslatt etter påtrykk fra USA, hun fikk [[Raftoprisen]] og ble gjenforent med sin mann i USA. Løslatelsen førte trolig til at USA svekket kritikken av Kina menneskerettighetsbrudd. Opptøyer blant uighurene har vært konstante, med voldelige sammenstøt blant annet i 2004. I juli 2009 brøt det hittil kraftigste uiguriske opprøret ut i provinsen, minst 159 mennesker ble drept og 1&nbsp;000 såret ifølge offisielle kilder.<ref>''Aftenposten'', 8. juli 2009.</ref> Den 8. juli innførte de kinesiske provinsmyndighetene portforbud i hovedstaden [[Ürümqi]].   1. mars 2014 ble 28 mennesker drept og 162 skadet da flere menn, bevæpnet med kniv, gikk til angrep på Kunming togstasjon i Yunnan-provinsen. Kinesiske myndigheter legger ansvaret på militante uigurer.