Redigerer Uførereformen (avsnitt)

==Bakgrunn==
Uførereformen er resultatet av et arbeid som ble foretatt av tre forskjellige regjeringer. Den ble forberedt under [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]], ble vedtatt under [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] og trådte i kraft under [[Erna Solbergs regjering]].

===Uførepensjonsutvalget===
Arbeidet med pensjonsreformen startet Jens Stoltenberg og hans første regjering forarbeidet til ved å nedsette Pensjonskommisjonen den 30. mars 2001 under ledelse av Arbeiderpartiets Sigbjørn Johnsen. Den gangen var uførepensjon en pensjonsytelse, ikke en trygd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/Regjeringen-Stoltenberg-I/fin/Nyheter-og-pressemeldinger/2001/pensjonskommisjon_nedsatt_i_dag/id244695/|tittel=Pensjonskommisjon nedsatt i dag|dato=2001-03-30|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=006071-070152}}</ref> Reformen fortsatte med at Kjell Magne Bondeviks andre regjering nedsatte uførepensjonsutvalget ved kongelig resolusjon av 5. august 2005. Dette utvalget var ledet av [[cand.real.]] [[Oluf Arntsen]] og la frem sin innstilling den 16. mai 2007,<ref name="nou2007">Arbeids- og sosialdepartementet: [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2007-4/id467193/ NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre], regjeringen.no, 16. mai 2007, besøkt 18. februar 2015</ref> under den påfølgende regjeringen. Utvalget foreslo en høyere skatt på uførepensjon, slik at denne skattlegges som vanlig inntekt.<ref name="nou2007"/> Inntektstapet ble foreslått kompensert med økt bruttoinntekt,<ref name="nou2007"/> og det ble lagt frem ulike modeller for å vise dette, deriblant at bruttoinntekten i snitt ville øke med rundt 17 % og gi en gjennomsnittlig økning i nettoinntekten på mellom 2,0 % og 2,5 %.<ref name="nou2007"/> Tallmaterialet var basert på beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for året 2006.<ref name="nou2007"/>

Et av utvalgets insentiver med å foreslå en reform, var å gjøre uførepensjonen mer i samsvar med det pågående arbeide med [[pensjonsreformen]], som startet i 2001<ref name="nou2007"/> og gradvis begynte å iverksettes fra 2010. I denne inngår en [[levealdersjustering]],<ref name="nou2007"/> som ble innført i 2011. Et annet insentiv var at det skulle lønne seg å arbeide fremfor å motta uførepensjon, og at systemet måtte tillate uføre å utnytte sin restarbeidsevne.<ref name="nou2007"/>

===Brochmannutvalget===
Fire år senere ble en annen rapport levert av det regjeringsoppnevnte [[NOU 2011: 7, Brochmann-utvalget|Brochmannutvalget]]. Utvalget var ledet av [[sosiologi|sosiolog]] [[Grete Brochmann]], ble satt ned 6. mai 2009, og leverte den ferdige utredningen, NOU 2011:7 «Velferd og migrasjon - Den norske modellens framtid», til regjeringen 10. mai 2011.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-07.html?id=642496
 |tittel = NOU 2011: 07: Velferd og migrasjon: Den norske modellens framtid
 |besøksdato = 2015-02-20
 |forfatter = Brochmann-utvalget
 |utgiver = [[regjeringen.no]]
 |dato = 2011-05-10
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2011/velferd-og-migrasjon-den-norske-modellen.html?id=642566
 |tittel = Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid
 |besøksdato = 2015-02-20
 |forfatter = [[Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet]]
 |utgiver = [[regjeringen.no]]
 |dato = 2011-05-10
}}</ref> Dets mandat var å vurdere økt [[migrasjon]] og internasjonal mobilitet og konsekvenser for [[den norske velferdsstaten|den norske velferdsmodellen]].

Selv om utvalget hadde et annet mandat, ble dets forslag om reduksjoner i det behovsprøvde barnetillegget for uføre tatt inn i den endelige utformingen av uførereformen. I avsnitt 14.3.6, «Aktivisering i de familiepolitiske ordningene» heter det f.eks: ''«Utvalget viser til Uføreutvalget, hvor et flertall gikk inn for å fjerne ektefelletilleggene og redusere barnetilleggene, og slutter seg til dette forslaget»'',<ref>ibid, side 335</ref> og i avsnitt 14.5 «Økonomiske og administrative konsekvenser ved utvalgets forslag» heter det: ''«Utvalget anbefaler å avvikle ektefelletillegget i uførepensjonen, og redusere barnetillegget»''<ref>ibid, side 345</ref>

===Innspill fra fagforeningene===
I november 2010 ble uførereformen lansert av [[Jens Stoltenbergs andre regjering]], med bakgrunn i rapporten fra uførepensjonsutvalget. I et [https://web.archive.org/web/20141129045516/http://lokal.lo.no/trondheim/files/Dokumenter/Uforepensjon/Notat_dep..pdf internt notat] fra 12. november 2010, heter det:

{{sitat|Bakteppet for reformen er at antall uføre er 300 000 - 350 000. Selv om andelen av befolkningen i den aktuelle alderen har vært stabil på ca. 10 prosent de siste fem årene, slik at vi på ingen måte står i noen ”eksplosjonsartet” situasjon slik noen forsøker å fremstille det, er dette høyt. Og viktigere; trolig ganske mye høyere enn det som er nødvendig. Det er uheldig og risikabelt for statskassa framover, men særlig er det uheldig for de som i dag får et langt liv som 100 prosent uføre – og som vi ved bedre og tidligere oppfølging og mindre passiviserende virkemiddelbruk kan få helt eller delvis i arbeid eller aktivitet.|}}

Reformforslaget skapte mye uro, blant annet fordi regjeringen ønsket å kutte stønaden til unge uføre for å spare 89 millioner kroner.<ref name="yr_211010">Fredrik Solvang, Kristin Granbo: [https://www.nrk.no/norge/kutter-35-000-kroner-hos-unge-ufore-1.7391013 Regjeringen vil spare 90 millioner på kutt hos unge uføre] {{Wayback|url=https://www.nrk.no/norge/kutter-35-000-kroner-hos-unge-ufore-1.7391013 |date=20141205215237 }}, nrk.no, 21. november 2010</ref> I november 2010 viste beregninger fra [[Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon]] at uføre kunne tape mellom 20&nbsp;000 og 36&nbsp;000 kroner årlig.<ref name="yr_211010"/><ref>Kristian Granbo: [http://www.yr.no/nyheter/norge/1.7394254 – Uføre vil tape 20-36 000 kroner med regjeringens forslag]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, yr.no, 23. november 2010</ref><ref>Katrin Hellesnes, Lars Nehru Sand: [http://www.yr.no/nyheter/okonomi/1.7392894 Vil nekte dem under 30 uførepensjon]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, yr.no, 23. november 2010</ref>

I et møte i samarbeidskomiteen LO-DNA den 15. november 2010, ble det fra LO påpekt at

{{sitat|Uførereformen er en del av innsparingsreformen pensjonsreformen. Uførepensjonsutvalget ble satt ned for å tilpasse uføretrygden til pensjonsreformen. Så vil de nå i etterkant ”fremlegge” den som noe mer sosialt. Jeg er helt enig med Jan Mønnesland, som på konferansen til ”forsvar offentlig tjenestepensjon” 17.11 pekte på at den franske presidenten [[Nicolas Sarkozy]] legger fram pensjonsreformen som et innsparingstiltak, og så kan folk ta stilling til den som det, mens Jens Stoltenberg framlegger det som en velferdsreform, og så vil folk flest lenge etter at den er gjennomført oppdage de økonomiske konsekvensene. Sarkozy sin måte er faktisk mer demokratisk. ... Uførepensjonsutvalget foreslår å legge ordningen tett opp til de andre inntektserstatningsordningene, og begrunner det med at overgangen mellom ordningene skal bli enkel. Det betyr i klartekst at uføreytelsen skal få en mer midlertidig karakter. Omleggingen vil føre til at noen får mer og andre mindre uføreutbetaling (netto) enn før, og at det først og fremst er de fattige som kommer dårlig ut. ... De går altså inn for [[levealdersjustering]] av alderspensjonen til en gruppe som ikke har mulighet til å kompensere. Så åpner de for en revurdering etter en gjennomgang av alderstrygden i 1918. Denne eventuelle revurderingen vil sannsynligvis ikke tre i kraft før etter 2020, da er det 1953-kullet som fyller 67. De vil få pensjonen sin redusert med utviklingen av forholdstallet, og altså få levealderredusert pensjonen sin med ca 5,5 %. Dette er helt urimelig, og dessuten smålig. ... Det vil være uproblematisk og langt rimeligere å gjøre det motsatt: Ikke innføre levealdersjustering nå, og se om dette bør revurderes i 2018.|<ref>Dokumentet kan lastes ned på /nedlasting/doc_download/85-20101118-samarbeidskomiteen-lo-dna-notatdoc</ref>}}

På kongressen til [[Landsorganisasjonen]] i november 2010 ble det i handlingsprogrammet vedtatt et krav om at reformen ikke måtte redusere nettoinntekten:<ref name="221110_ufore">Fredrik Solvang: [http://www.yr.no/nyheter/norge/1.7392880 LO-forvirring om pensjon]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, yr.no, 22. november 2010</ref>

{{sitat|LO mener ytelsene til uføre må ligge minst på dagens nivå. LO kan dermed ikke akseptere at uførepensjon erstattes med en uførestønad som skal beskattes som arbeidsinntekt. LO kan heller ikke akseptere at levealdersjustering innføres for uføre. De har ingen mulighet for å jobbe lengre for å unngå tapet.»|Handlingsprogrammet, kapittel 5.}}

Den 21. november 2010 gikk likevel LO-leder [[Roar Flåthen]] tilbake på dette.<ref name="221110_ufore"/>

===Uføreforliket===
Reformen var opprinnelig tiltenkt vedtatt i desember 2010 og tre i kraft 1. januar 2011, men den 7. desember 2010 utsatte regjeringen arbeidet med reformen. Grunnen til dette, var at de som tidligere hadde vært midlertidige uføre som Jens Stoltenbergs II regjering fjernet og de rammede ble tvunget over på AAP den 1. januar 2010, ikke skulle få fordelen av nye regler rundt utregningen av uføretrygden<ref name="071010_ufore">NTB: [http://www.yr.no/nyheter/norge/1.7414729 Regjeringen utsetter uførereform]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, yr.no, 7. desember 2010</ref> Dens store omfang og konsekvenser gjorde den mer tidkrevende å gjennomføre.<ref name="071010_ufore"/>

Reformens bakgrunnsarbeid ble deretter en proposisjon av 27. mai 2011<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-130-l-2010--2011.html?id=644804 Prop. 130 L (2010 – 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)], Arbeids- og sosialdepartementet, 27. mai 2011</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/pages/16522871/PDFS/PRP201020110130000DDDPDFS.pdf Prop. 130 L (2010 – 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/pages/16522871/PDFS/PRP201020110130000DDDPDFS.pdf |date=20110708073750 }}, Arbeids- og sosialdepartementet, 27. mai 2011 (pdf)</ref> og en påfølgende innstilling av 6. desember 2011.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-080/ Innst. 80 L (2011–2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)], Stortinget, 6. desember 2011</ref> Reformen ble vedtatt av Stortinget den 12. desember 2011 mot kun FrP sine stemmer.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2011-2012/111212/6/ Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2011 kl. 10.05], Stortinget, 12. desember 2011</ref>

Under behandlingen av reformen i 2011, ble den rødgrønne regjeringen utfordret av Stortinget med spørsmål om noen kom dårligere ut. Regjeringen svarte da at «den nye uføretrygden blir høyere etter skatt», og dokumenterte dette gjennom modeller og utregninger.<ref name="KK_071114">Papirutgaven av Klassekampen, 7. november 2014</ref> Fremskrittspartiet la inn en merknad om at ''«endringer i skatteregler ikke må ramme løpende ytelser og effekten for den uføretrygdede må bli den samme»'', og at de ville ''«komme tilbake til dette spørsmålet om det skulle oppstå utilsiktede virkninger»''.<ref name="KK_071114"/>

Under forhandlingene om uføreforliket den 8. desember 2011, fikk Høyre og KrF gjennomslag for å gi uføre som er i arbeid en høyere inntekt enn den rødgrønne regjeringen la opp til.<ref>NTB: [http://www.tv2.no/a/3655941 ny1-uføre-forlik-F - Uføre får mer igjen for å jobbe], TV2, 8. desember 2011</ref> Forliket innebar også at nettoinntekten ikke skulle reduseres, men at det påførte inntektstapet skulle kompenseres med økt bruttoinntekt.

===Gjennomføringen===
Den 4. oktober 2013 la regjeringen Stoltenberg II frem en proposisjon,<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop-1-s-20132014/id740212/ Prop. 1 S (2013–2014)] Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Statsbudsjettet], Finansdepartementet, 4. oktober 2013</ref> den 8. november kom en tilleggsproposisjon,<ref>[Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014], Finansdepartementet, 8. november 2013</ref> og den 28. november ble det lagt frem en innstilling.<ref>[Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014], Finansdepartementet, 28. november 2013</ref> Den 8. oktober 2014 kunngjorde regjeringen Solberg at reformen trer i kraft fra 1. januar 2015.<ref name=Arbeidsdep081015>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/aktuelt/nyheter/2014/Uforereformen-iverksettes-i-2015.html?id=771034 Uførereformen iverksettes i 2015], Arbeids- og sosialdepartementet, Nyhet, 8. oktober 2014</ref> Den ble dermed innbakt som en del av [[Statsbudsjettet 2015]].

Et faktaark fra Finansdepartementet fra 2014 gjør rede for overgangsregler, og forklarer at skattebegrensningsregelen oppheves.<ref>[http://www.regjeringen.no/pages/38828284/faktaark2015_overgangsregler.pdf Faktaark. Overgangsregler ved ny uføretrygd] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/pages/38828284/faktaark2015_overgangsregler.pdf |date=20141129225428 }}, Det kongelige Finansdepartement, 2014</ref> Den innebærer at uføretrygden skattelegges liksom vanlig inntekt, og gir uføre en høyere skatteprosent.

===Nye innspill fra interesseorganisasjonene===
I oktober 2014 kom det nye innspill fra interesseorganisasjonene, etter lekkasjer om statsbudsjettet.<ref name="VG_061014_uforereform">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/eriksson-endrer-ufoeretrygden/a/23309752/ Statsbudsjett-lekkasje: Eriksson endrer uføretrygden], VG, 6. oktober 2014</ref> [[NAV]] hadde da sendt ut brev til landets 309&nbsp;000 uføre med informasjon om reformen.<ref name="AP_261014">Solveig Ruud: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Ufore-ma-leve-i-usikkerhet-om-egen-okonomi-til-oppunder-jul-7758797.html 50.000 kommer dårligere ut neste år, men Nav-brev sier ikke hvem som rammes: Uføre må leve i usikkerhet om egen økonomi til oppunder jul], Aftenposten, 26. oktober 2014</ref> [[Norges Handikapforbund]] ved leder Arne Lein tok kontakt med arbeids- og sosialminister [[Robert Eriksson]] og ba han stanse deler av reformen.{{#tag:ref|Fra papirutgaven av [[Klassekampen]] fredag 7. november 2014, side 11: «I et brev til arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) krever Norges Handikapforbund at regjeringen griper inn. – Det må mer til enn en overgangsordning. Regjeringen må sørge for at den framtidige uføretrygden blir slik det lå til grunn, at ingen skulle komme dårligere ut, sier leder i NHF Arne Lein til Klassekampen.»|group="lower-alpha"|name="uforeref_klassekampen"}} Det ble hevdet at omkring 34&nbsp;000 uføre vil tape mellom 3&nbsp;000 og 6&nbsp;000 kroner årlig, mens rundt 50&nbsp;000 uføre taper mellom 6&nbsp;000 og 20&nbsp;000 kroner fra 2014 til 2015.<ref name="VG_061014_uforereform"/><ref name="AP_261014"/><ref>Åse Brandvold, Kristine Hoff, Linda Bournane Engelberth: [http://www.klassekampen.no/article/20141028/ARTICLE/141029953 Tor Inge Møller og Øystein Hauger er to av 59.000 som rammes av kutt i uføretrygden: Forbannet over uførekutt], Klassekampen, 28. oktober 2014</ref>

KrFs leder [[Knut Arild Hareide]] og Venstres leder [[Trine Skei Grande]] mente at dette var et brudd på uføreforliket, som gikk ut på at uføre ikke skulle tape på reformen.<ref>NTB: [http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2014/10/14/209777/krf-regjeringen-er-som-en-omvendt-robin-hood KrF: Regjeringen er som en omvendt Robin Hood], ABC Nyheter, 14. oktober 2014</ref>

===Budsjettforhandlingene i 2014===
[[Solbergregjeringen]]s forslag til [[Statsbudsjettet 2015]] ble presentert 8. oktober 2014 av finansminister [[Siv Jensen]].<ref>Finansdepartementet: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2014/Pressekonferanse-om-statsbudsjettet-for-2015.html?id=768273 Presseinvitasjon. Pressekonferanse om statsbudsjettet for 2015], Pressemelding, 02.10.2014, Nr.: 41/2014</ref><ref name="SB_2015">[http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2015/ Statsbudsjettet 2015] {{Wayback|url=http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2015/ |date=20150219045101 }}, 43/2014, 08.10.2014</ref> KrF la frem sitt alternative budsjettforslag for 2015 den 31. oktober 2014.<ref name="Krf_budsjett">[http://www.krf.no/ikbViewer/Content/79610/KrFs%20alternative%20budsjett%202015.pdf Kristelig Folkeparti. Alternativt statsbudsjett 2015. Tidlig innsats i skolen. Fleksibilitet for familiene. Sosial ansvarlighet] {{Wayback|url=http://www.krf.no/ikbViewer/Content/79610/KrFs%20alternative%20budsjett%202015.pdf |date=20141130175713 }}, 31. oktober 2014]</ref> Der ble det hevdet at regjeringen hadde brutt uføreforliket,<ref name="Krf_budsjett"/> og at reformen burde legges fram for Stortinget som en egen sak:
{{sitat|Det har så langt vært bred enighet om at uføre skal kompenseres for økt skatt ved økt bruttoytelse, for å sikre at den uføretrygdede får beholde tilnærmet samme nettoytelse. Nå viser det seg at mange uføre vil få en mindre nettoytelse fordi rentefradraget settes ned til 27 prosent. KrF mener at regjeringens forslag strider mot det et samlet storting ble enige om i uføreforliket, og at dette derfor må komme som en egen sak til Stortinget og ikke behandles som en del av statsbudsjettet.|side 11 i KrFs alternative statsbudsjett for 2015}}

I sitt budsjettforslag foreslo regjeringen å redusere [[skattefradrag]]et fra 55 % til 27 %, slik at skatteprosenten økes.<ref name="NRK_061014_ufore">Svein Vestrum Olsson: [http://www.nrk.no/norge/legger-om-uforetrygden-1.11969327 Legger om uføretrygden], NRK, 6. oktober 2014</ref> I resultatet av budsjettforhandlingene ble dette gjennomført, uten at KrF og Venstre fikk gjennomslag for å stanse det. Dette gir et inntektstap som ''delvis'' blir kompensert gjennom økt bruttoinntekt.

I uføreforliket ble Stortinget enige om å kompensere for tapt inntekt med økt bruttoytelse. I Solbergregjeringens budsjettforslag var denne kompensasjonsordningen omdannet til noe midlertidig. Den økte bruttoytelsen var blitt en treårig ''overgangsordning'' for 2015, 2016 og 2017,<ref name="VG_061014_uforereform"/><ref name="NRK_061014_ufore"/> som er ment å opphøre fra 2018.

===Reduksjon av barnetillegget===
Et annet diskusjonstema under budsjettforhandlingene i 2014, var det behovsprøvde barnetillegget for uføre. Regjeringen foreslo å erstatte dette med et standardisert barnetillegg som er på nivå med mottakere av [[arbeidsavklaringspenger]];<ref>[Uføretrygd – nytt barnetillegg fra 2016], Statsbudsjettet 2015, Finansdepartementet, 8. oktober 2014</ref> dette ville gi offentlige besparelser på 590 millioner kroner.<ref>Torstein Bøe, NTB: [http://www.nrk.no/norge/sparer-590-millioner-pa-kutt-i-barnetillegget-1.11999673 Sparer 590 millioner på kutt i barnetillegget], NRK, 22. oktober 2014</ref>

Forslaget var ikke nytt. Sosialpolitisk talsmann for [[Sosialistisk Venstreparti]], [[Karin Andersen]], sa 23. oktober at Arbeiderpartiet under Jens Stoltenbergs andre regjering hadde det samme i tankene i november 2010, i tråd med anbefalingene fra Brochmannutvalget, men at dette ble lagt på is i slutten av mai 2011, grunnet motstand hos regjeringspartneren SV:<ref name="AP_2310114_barnebidrag">Karen Tjernshaugen, Solveig Ruud, Lars Molteberg Glomnes: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Ap-i-regjering-vurderte-kutt-i-barnetillegget-til-ufore-7753464.html Ap i regjering vurderte kutt i barnetillegget til uføre], Aftenposten, 23. oktober 2014</ref> ''«Arbeiderpartiet i regjering mente dagens barnetillegg var for generøst, og la frem flere ulike modeller for kutt. Et av dem gikk ut på et standardisert beløp på 7020 kroner i året pr. barn, det samme forslaget som Høyre-/Frp-regjeringen nå har lagt frem».''<ref name="AP_2310114_barnebidrag"/> SVs leder [[Audun Lysbakken]] bekreftet 17. november at partiet hindret kuttet i å bli en del av uførereformen under den rødgrønne regjeringen.<ref name="DB_171114_ufore">Bjørn S. Kristiansen: [http://www.dagbladet.no/2014/11/17/nyheter/innenriks/politikk/samfunn/sv/36228991/ Utfordrer Ap om barnefattigdom], Dagbladet, 17. november 2014</ref>{{#tag:ref|På [[Arbeiderpartiet]]s hjemmeside stod det 22. oktober 2014: ''«Arbeiderpartiet er mot å kutte i barnetillegget for dem som er uføre. Denne kampen vant vi mot Høyre og Fremskrittspartiet i 2011, men nå fremmer de dette usosiale forslaget på nytt, sier [[Anette Trettebergstuen]].»''<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Familie-og-likestilling/Hoeyre-og-Frp-vil-ha-omkamp-om-barnetillegget Høyre og Frp vil ha omkamp om barnetillegget] {{Wayback|url=http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Familie-og-likestilling/Hoeyre-og-Frp-vil-ha-omkamp-om-barnetillegget |date=20141213035408 }}, Arbeiderpartiets hjemmeside 22. oktober 2014</ref> [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] hadde likevel lignende kutt i tankene i november 2010, i tråd med det regjeringsoppnevnte [[NOU 2011: 7, Brochmann-utvalget|Brochmannutvalget]].}}

Under forhandlingene 10. november 2014 foreslo KrF og Venstre å utsette kuttet.<ref>Solveig Ruud, Karen Tjernshaugen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Strid-om-ufores-barnetillegg-kan-ende-med-utsettelse-7780544.html Strid om uføres barnetillegg kan ende med utsettelse], Aftenposten, 10. november 2014</ref> Den 12. november viste tall fra Finansdepartementet at 18&nbsp;790 uføre mottar tillegget, hvorav 625 tjener mer på stønadene enn de kunne gjort om de jobbet.<ref>Eirik Mosveen, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Ingrid Hvidsten:[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kun-625-med-barnetillegg-tjener-mer-paa-trygd-enn-paa-aa-jobbe/a/23334643/ Helt nye tall fra Finansdepartementet: Kun 625 med barnetillegg tjener mer på trygd enn på å jobbe. - Gjelder ekstremt få, raser Trine Skei Grande], VG, 12. november 2014</ref> Den 13. november gikk regjeringspartiene med på å droppe kuttet i barnetillegget.<ref>NTB: [http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2014/11/13/211811/vg-regjeringen-dropper-kutt-i-barnetillegget-til-ufore VG: Regjeringen dropper kutt i barnetillegget til uføre], ABC Nyheter, 13. november 2014</ref>

Strid om uførereformen, barnetillegget for uføre, såvel som det etterfølgende budsjettbråket i forhandlingene med KrF og Venstre, ga regjeringsslitasje på meningsmålingene.<ref>Bjørn Erik Dahl, ANB: [http://www.ba.no/nyheter/article7689367.ece Rekordmåling for Ap], Bergensavisen, 12. november 2014</ref><ref>Hanne Marie Willoch, Anja Lohne Holm: [http://www.tv2.no/2014/11/04/nyheter/eldre/frp/norsk-politikk/6195717 Johnny (79) til Siv Jensen: – Du har skuffet meg], TV2, 4. november 2014</ref><ref>Gunnar Kagge, Solveig Ruud, Karen Tjernshaugen:  [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/-Hadde-jeg-visst-hva-Frp-sto-for_-ville-jeg-aldri-verden-stemt-pa-dem-7773018.html Frp sliter på meningsmålingene og sviktes av uføretrygdede: – Hadde jeg visst hva Frp sto for, ville jeg aldri verden stemt på dem], Aftenposten, 5. november 2014</ref><ref>Solveig Ruud: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/-Er-Frp-fortsatt-de-ufores-parti_-Eriksson-7766402.html -Er Frp fortsatt de uføres parti, Eriksson?], Aftenposten, 30. oktober 2014</ref><ref>Gunnar Kagge: [http://www.aftenposten.no/nyheter/Juks_-kaos_-splitt-og-hersk-i-budsjettforhandlingene-7777206.html Juks, kaos, splitt og hersk i budsjettforhandlingene], Aftenposten, 11. november 2014</ref><ref>Terje Valestrand: [http://www.bt.no/nyheter/innenriks/KrF-og-Venstre-bykser-frem-3240452.html KrF og Venstre bykser frem], Bergens Tidende, 13. november 2014</ref>

{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>