Redigerer Tyrkiske språk (avsnitt)

==Utbredelse==
Tyrkiske språk har stor geografisk utbredelse i [[Eurasia]], fra [[Kina]] og [[Sibir]] i øst til [[Balkan]], [[Moldova]] og [[Litauen]] i vest. [[Tyrkia]], [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]], [[Kirgisistan]] og [[Kasakhstan]] er alle stater som er oppkalt etter de mest dominerende tyrkiske språkgruppene der. Forøvrig er alle landbetegnelsene lagd ved hjelp av suffiks som ikke er tyrkisk i utgangspunktet: -ia i Tyrkia er egentlig en [[arabisk]] adjektivsendelse for hokjønn, -istan-endelsen skriver seg fra persisk og er beslekta med det norske ordet stande. Aserbajdsjansk som er morsmålet til flertallet av befolkningen i [[Aserbajdsjan]] og 20 prosent av befolkningen i [[Iran]], er også et tyrkisk språk. I Russland bærer ikke mindre enn elleve autonome republikker navn etter tyrkerne som befolker dem. Det samme gjelder Øst-Turkestan, også kalt Xinjang-provinsen, i Kina. De fem største tyrkiske språka i verden er Tyrkia-tyrkisk (ca. 80 mill. i Tyrkia, Irak, Hellas og Vest-Europa, på Kypros og Balkan), aserbajdsjansk (ca. 20 mill. i Aserbajdsjan, Tyrkia og Iran), usbekisk (ca. 18 mill. i Usbekistan, Afghanistan og Kina), kasakhisk (ca. 8,5 mill. i Kasakhstan og Kina) og uigurisk (ca. 7 mill. i Kina). I Russland er tatarisk (ca. 5,5 mill.), basjkirsk (ca. 1,7 mill.) og tsjuvasjisk (ca. 1,6 mill.) de mest brukte tyrkiske språka. Men det mest utbredte geografisk sett er jakutisk som blir brukt av ca. 440&nbsp;000 mennesker i de nordøstre delene av Sibir. I Moldova er gagauzisk (ca. 250&nbsp;000 språkbrukere i Moldova og Ukraina) et betydelig språk, særlig i Den sjølstyrte republikken Gagauzia, der det har status som offisielt språk. 

Klassifisering: Det mest grunnleggende skillet i tyrkisk går mellom tsjuvasjisk og alle andre tyrkiske språk. Grunnen er at tsjuvasjisk er utvikla av et bulgar-tyrkisk språk som hadde lydene 'l' og 'r' i ord der alle andre nålevende tyrkiske språk har utvikla 'sj' og 'z'. Ungarsk er et annet språk som kan vise til mange ord fra tidligere bulgarsk-tyrkisk l/r-språk. Dette er enten ord ungarerne har beholdt fra tidligere tider, og holdt i hevd sjøl etter at de uralske madjarerne inntok Ungarn, eller det kan tyde på at madjarene hadde stått i kontakt med tyrkere og latt seg påvirke av språket deres allerede før de inntok Ungarn. 

Når det gjelder de andre (ikke-bulgarske) tyrkiske språka kan de deles inn i følgende grupper:
# Kiptsjakisk (nordvesttyrkiske språk)
# Oghuzisk (sørvesttyrkiske språk)
# Sørøsttyrkisk
# Nordøsttyrkisk
# Altaisk
# Salarisk
# Khalatsjisk

Av disse består de tre sistnevnte gruppene av enkeltstående språk. Tilhørende i de fire førstnevnte gruppende kan vi liste opp:
# Kiptsjakiske språk: tatarsk, basjgurtisk, kazakisk, karakalpakisk, nogaiisk, kumukisk, karatsjaibalkirsk, krimtatarsk, kirgisisk, karaimsk og karaiisk
# Oguziske språk: turkmensk, khorasansk, aserbajdsjansk, tyrkiatyrkisk, gagauzisk
# Sørøsttyrkisk: usbekisk, uigursk
# Nordøsttyrkisk: jakutisk, tuvinsk, hakasisk, fu-yü-kirgisisk, guluigursk 

Kiptsjakiske, oghuziske og sørøsttyrkiske språk samt altaisk og salarisk har det til felles at gammeltyrkisk mellomvokalisk d-lyd, som i ''adak'' ('fot'), er blitt til en j-lyd, som i tyrkiatyrkisk ''ayak''. De andre tyrkiske språka har enten beholdt mellomvokalisk d-lyd (hallatsjisk og tuvinsk) eller den er blitt til t i jakutisk, z i hakasisk, fu-yü-kirgisisk og guluigursk 
Det som skiller oghuziske språk fra de andre tyrkiske språka, er at de har gjennomgått omfattende leniseringsprosesser (altså bløtliggjøringsprosesser) sånn at t-lyder og k-lyder i framlyd ofte har utvikla seg til d- og -g-lyder. I hvilke posisjoner dette er skjedd, varierer mellom språka og mellom dialektene innen hvert enkelt språk. Et interessant skille innen oghuz-språka er at der turkmensk har bevart lange vokaler som i ''ât'' ('navn') fra gammeltyrkisk har disse blitt korte i andre oghuz-språk, som i tyrkiatyrkisk ''ad''. Turkmensk er det språket som skiller seg tydeligst ut i oghuz-gruppa. Når det gjelder de andre språka, er det kanskje riktigst å betrakte dem som dialekter, siden det er gradvise overganger mellom khorasanske dialektene i øst til Balkan-tyrkisk og gaghauzisk i vest. Tyrkia-tyrkisk kan sis å bygge på et kompromiss mellom dialektgruppene balkantyrkisk og anatolisk tyrkisk. Spesielt lydmessig skiller standardspåket seg fra storparten av dialektene i Anatolia. Syntaktisk er avstanden større mellom Tyrkia-tyrkisk og mange balkandialekter.