Redigerer
Tyrkisk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Beskrivelse == Tyrkisk er et [[agglutinerende språk]] hvor [[verb]] og [[substantiv]] bøyes i tid, [[kasus]], person og tall ved å legge til [[suffiks]]er på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, for eksempel, ordet: ''«Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?»'' som betyr: ''«Er dere en av dem, vi '' ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia)»''.'' En kunstig konstruksjon som ikke brukes i dagligtale, men viser at det er mulig å lage veldig lange ord. '''Særlige kjennetegn i tyrkisk:''' * ikke [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]], ikke engang i pronomener, det skilles ikke mellom ''han'' og ''hun'' (det benyttes et kjønnsnøytralt ''«o», «șu»'' eller ''«bu»'') * det er [[vokalharmoni]] mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer. * Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord), og dermed følger reglene for Ortofoni. '''[[Ortofoni]]''' er lydrett skrivemåte, det vil si at [[Skriftspråk|skriftspråket]] i stor grad tilsvarer [[Uttale|uttalen]] av et språk. * Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord) * [[partisipp]]konstruksjoner som stilles først, anvendes i stedet for [[leddsetning]]er, for eksempel ''«Anadolu'da bulunan [[Ankara]] çok güzel bir șehir»'', som betyr: ''«Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by»''. Tyrkisk er sterkt påvirket av [[arabisk]] og [[persisk]] og ble inntil [[Kemal Atatürk]]s reform i [[1928]] skrevet med [[det arabiske alfabetet]]. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver: * ı – /ɯ/ – "i" uten prikk - [[trang bakre urunda vokal]]. Bokstaven ''«i»'' uttales som norsk ''i'' og har alltid en prikk over, selv som [[stor bokstav]], se [[I (med og uten prikk)]] * ğ – /ɰ/ – i teorien samme lyd som den siste i omhyggelig dansk uttale av ''talg'', men i praksis ofte forlengelse av vokalen foran * ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk ''«sj»''-lyd * ç – /ʧ/ – uttales som ''«ch»'' i det engelske ordet ''«chair»'' * c – /dʒ/ – uttales som ''«j»'' i det engelske ordet ''«joy»''
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon