Redigerer Tyrkisk (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Tyrkisk er et [[agglutinerende språk]] hvor [[verb]] og [[substantiv]] bøyes i tid, [[kasus]], person og tall ved å legge til [[suffiks]]er på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, for eksempel, ordet: ''«Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?»'' som betyr: ''«Er dere en av dem, vi ''
ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia)»''.'' En kunstig konstruksjon som ikke brukes i dagligtale, men viser at det er mulig å lage veldig lange ord.

'''Særlige kjennetegn i tyrkisk:'''
* ikke [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]], ikke engang i pronomener, det skilles ikke mellom ''han'' og ''hun'' (det benyttes et kjønnsnøytralt ''«o», «șu»'' eller ''«bu»'')
* det er [[vokalharmoni]] mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
* Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord), og dermed følger reglene for Ortofoni. '''[[Ortofoni]]''' er lydrett skrivemåte, det vil si at [[Skriftspråk|skriftspråket]] i stor grad tilsvarer [[Uttale|uttalen]] av et språk. 
* Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord)
* [[partisipp]]konstruksjoner som stilles først, anvendes i stedet for [[leddsetning]]er, for eksempel ''«Anadolu'da bulunan [[Ankara]] çok güzel bir șehir»'', som betyr: ''«Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by»''. 

Tyrkisk er sterkt påvirket av [[arabisk]] og [[persisk]] og ble inntil [[Kemal Atatürk]]s reform i [[1928]] skrevet med [[det arabiske alfabetet]]. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:
* ı – /ɯ/ – "i" uten prikk - [[trang bakre urunda vokal]]. Bokstaven ''«i»'' uttales som norsk ''i'' og har alltid en prikk over, selv som [[stor bokstav]], se [[I (med og uten prikk)]]
* ğ – /ɰ/ – i teorien samme lyd som den siste i omhyggelig dansk uttale av ''talg'', men i praksis ofte forlengelse av vokalen foran 
* ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk ''«sj»''-lyd
* ç – /ʧ/ – uttales som ''«ch»'' i det engelske ordet ''«chair»''
* c – /dʒ/ – uttales som ''«j»'' i det engelske ordet ''«joy»''