Redigerer Tycho Brahe (avsnitt)

== Bidrag til astronomien ==
=== Svekke Aristoteles' verdensbilde ===
En kveld i november 1572 på Herrevad kloster observerte Tycho Brahe en ny, sterkt lysende [[stjerne (astronomi)|stjerne]] i [[stjernebilde]]t [[Cassiopeia]], det vi i dag omtaler som en [[supernova]]. Stjernen lyste sterkere enn Venus og var synlig midt på dagen, og den vakte oppsikt over hele Europa. Etter dette konsentrerte han sine studier om astronomien. I alle fall siden [[Aristoteles]] hadde den aksepterte oppfatningen vært at alt utenfor [[månen]]s bane var uforanderlig, flere andre observatører forsøkte derfor å forklare stjernen som et resultat av et fenomen i Jordas atmosfære. Tycho Brahe samlet data fra observasjoner ulike steder i Europa og fant at dette var uriktig. Han skrev om dette i boka ''De nova stella'' fra 1573. Herfra stammer betegnelsen ''nova'', brukt om en stjerne som plutselig blusser opp på himmelen. I dag vet vi at stjernen i 1572 var en [[supernova]].

I 1577 ble en [[komet]] synlig på himmelen, Brahe fastslo at også denne var lengre borte enn månens bane. Inntil da hadde de fleste ment at også kometer var atmosfæriske fenomener. I samtiden var det mange som holdt seg til Aristoteles' teori om at himmelens (tilsynelatende) omdreining var en ''virkelig'' omdreining av flere kuleskall, eller krystallhimler som stjernene og planetene var festet til, og dette ble illustrert ved at man lagde messingkuleskall kalt ''Theorica Orbium'' som illustrerte hvordan dette kunne forklares fysisk. Tycho Brahe argumenterte for at observasjoner av kometer var ensbetydende med at denne fysiske forklaringen ikke holdt mål. Både kometen og den nye stjernen svekket troverdigheten av det gamle verdensbildet fra Aristoteles og [[Ptolemaios]].

=== Nøyaktige og systematiske observasjoner ===
Moderne posisjons- og observasjonsastronomi sprang direkte ut av innsatsen hans. Han er kjent for å ha gjort de mest presise astronomiske observasjonene før [[teleskop]]et ble oppfunnet. Mens tidligere astronomer hadde vært i stand til å gjøre observasjoner med en nøyaktighet på 10-15 bueminutter, hadde Brahes observasjoner en nøyaktighet i størrelsesorden 1 bueminutt (1 bueminutt = 1/60 grad).<ref>Linton (2004), s. 157.</ref> Som måleinstrument brukte han en kvadrant (se illustrasjon).

Mye av astronomien fra grekerne og fra middelalderen bygde på observasjoner gjort av [[Babylonia|babylonerne]], og selv [[Nikolaus Kopernikus]] utførte bare få og unøyaktige observasjoner.<ref>Strømholm (1984), s. 65.</ref> Brahe stolte ikke på disse tidligere observasjonene. Tidligere skulle astronomiske teorier bygge på både gamle og nye observasjoner, med Brahe kom et brudd med dette.

Han var også den første i moderne tid som utførte systematiske observasjoner. Han skrev observasjonene ned og samlet slik store mengder rådata. Han akkumulerte dermed en skatt av kunnskap som la grunnlaget for moderne astronomi.

Hans observasjoner resulterte i en stor stjernekatalog, den første som var uavhengig av Ptolemaios. Målingene av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for den tyske astronomen og matematikeren [[Johannes Kepler]] (1571–1630), som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («[[Keplers lover]]»).

[[Fil:Tychonian system.svg|thumb|Brahes geoheliosentriske modell, et verdensbilde som var både jordsentrert ([[geosentrisk]]) og solsentrert ([[heliosentrisk]]).]]
[[File:Naboth Capella.JPG|thumb|Brahe var ikke førstemann ut med en geo-heliosentrisk modell; her [[Valentin Naboth]]s tegning (1573) av [[Martianus Capella]]s astronomske modell fra 400-tallet.]]
=== Geoheliosentrisk verdensbilde ===
Selv om Brahe ofte blir husket for sine svært gode data, var han også en av de store [[Kosmologi|kosmologene]] mellom [[Nikolaus Kopernikus]] og [[Isaac_Newton]]. Brahe mente at både Ptolemaios ekvant og Kopernikus' bevegelige jord var absurd, han foreslo derfor en modell som både var jordsentrert ([[geosentrisme|geosentrisk]]) og solsentrert ([[heliosentrisme|heliosentrisk]]). Denne modellen kombinerte Kopernikus' elegante løsninger med at selv ikke Brahe med sine rekordnøyaktige målinger kunne måle noen [[parallakse]]bevegelse for [[fiksstjerne]]ne. Dermed fantes det absolutt ingen beviser for jordas bevegelse gjennom verdensrommet. Det var ikke før i 1838 at [[Friedrich Bessel]] observerte slike bevegelser.<ref>Parallaksebevegelsen for den nærmeste stjernen, Proxima Centauri, er ca. 1/100 av hva Brahe var i stand til å måle.</ref>

Brahe mente også at Kopernikus' løsning ville føre til et urimelig stort univers, og dermed også at stjernene ville være urimelig store. Brahe målte fiksstjernenes diameter å tilsvare opp til 2 bueminutter (1/30 grad), mens astronomer i dag vet at stjernene for oss ser mye større ut enn de egentlig er pga. lysbrytning  i atmosfæren, og at de egentlig har så å si ingen utstrekning på himmelen.<ref>Se Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening: [http://www.nvg.org/org/taf/web/arkiv/artikler/fysikk/blinking/blinking.htm «Hvorfor blinker stjerner»]</ref>

For mange astronomer på 1500-tallet og et stykke inn på 1600-tallet representerte Brahes geoheliosentriske modell det beste fra to verdener. Først med [[Johannes Kepler]] kom en matematiker som var dyktig nok til beskrive en modell som var mer elegant og som også gav enda mer nøyaktige forutsigelser.

[[Fil:Prague Praha 2014 Holmstad Huset til Tycho Brahe - House of Tycho Brahe on Hradcany Novy Svet.jpg|miniatyr|Tycho Brahes hjem i [[Praha]] der Brahe ble keiserlig hoffastronom for [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike]] 1599.]]
[[Fil:Brahe kepler.jpg|miniatyr|Monument over Tycho Brahe og den tyske [[astronom]]en og matematikeren [[Johannes Kepler]] (1571–1630) i Praha. Brahes målinger av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for Kepler, som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («[[Keplers lover]]»).]]