Redigerer Tybjerg kirke (avsnitt)

== Kalkmalerier ==
[[Fil:Nordenskirker Tybjerg(53).jpg|thumb|left|Sankt Georg i skipets andre fag, nordveggen{{byline|Hideko Bondesen}}]]
[[Fil:Nordenskirker Tybjerg(46).jpg|thumb|left|Sankt Peter tar i mot utenfor himmelborgen{{byline|Hideko Bondesen}}]]
[[Fil:Nordenskirker Tybjerg(40).jpg|thumb|Helvetesgapet{{byline|Hideko Bondesen}}]]
[[Fil:Nordenskirker Tybjerg(41).jpg|thumb|Sjelene veies{{byline|Hideko Bondesen}}]]
I 1883 avdekket [[Jacob Kornerup]] [[kalkmaleri]]ene i koret og på korets vestvegg, kalkmaleriene dateres til ca. 1175. Korets kalkmalerier er så sterkt overmalt at man må kalle det en rekonstruksjon. Ved en nyrestaurering i 1979 valgte man å oppmale Kornerups rekonstruksjon som gir et inntrykk av farvene i 1200-tallets kirke. 

På korets vestvegg sees [[Kain og Abel]]s offer rundt korbuen. På nordveggen sees apostler rundt vinduet og bebudelsen mot vest, [[Jomfru Maria|Maria]] har koneklede og er barbent. I korbuens topp sees Gudslammet, i vangene ses kronede kvinner.

Kalkmaleriene i skipets hvelv ble avdekket og restaurert i 1938. De er datert til ca. 1434 og tillegges Højelseverkstedet. I skipets første fag sees en [[Majestas Domini|Dommedagsmajestas]] i østkappen. Kristus sitter tronende med sår, i tekstbåndet står det mot nord:«VENITE BENEDICTI FILI PATRIS MEI PRECIPITE REGNUM ETERNUM» (:Kom I velsignede, min faders barn, I skal arve det evige rike). Mot syd sier teksten:«ITE MALEDICTI IN IGNUEM ETERNUM» (Gå I forbannede, til den evige ild). 

Kristus flankeres av Maria og Johannes, i Johannes` tekstbånd står det: «PATER DOMINI PATER POPULUM TUUM» (Fader, Herre Fader, (se) ditt folk). Under Kristus sees to basunblåsende engler i medaljong og døde som står opp av gravene. På tekstbåndet ved basunenglene står: «Stå op I døde, kom til doms.» Et annet tekstbånd sier «Alle de synder, som forbandede mænd har gjort ... bliver da så åbenbarlig for al himmerig og jorderig, at hver mand ser andens ondskab.» Ormer graver i likene. De som har gnagd på de døde kravler opp på kistene. En halshugget røver kravler opp av kisten med hodet på en stake; han er dømt til evig pinsel i helvete. De døde ifører seg hud og hår. 

I sydkappen sees helvete. En djevel rir på en mann, to kvinner bringes til helvete av et flyvende uhyre med rovdyrgap og hjortetakker, en djevel med vinger blåser i et horn. De fortapte drives ned i det brennende helvetesgapet med kjøttkroker.

I vestkappen fremstilles [[Erkeengelen Mikael|Mikael sjeleveier]] og Laurentius med kalk. Mikael og en djevel kjemper om sjelen som ser bedende opp på Mikael. Sjelens gjerninger ligger i den ene vektskålen som en slags egg, djevler prøver å tynge vektskålen ned. Ofte hjelper Mikael sjeleveier med en finger, men her er det Laurentius som kommer sjelen til hjelp. Han legger en tung gjenstand i den andre vektskålen, som tynges ned. Denne gjenstanden ligner en kalk. 

I [[Legenda Aurea]] fortelles legenden om den tyske keiseren [[Henrik II av Det tysk-romerske rike|Henrik II]] som døde med store synder på sin samvittighet. Djevelen var sikker på han ville få sjelen hans ved sjeleveiingen, men Laurentius trådte frem og la en alterkalk i vektskålen fordi keiseren hadde skjenket en kalk til en Laurentius-kirke. Denne fremstillingen i Tybjerg kirke er neppe en skildring av Henrik II, men motivet kan være inspirert av historien i Legenda Aurea. Sjeleveiingen er ikke sentral i den kristne religion, men er en etterlevning fra egyptiske religioner. For datidens teologer har det nok heller ikke vært sentralt, men for det jevne menneske har vekten vært forståelig. 

I nordkappen sees himmelborgen, ved porten står [[Apostelen Peter|Peter]] og lukker de salige inn i [[paradis]]et.

I skipets andre fag sees en Skapelsesmajestas i østkappen. Gud sitter tronende i en regnbuemandorla, rundt ham sees himmellegemer. Mandorlaen flankeres av englekor. Til høyre sees landdyrene og trær, til venstre fugler og fisk samt [[Lucifer]] og andre troløse, som styrtes ned i helvetesgapet. 

Ved nordvinduet sees et fragment av [[Georg ridderen|Sankt Georg]] og dragen fra ca. 1550, Sankt Georg har ikke lanse men sverd. Bildet ble avdekket i 1938 av Egmont Lind og står nesten urestaurert. I tårnrummet er det fragmenter av et skip fra ca. 1550.