Redigerer Tuvalu (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:Tuvalu Funafuti atoll beach.jpg|høyre|mini|Strand på atollen [[Funafuti]] {{Byline|Stefan Lins}}]]
Tuvalu består av ni [[atoll]]er i [[Polynesia]] i den sørvestlige delen av [[Stillehavet]], omtrent midtveis mellom [[Australia]] og [[Hawaii]]. Tre av dem er [[koralløy]]er, mens de seks øvrige er virkelige atoller som hver utgjøres av flere mindre [[Holme (geografi)|holmer]]. Alle de seks virkelige atollene har åpne laguner i midten, mens to av øyene har landlåste laguner.<ref name="CIA">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tv.html Tuvalu] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tv.html |date=20160701194651 }} i CIA World Factbook</ref> Hele nasjonen befinner seg vest for [[datolinja]]. 180°-meridianen skjærer gjennom de østlige delene av landet. De nærmeste nabostatene er [[Salomonøyene]] i vest, [[Tokelau]] (som tilhører [[Ny-Zealand]]) og [[Kiribati]] i nord, og [[Fiji]] i sør.

[[Fil:Nui atoll.jpg|venstre|mini|Satellittbilde av [[Nui]], en av Tuvalus atoller, foto fra [[NASA]]]]
[[Fil:Northern Funafuti.jpg|venstre|mini|Vei på den smale landstripa mellom havet (til venstre) og lagunen (til høyre) nord på atollen Funafuti]]
Tuvalu har et samla landareal på 26 km², og er dermed verdens fjerde minste selvstendige land (etter [[Vatikanstaten]], [[Monaco]] og [[Nauru]]).<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2147.html Field listing: Area] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2147.html |date=20140131115000 }} i CIA World Factbook</ref> Atollene er spredt over et havområde på om lag 1,3 millioner km².<ref name="SNL" /> Avstanden mellom atollene [[Nanumea]] i nordvest og [[Niulakita]] i sørøst er på 676 km.<ref name="MAEC">Ministerio de Asuntos Exteriores y de Cooperación de España (2007). «[https://web.archive.org/web/20111105211407/http://www.maec.es/SiteCollectionDocuments/Monografias/Tuvalu.pdf Tuvalu]».</ref><ref name="Lewis">{{Cite journal|url=http://www.springerlink.com/content/7661437042415227/|title=Sea level rise: Some implications for Tuvalu|journal=The Environmentalist|first=James|last=Lewis|volume=9|issue=4|date=desember 1989|doi=10.1007/BF02241827|pages=269–275|accessdate=2012-03-17|archivedate=2017-07-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170714050746/https://link.springer.com/article/10.1007%2FBF02241827}}</ref> Atollene er svært lave; Tuvalus høyeste punkt, som befinner seg på Niulakita, er på rundt 4,5 meter over havet.<ref name="Lewis" /><ref name="CIA" /> Bare noen av atollene har passasjer mellom korallreva, og det er få naturlige havner.<ref name="SNL natur">[http://snl.no/Tuvalu/natur Tuvalu – natur] i [[Store norske leksikon]]</ref>

Landområdene er fattige fra naturens side, og jordsmonnet er skrint og kan knapt brukes til jordbruk.<ref name="SNL natur" /> Det er ingen elver, og [[grunnvann]]et er ikke drikkbart. Det meste av drikkevannsbehovet dekkes av oppsamla regnvann som destilleres.<ref name="CIA" />

=== Flora og fauna ===
Tuvalus vegetasjon består hovedsakelig av [[kokospalme]]r og [[skruepalmer]].<ref name="SNL planterdyr">[http://snl.no/Tuvalu/plante-_og_dyreliv Tuvalu – Plante- og dyreliv] i [[Store norske leksikon]]</ref> En tredjedel av landarealet er dekka av skog.<ref name="UNdata">[http://data.un.org/CountryProfile.aspx?crName=Tuvalu UNdata – Tuvalu]</ref> Det eneste landlevende [[pattedyr]]et som forekommer naturlig på Tuvalu er [[polynesiarotte]], mens det lever [[knølhval]] og [[delfiner]] i havområdene.<ref name="SNL planterdyr" /> Landet har flere [[krypdyr]]arter, deriblant [[gekkoer]], [[skinker]], [[havskilpadder]] og flere arter giftige [[havslanger]]. Det er observert 40 fuglearter i landet, hvorav ni sjøfugler og fire landfugler hekker på øyene.<ref name="SNL planterdyr" /> I tillegg kommer enkelte [[vadefugler]] på trekk. De vanligste landfuglene er [[knollkeiserdue]] og [[langhalekoel]], mens [[rødfotsule]], [[småtropikfugl]], [[terner]] og [[noddyer]] er blant de vanligste sjøfuglene.

=== Klima ===
Tuvalus klima er fuktig og ekvatorialt. Middeltemperaturen på [[Funafuti]] ligger på 28,9 °C i januar og 27,2 °C i juli, og middelnedbørsmengden er 4000 mm i året.<ref name="SNL natur" /> Været fra november til mars preges av vestlig [[kuling]] og kraftig regn.<ref name="CIA" /> Den mest regnfulle måneden er januar, med 400–500 mm nedbør.<ref name="SNL natur" /> Resten av året modereres klimaet av østlige vinder, med juli–august som de tørreste månedene.<ref name="SNL natur" /> Alvorlige tropiske stormer er sjeldne på Tuvalu, men landet ble ramma av tre [[syklon]]er i 1997<ref name="CIA" /> og en i 2015.

=== Miljøproblemer ===
[[Fil:Tuvalu - Funafuti - Dump.jpg|høyre|mini|Den sterke befolkningsveksten har ført til flere miljøproblemer på Tuvalu, blant annet forurensing, slik som ved denne søppeldynga på Funafuti.]]
På grunn av sitt lave og flate landskap er Tuvalu svært utsatt for den forespeila stigninga av havnivået som forårsakes av [[global oppvarming]].<ref name="Patel">{{Cite journal|author=Patel, S. S. |year=2006 |url=http://www.scidev.net/pdffiles/nature/tuvalu.pdf |title=A sinking feeling |journal=Nature |volume=440 |pages=734–736 |doi=10.1038/440734a |issue=7085 |pmid=16598226 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060411215225/http://www.scidev.net/pdffiles/nature/tuvalu.pdf |archivedate=2006-04-11 |url-status=dead }}</ref><ref name="staff.acecrc.org.au">Hunter, J. A. 2002. [http://staff.acecrc.org.au/~johunter/tuvalu.pdf Note on Relative Sea Level Change at Funafuti, Tuvalu]  {{Wayback|url=http://staff.acecrc.org.au/~johunter/tuvalu.pdf |date=20111007232502 }}. Retrieved 13 May 2006.</ref> Problemet gjør seg spesielt gjeldende under «king tide», et ekstremt høyvann som forekommer hver seinsommer, og forsterkes ytterligere av fenomenet [[La Niña]].<ref name="BBC">{{Cite news|title=Tuvalu struggles to hold back tide|date=22. januar 2008|publisher=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7203313.stm|accessdate=17. mars 2012|first=David|last=Shukman}}</ref> Den stadig høyere vannstanden fører til at bølgene slår lengre innover på land enn tidligere og forårsaker oversvømmelser som truer både avlingene, bygningene og infrastrukturen på øyene.<ref name="BBC" /> Beregninger antyder at landet kan bli ubeboelig allerede i 2060.<ref name="Krales">{{Cite web| first= Amelia Holowaty|last=Krales|url= http://green.blogs.nytimes.com/2011/10/18/as-danger-laps-at-its-shores-tuvalu-pleads-for-action/|title=As Danger Laps at Its Shores, Tuvalu Pleads for Action| date = 18. oktober 2011|publisher= The New York Times – Green: A Blog about Energy and the Environment|accessdate= 17. mars 2012}}</ref> En australsk forskningsrapport fra 2011 konkluderer med at vannstanden ved Tuvalu har steget med 5 mm hvert år siden 1993.<ref name="CCP2ch15">{{Cite book|title= Climate Change in the Pacific: Volume 2: Country Reports|year= 2011|publisher= Pacific Climate Change Science Program|location= Australia Government|chapter= Ch.15 Tuvalu|chapterurl= http://www.cawcr.gov.au/projects/PCCSP/Nov/Vol2_Ch15_Tuvalu.pdf|url-status=dead|archiveurl= https://web.archive.org/web/20120319185615/http://www.cawcr.gov.au/projects/PCCSP/Nov/Vol2_Ch15_Tuvalu.pdf|archivedate= 2012-03-19}}</ref>

Den økende havtemperaturen, sammen med en økende mengde [[karbondioksid]] i havet, har også skada korallreva i Tuvalu.<ref name="RevLT">{{Cite web | last = Lusama | first = Tafue | title = Tuvalu plight must be heard by UNFCC | publisher = The Drum – Australian Broadcasting Corporation | date = 29. november 2011 | url = http://www.abc.net.au/unleashed/3701422.html | accessdate = 18. mars 2012 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20120403164107/http://www.abc.net.au/unleashed/3701422.html | url-status = dead }}</ref> Befolkningsveksten i landet truer fiskebestanden i området,<ref name="RevLT" /> og har også ført til økende forurensing.<ref>{{Cite news| url=http://www.guardian.co.uk/global-development/poverty-matters/2011/mar/04/tuvalu-sustainable-way-of-life-disappears | location=London | work=The Guardian | first1=Florent | last1=Baarsch | title=Warming oceans and human waste hit Tuvalu's sustainable way of life | date=4. mars 2011}}</ref> Funafutis østlige kystlinje ble modifisert under bygginga av [[Funafuti internasjonale lufthavn]] på 1940-tallet, og det arbeides fremdeles med å stabilisere den.<ref>{{Cite web |first=Ralf |last=Carter |title=Wind and Sea Analysis – Funafuti Lagoon, Tuvalu |date=4. juli 1986 |url=http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |publisher=South Pacific Regional Environmental Programme and UNDP Project RAS/81/102 (Technical. Report No. 58 of PE/TU.3) |accessdate=18. mars 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120118202311/http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |archivedate=2012-01-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120118202311/http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |arkivdato=2012-01-18 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-18 |arkiv-dato=2012-01-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120118202311/http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |url-status=yes }}</ref>