Redigerer
Turammåling
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Apparatur og måleprinsipp == For å gjøre Turammålinger benyttes en sender og en mottaker. Senderen er en motorgenerator som sender ut vekselstrøm i en kabelsløyfe eller en jordet kabel som legges langs [[strøk]]et i måleområdet. Frekvensen på denne strømmen kan variere. NGUs apparatur, som de fleste Turammålinger i Norge er gjort med, benyttet 500 Hz, men det finnes også flerfrekvens Turamutrustning, f.eks. med 5 frekvenser fra 25–2025 Hz. Mottakeren ved Turammålinger måler styrken av det elektromagnetiske feltet ved hjelp av en spole hvor det [[induksjon|induseres]] en spenning når feltlinjene skjærer gjennom spolen. Spolen, eller vanligvis to spoler, flyttes langs profiler vinkelrett ut fra kabelen. Avlesning blir gjort med en målepunktavstand på 25–50 m. Mer detaljerte målinger krever kortere målepunktavstand. Den induserte spenningen i en leder er faseforskjøvet i forhold til primærfeltet. Derfor måles både reell- og imaginærkomponent av totalfeltet. Fasedifferansen kan også måles (Elfast). Måleprinsippet for Turammålinger er at primærfeltet fra kabelen induserer et sekundærfelt i den ledende platen. Dette feltet er motsatt rettet primærfeltet. Dette fører til at det målte totalfeltet forsterkes på den ene siden av lederen (nærmest kabelen) og svekkes på den andre i forhold til primærfeltet. Den målte totalfeltkurven normaliseres mot et teoretisk beregnet primærfelt som er avhengig kabelens lengde, avstand fra kabelen og strømstyrken. Ved å tolke feltkuvens form kan en beregne dypet til lederen (malmen) og angi fallretning. Styrken på feltet sier noe om ledningsevnen i lederen. Resultatene fra Turammålinger presenteres som tolkningskart over måleområdet. Alle ledere er plottet inn på kartet med angitt styrke, dyp og fallretning dersom det er mulig å bestemme. Turam er en av de beste metodene til å detektere dype ledere. Målingene foregår i frekvensdomene og jo lavere frekvens man bruker jo større blir dybderekkevidden. Under gode måleforhold kan en påvise malmer ned til 500 m dyp. Til dypmalmleting egner konduktiv (jordet kabel) energisering seg best. Turammålinger benyttes ikke i lenger Norge i dag. De siste målinger i NGUs regi ble gjort i 1986 og utrustningen er i dag ikke operativ.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon