Redigerer Tunnelboremaskin (avsnitt)

== Historie ==
<div style="float: right; clear: right;">
[[Fil:TBM S-210 Alptransit Faido East.jpg|miniatyr|Fronten på en tunnelboremaskin brukt i [[Gotthard-basistunnelen]] i [[Sveits]]]]
[[Fil:Tunnel_Boring_Machine_(Yucca_Mt).jpg|miniatyr|En tunnelboremaskin som ble brukt i Yucca Mountain til anlegg av et depot for kjernefysisk avfall]]
[[Fil:Hamburg.Trude.wmt.jpg|miniatyr|Skjærehode brukt til den nye tunnelen under Elben.]]
[[Fil:Tunnelier_mp3h8086.jpg|miniatyr|Bilde av en modell av TBM brukt på [[Gotthard-basistunnelen]].]]</div>

Den første vellykkede innvendige kledningen av tunneler ble utviklet av [[Marc Isambard Brunel]] under graving av [[Themsentunnelen]] i 1825. Dette var imiidlertid bare oppfinnelsen av et skjold-konsept, og innebar ikke bygging av en komplett tunnelboremaskin. Graving måtte fortsatt gjøres for hånd som var den daværende standard utgravingsmetode.{{Sfn|Bagust|2006|p=65}}

Den første tunnelboremaskinen skal være Henri-Joseph Maus' «Mountain Slicer».{{Sfn|Drinker|1883|pp=[https://books.google.com/books?id=HxkxAAAAMAAJ&pg=PA191#v=onepage&q&f=false 191-194]}}{{Sfn|Bancroft|1908|p=58}}{{Sfn|West|1988}}{{Sfn|Maidl et al.|2008}}{{Sfn|Hemphill|2013}} bygget på oppdrag fra [[Karl Albert av Sardinia|Kongen av Sardinia]] i 1845 for å grave [[Frejustunnelen]] mellom Frankrike og Italia gjennom Alpene. Maus fikk den bygget i 1846 i en våpenfabrikk i nærheten av [[Torino]]. Den bestod av mer enn 100 [[Slagverkinstrument|roterende skiver]] montert i front av en lokomotiv-stor maskin. [[Revolusjonene i 1848]] påvirket finansieringen, og tunnelen ble ikke ferdig før ti år senere ved å bruke mindre nyskapende og billigere metoder som trykkluftbor.<ref name="Ref_">[http://www.mindfully.org/Technology/2004/Underground-Boring-Machines1sep04.htm Hapgood, Fred, "The Underground Cutting Edge: The innovators who made digging tunnels high-tech",''Invention & Technology'' Vol.20, #2, Fall 2004] {{Wayback|url=http://www.mindfully.org/Technology/2004/Underground-Boring-Machines1sep04.htm |date=20050315045158 }}</ref>

I USA ble den første tunnelbormaskin bygget og brukt i 1853 under byggingen av [[Hoosac Tunnel]].{{Sfn|Maidl et al.|2008|p=1}} Den var laget av støpejern og  kjent som «Wilsons patenterte stein-skjæremaskin», etter oppfinneren, Charles Wilson.<ref>{{Kilde www|etternavn=Smith|fornavn=Gary|tittel=FINDING AID FOR THE HOOSAC TUNNEL COLLECTION at the NORTH ADAMS PUBLIC LIBRARY|url=http://www.naplibrary.com/HTHistoricNotes.html|verk=Hooac Tunnel Historical Notes|utgiver=North Adams Public Library|besøksdato=14. juli 2011 |url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130121141657/http://www.naplibrary.com/HTHistoricNotes.html|arkivdato=2013-01-21}}</ref> Det ble boret 10 meter inn i fjellet før den brøt sammen. (Tunnelen ble til slutt bygget mer enn 20 år senere, og i likhet med Fréjus jernbane-tunnel ved å bruke mindre ambisiøse metoder.<ref>{{Kilde www|etternavn=Howes|fornavn=M|url=http://www.hoosactunnel.net/historytimeline.php|tittel=Hoosac Tunnel History - Abridged Timeline|besøksdato=14. juli 2011|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110521001435/http://hoosactunnel.net/historytimeline.php|arkivdato=2011-05-21|url-status=død}}</ref>) Wilsons maskin liknet på moderne TBMer i den forstand at det var montert skjæreskiver, lik de som brukes i en [[harv|skålharv]] som var festet til det roterende hodet på maskinen.{{Sfn|Bancroft|1908|p=65}}<ref>Charles Wilson, "Dressing stone," <span>[//www.google.com/patents/US5012 U.S. Patent 5,012]</span>
<span></span> (issued: March 13, 1847).</ref><ref>Charles Wilson, "Machine for tunneling rocks, etc.," <span>[//www.google.com/patents/US14483 U.S. Patent 14,483]</span><span></span> (issued: March 18, 1856).</ref> I motsetning til den tradisjonelle metoden med meisling eller boring og sprengning, var 
dette en ny metode for å fjerne stein ved hjelp av enkle metallhjul og høyt trykk mot fjellet.

I 1853 tok Ebenezer Talbot fra USA patent på en TBM som ble kalt Wilsons kutteplater. De var montert på roterende armer, som i sin tur var montert på en roterende plate.<ref>Ebenezer Talbot, "Machine for tunnelling or boring rock," <span>[//www.google.com/patents/US9774 U.S. Patent 9,774]</span><span></span> (issued:  June 7, 1853).</ref> I 1870-årene bygget  John D. Brunton i England en maskin med skjæreplater som var montert eksentrisk på 
roterende plater, som i sin tur ble montert eksentrisk på en roterende plate, slik at kutteplatene ville dekke over nesten alt fjell som skulle fjernes.{{Sfn|West|1988|pp=239-242}}<ref>John D. Brunton, "Improved machine for sinking shafts," [//www.google.com/patents/US80056 U.S. Patent 80,056] (issued:  July 21, 1868).</ref>

===Første maskin av betydning===
Den første TBM av betydning ble oppfunnet i 1863 og forbedret i 1875 av den britiske offiseren, major Fredrik Edward Blackett Beaumont (1833-1895). Beaumonts maskin ble ytterligere forbedret i 1880 av den britiske offiseren, major Thomas English (1843-1935).{{Sfn|West|1988|pp=243-247}}<ref>David William Brunton and John Allen Davis, ''Modern Tunneling: With Special Reference to Mine and Water-supply Tunnels'' (New York, New York:  John Wiley & Sons, 1914), [https://books.google.com/books?id=HZ9BAAAAIAAJ&pg=PA182#v=onepage&q&f=false p. 182.]</ref><ref>Frederick Edward Blackett Beaumont, U.K. Patent no. 1904</ref><ref>F.E.B. Beaumont, U.K. Patent no. 4,166 (issued:  Dec. 2, 1875).</ref><ref>Thomas English, U.K. Patent no.s 4,347 (issued:  October 25, 1880) and 5,317 (issued:  December 5, 1881); "Tunneling-machine," <span>[//www.google.com/patents/US307278 U.S. Patent 307,278]</span><span></span> (filed: June 4, 1884 ; issued: October 28, 1884).</ref> I 1875 godkjente den franske nasjonalforsamlingen bygging av en tunnel under [[Den engelske kanal]], og det britiske Parlamentet tillot en prøve for en britisk-bygget TBM som ble valgt for prosjektet. Skjærehodet på den engelske TBMen besto av et konisk bor bak det som var et par av motstående armer hvor det var montert skjæreplater. Fra juni 1882 til mars 1883 skar denne maskinen seg gjennom kritt i en lengde på 1&nbsp;840 m.{{Sfn|Hemphill|2013}} Men til tross for denne suksessen, ble kanalprosjektet oppgitt i 1883 etter at britiske militære fryktet tunnelen kunne brukes til å invadere England.{{Sfn|Hemphill|2013}}<ref>Terry Gourvish, ''The Official History of Britain and the Channel Tunnel'' (Abington, England: Routledge, 2006), Chapter 1, § 2: The commercial possibilities:  Lord Richard Grosvenor, Sir Edward Watkin and the 'Manchester to Paris Railroad'.</ref> Likevel, i 1883 ble denne TBMen ble brukt til å bygge en ventilasjonstunnel — 2,1 m i diameter og 6&nbsp;750 meter lang til Liverpool Birkenhead, England, gjennom sandstein under [[Mersey]]elven.{{Sfn|West|1988|p=248}}

I løpet av slutten av det 19. og tidlig i det 20. århundre, fortsatte oppfinnere å tegne, bygge og teste TBMer etter behovet for tunneler for jernbane, T-baner, kloakk, vannforsyning, etc. TBM med roterende matriser eller hammere ble patentert.{{Tr}} TBMer som lignet gigantiske hullsager ble foreslått.{{Tr}} Andre TBMer besto av en trommel med metall-pigger på overflaten, en roterende rund plate dekket med tenner eller roterende belter dekket med metalltenner.{{Tr}} Men alle disse TBMene viste seg for dyre, tungvinte, og ute av stand til å grave i hardt fjell; interessen for TBM dalte. Likevel fortsatte utviklingen av TBM og de ble brukt i [[pottaske]]- og [[kull]]gruver, der fjellet var mykere.