Redigerer Tuft stavkirke (avsnitt)

=== Kirkestedet ===
Tuft stavkirke dateres gjerne til rundt år 1200,<ref name="Dietrichson (1892)"/><ref name="Gran (1913)"/> med bakgrunn i de to bevarte portalene som finnes ved [[Oldsaksamlingen]]. ''Torir Paalsson'' nevnes som prest på Tuft i Sandsvær (''«.. . [Þhorer] Paalsson præstar a Tuft»'') i det middelalderdiplom datert [[8. mars]] [[1366]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] III:349),<ref name="DN III:349"/> altså like etter [[svartedauden]], og dessuten som både ''Tufta kirkia'' og ''Tupt kirke'' i [[biskop Eysteins jordebok]] for årene 1398–1401,<ref name="Aslaksson (1958)"/> så det knytter seg usikkerhet til om kirken ble lagt øde etter svartedauden, slik det ble hevdet på slutten av 1700-tallet.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/>

Det ble gjort flere forsøk på å nedlegge kirkesognet etter [[reformasjonen i Norge]]. I 1624 forekommer en brevveksling mellom kongen på den ene siden og biskopen og stattholderen på den andre, der kongen den 4. august skriver: «''... Thurfft Annex, liggendes under Sandshverv Hovedkirke, bekvemmeligen kan afskaffes og Bønderne en af de andre tvende forne Sandshverv Hovedkirkes Annexer at kunde underlægges; thi beder vi eder og ville, at I det saaledes forordner, at forne Thurfft Annex afskaffes og de 9 Bønder, som hertildags til forne Annex ligget haver, heretter under Commenes Annex maa lægges . . .''».<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

I [[1629]] ble [[klokke (for å lage lyd)|kirkeklokkene]] i Tuft overført til [[Komnes stavkirke|Komnes kirke]], og [[døpefont]]en gikk samme vei. Tuft kirke ble lagt øde og ble liggende ubrukt i 12 år. Den [[30. april]] [[1636]] beordret imidlertid [[biskop]]en at Tuft kirke skulle gjenoppta sine tjenester og heretter holde åtte [[gudstjeneste]]r årlig, trolig etter protester fra menigheten. I 1639 fikk derfor Komnes ny døpefont, siden den som hadde blitt overført dit fra Tuft måtte tilbakeføres. Protester ble det også ved nedleggingsforslag i 1770-årene og på 1800-tallet. 

Alle de fire kirkene i [[Sandsvær prestegjeld]] ble solgt under en offentlig auksjonen den [[7. juli]] [[1723]]. Kjøperne var et selskap bestående av [[sogneprest]] ''Baltzar Brock'', [[sersjant]] ''Hans Pedersen Lindum'' og [[prokurør|overprokurør]] ''Knut Boesen'' fra [[Bragernes]]. Den [[12. november]] [[1801]] havnet imidlertid kirken i [[lensmann]] Wessels eie, for 100 [[riksdaler]]. Wessel døde i [[1825]] og skiftet etter ham var ferdig i [[1830]]. Kirken ble hadde blitt taksert til 80 [[speciedaler]], og den ble solgt tilbake til menigheten den [[15. august]] [[1832]] for takstsummen.<ref name="Gran (1913)"/>