Redigerer Tuamotusnipe (avsnitt)

== Biologi ==
Tuamotusnipe er en liten vadefugl som måler cirka {{nowrap|15–17 cm}} og veier omkring {{nowrap|32–44 g}}. Vingene er ganske avrundet i flukt. Nebbet er tynt, kort og rett og øynene mørke. [[Fjærdrakt]]en har spettet mørk brun overside med lysere spettet (gradvis avtagende) hals, bryst og underside. Fra nebbroten renner det ei lysere stripe i bue over øynene. De undere ekstremitetene er blekgule til nærmest gråaktige og relativt korte.<ref name="Van Gils, Wiersma, Boesman & Kirwan (2019)"/>

[[Habitat]]et består av små [[atoll]]er, [[lagune|strandlaguner]], [[strandsone|kyststrandsoner]] og områder med grus og småstein, inkludert kortvokst [[kratt]]vegetasjon og åpen [[skog]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Boesman & Kirwan (2019)"/> Lite er kjent om hva arten eter, men flere ulike [[insekter]] (hovedsakelig), minst fire arter [[maur]], [[dvergsikader]] og en [[Stikkevepser|veps]] ble funnet i magen på et eksemplar.<ref name="Van Gils, Wiersma, Boesman & Kirwan (2019)"/>

Man vet også svært lite om [[reproduksjon]]en. Trolig er [[hekking|hekkesesongen]] lang; på en øy foregikk hekkingen i [[august]], mens den på en annen tok til i [[mai]]. Parene er [[monogami|monogame]] og forsvarer et bittelite [[territorium]] (faktisk det miste av alle kjente vadefugler). Redet bygges av biter av [[skjell]], [[korall]]er, [[planter|plantemateriale]] og rester av vrakgods, ofte på sandgrunn i strandsonen. Et observert rede inneholdt to egg, men lite annet er kjent om artens [[atferd]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Boesman & Kirwan (2019)"/>

Arten hekker på de fem litt avsidesliggende øyene [[Tenararo]], [[Morane]], [[Reitoru]], [[Tahanea]] og [[Raraka]].<ref name="BirdLife International (2019)"/> Totalbestanden ble i 2003 estimert til cirka {{nowrap|1 300}} individer, hvorav cirka 900 i forplantningsdyktig alder.<ref name="BirdLife International (2019)"/> [[Svartrotte]]r (''Rattus rattus'') og [[tamkatt]]er (''Felis silvestris catus'') har utgjort og utgjør fortsatt den største trusselen for artens framtid.<ref name="BirdLife International (2019)"/> Det foreligger planer om å [[kolonisering|re-kolonisere]] arten på øyene [[Vahanga]] og [[Tenarunga]] (fra Tenararo) og å re-introdusere den på øya [[Temoe]].<ref name="BirdLife International (2019)"/>