Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

=== Bakgrunn og oppvekst ===
''Se også [[#Stamtre|Gulbranssens stamtre]] for detaljert oversikt.''

[[Fil:Gulbranssens foreldre.jpg|mini|Trygve Gulbranssens foreldre før den økonomiske knekken; Alette Gulbrandsen til venstre og Christen Gulbrandsen i midten.]]
Trygve Gulbranssen ble født i Molstadgården i [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]], [[Vålerenga]] i [[Oslo|Kristiania]] den 15. juni 1894. Hans foreldre var Christen Gulbrandsen (1863–1943) og Alette Gulbrandsen, opprinnelig Alette Antonsdatter Dahl (1863–1941). Han hadde to eldre brødre, Birger og Alfred, og tre yngre søstre, Camilla, Ragnhild Margrethe og Tora Elvira. 

Faren Christen var sønn av bonde og snekkermester Johan Gulbrandsen (1826–1871) og Petrine Pedersdatter Nøklebye (1828–1909), som begge hadde opphav i bondeslekter fra [[Trøgstad]] i [[Østfold]]. 
Moren Alette fikk sin oppvekst på gården Vestre Dahl i Skogbygda i [[Frogn]]. Hun var datter av bonde og frakteskipper Johan Anton Jørgensen Strandengen (død 1899) og Bolette Olsdatter, født Skau. Gjennom morsslekten fikk Gulbranssen tilknytning til bygdene i [[Follo]]. 

Christen Gulbrandsen, som var snekkermester og byggmester, livnærte familien og gjorde gode penger på å kjøpe bygårder, pusse dem opp, for så å selge dem videre. Boligmangel førte til stigende priser i Kristiania, men i 1899 sprakk boligboblen i det som siden har blitt kjent som [[Kristianiakrakket]]. Gulbrandsen hadde forsøkt å spre risikoen gjennom å sette formuen sin i flere banker og gjennom å kjøpe gården Solberg i Trøgstad, dette hjalp likevel ikke mye, da bank etter bank gikk overende. Med nesten ingen nye byggeprosjekter og tap av all eiendom og oppsparte penger, ble dette et hardt slag for ham. Siden forsøkte han seg som [[eiendomsmegler]], men kom aldri over den plutselige skiftningen i livet.

Familien gikk raskt fra å være nokså velstående til å ha nok med å få endene til å møtes. Paradoksalt nok skiftet de til stadig «finere» adresser ettersom økonomien ble dårligere, noe som antageligvis kom av at de flyttet med noen av farens forskjellige innredningsprosjekter.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 27&ndash;28 Her nevnes det at familien bodde i det «vanlige» området ovenfor Rikshospitalet før nedgangstidene, mens de flyttet til blant annet [[Frognerveien]] og [[Thomas Heftyes gate]] etter at økonomien hadde blitt dårligere.</ref> Med bakgrunn i farens geskjeft ble det altså mange flyttinger, noe som førte til at Gulbranssen ble ensom og mistet kontakt med kameratene. Han skriver selv: {{Sitat|
Flyttinger til andre bydeler - tap av skolekamerater, den store ensomhet nettopp da vennskap er viktigst.|Gulbranssens personlige notater.<ref name="Hoel28" />}} [[Fil:Gulbranssens bestefars gård.jpg|mini|Gulbranssens bestefars gård i Vestre Dahl i Frogn.]]
Dette notatet og mange andre notater om barndommen ble skrevet av Gulbranssen med tanke på en bok om den harde oppveksten og om Kristiania-miljøet rundt 1900. Disse planene kom aldri lenger enn til tankestadiet.<ref name="Hoel28" />

I 1901 døde Gulbranssens  to år gamle søster, Ragnhild Margrethe, av [[dysenteri]] hun hadde fått gjennom infisert brønnvann. 

Da morfarens gård Dahl ble solgt i 1906, kom det ene faste punktet i Gulbranssens ellers uforutsigbare byliv ut av slekten. Dette var noe som både Gulbranssen og de andre barna tok svært tungt. Interessen for det østlandske bondelivet var altså til stede allerede fra tidlig alder. Men det var da han kom over bønneboken ''D. Jens Dinnysøn Jersins Tvende Opbyggelige Skrifter'', under en av familiens mange flyttinger, at han virkelig fikk interessen for gamle slekter, og de første tankene rundt innholdet i de senere bøkene kom. Bønneboken, som hadde vært i tippoldefaren Ole Christophersen Biørnebecks eie, fikk ham til å spørre sin mor om opphavet, og det moren – som var en flink forteller – hadde å berette ble flittig notert av den unge Gulbranssen, og skulle senere gi inspirasjon til mange av historiene i bøkene hans.