Redigerer Trondheim folkebibliotek (avsnitt)

== Virksomhet ==
I 2018 hadde Trondheim folkebibliotek totalt 1 077 403 utlån og 48,4 årsverk. Biblioteket er dermed landets tredje største folkebibliotek, bare [[Deichman bibliotek]] i Oslo og [[Bergen Offentlige Bibliotek]] er større.<ref>{{Kilde www|url=https://kunnskapsbase.bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/|tittel=Statistikk for folkebibliotek|besøksdato=2019-06-26|språk=nb-NO|verk=Bibliotekutvikling.no|arkiv-dato=2019-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190626075357/https://kunnskapsbase.bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/|url-status=død}}</ref>

Da den nye folkebibliotekloven ble vedtatt i 2013, var § 1, målsettingsparagrafen, betraktelig utvidet i forhold til den tidligere folke- og skolebibliotekloven. Kjerneoppgavene er fortsatt å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet, men i tillegg vektlegger loven bibliotekets rolle som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt: «[…] Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt […] ».<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108|tittel=Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) - Lovdata|besøksdato=2019-09-25|verk=lovdata.no}}</ref>[[Fil:Day of the dead in Trondheim.jpg|miniatyr|upright|Fra feiringen av [[De dødes dag]] i hovedbiblioteket i 2018. Damen t.h. er med i «Human Wikipedia»<ref>{{Kilde www|url=https://no.wikimedia.org/wiki/Wikistipend/Human_Wikipedia|tittel=Wikistipend/Human Wikipedia – Wikimedia Norge|besøksdato=2019-05-30|verk=no.wikimedia.org}}</ref>, som [[Frida Kahlo]].]]I løpet av et år er det mange arrangementer ved alle bibliotekets avdelinger, men de aller fleste foregår i hovedbiblioteket, organisert av biblioteket, av biblioteket i samarbeid med andre, eller av Litteraturhuset i Trondheim. På de 1 864 arrangementene i bibliotekets lokaler i 2018, var det 44 369 besøkende.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://biblioteket.trondheim.kommune.no/innhold/om-biblioteket/fakta-om-biblioteket/|tittel=Fakta om biblioteket - Trondheim folkebibliotek|besøksdato=2019-05-30|verk=biblioteket.trondheim.kommune.no}}</ref>

Utlånet i de ulike avdelingene begrenser seg ikke lenger til utlån av bøker og andre medier. I hovedbiblioteket og på Moholt bibliotek kan man for eksempel låne el-sykkel med lasteplan. På Moholt kan man i tillegg låne symaskin, og på hovedbiblioteket låner de ut ulike musikkinstrumenter. Om våren har hovedbiblioteket også en egen frøbank, der man kan «låne» frø til mer enn 20 ulike urter og grønnsaker. Når sesongen er omme, er tanken at man tar med frø fra planten tilbake til biblioteket, slik at andre kan bruke dem neste år. Flere av bydelsbibliotekene låner også ut verktøy som hammer, drill og stikksag.<ref>{{Kilde www|url=https://trd.by/aktuelt/2019/07/18/Sju-ting-du-kan-gj%C3%B8re-helt-gratis-i-Trondheim-19504155.ece|tittel=Sju ting du kan gjøre helt gratis i Trondheim|besøksdato=2019-09-30|dato=2019-07-18|fornavn=Line|etternavn=Pevik|språk=nb|verk=trdby.no}}</ref> 

=== Bydelsbibliotekene ===
I 2010 gikk biblioteket over fra å bruke begrepet filial til bydelsbibliotek, for å synliggjøre at disse bibliotekene var tilpasset bydelen de lå i. Dette skulle gjenspeiles både i samlingsoppbygging og arrangementer.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/kultur/2016/11/23/Dette-nye-biblioteket-retter-seg-spesielt-mot-%C2%ABtweenies%C2%BB-13829912.ece|tittel=Dette nye biblioteket retter seg spesielt mot «tweenies»|besøksdato=2019-05-25|forfattere=|dato=2016-11-23|fornavn=Kai|etternavn=Kristiansen|språk=nb|verk=adressa.no|forlag=|sitat=|kommentar=Eksempel på bydelsbibliotek, Kulturtribunen på Ranheim|arkiv-dato=2020-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201126123122/https://www.adressa.no/kultur/2016/11/23/Dette-nye-biblioteket-retter-seg-spesielt-mot-%C2%ABtweenies%C2%BB-13829912.ece|url-status=yes}}</ref> Bydelsbibliotekene (unntatt Klæbu bibliotek) er såkalt «meråpne bibliotek», der publikum har adgang flere timer utover vanlig åpningstid, mot å registrere seg og signere en kontrakt med biblioteket. Per 1.1.2020 har biblioteket sju bydelsbibliotek. Enkelte av bydelsbibliotekene består av flere tidligere filialer. Kun nyeste etablering og navn er med i listen nedenfor:<ref>{{Kilde www|url=https://biblioteket.trondheim.kommune.no/innhold/om-biblioteket/tilbud/merapent-bibliotek/|tittel=Meråpent bibliotek - Trondheim folkebibliotek|besøksdato=2019-05-25|verk=biblioteket.trondheim.kommune.no}}</ref>

* Byåsen bibliotek, etablert 2004. (Før 2004 var det en liten bibliotekfilial, Sverresborg, på Byåsen butikksenter og tidligere også bibliotekfilial i Selsbakk skole)
* Heimdal bibliotek, etablert 1965.
*Klæbu bibliotek, fra 1. januar 2020 bydelsbibliotek under Trondheim folkebibliotek, som følge av [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]]. (Før den tid folkebibliotek i Klæbu kommune)
*Kulturtribunen på Ranheim, etablert 2016. Kulturtribunen skiller seg fra de andre bydelsbibliotekene. Det ligger i tribuneanlegget på Ranheim, der også fritidsklubb for barn og unge er lokalisert. Kulturtribunen åpnet som et toårig prosjekt i oktober 2016, men prosjektleder Lene Romstad uttalte til ''Bok og bibliotek'' våren 2018 at kombinasjonen fritidsklubb og bibliotek hadde vist seg positiv for hele nærmiljøet, og at mye tydet på at kulturtribunen var kommet for å bli.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kulturtribune med bibliotek og fritidsklubb|publikasjon=Bok og bibliotek|url=|dato=8. februar 2018|forfattere=Vingelsgaard, Harald|via=|bind=|hefte=|sider=67–69|sitat=}}</ref>
* Moholt bibliotek, etablert 1989.
* Risvollan bibliotek, etablert 1974.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Risvollan filialbibliotek|publikasjon=Rislappen|url=http://www.risvollan-borettslag.no/aktuelt/|dato=1974|forfattere=|via=|bind=|hefte=5|sider=upaginert|sitat=}}</ref>
* Saupstad bibliotek, etablert 1977.

På flere av bydelsbibliotekene kan man, i tillegg til bøker, filmer og lignende, låne el-transportsykler og verktøy.

Biblioteket driver også et bibliotek ved [[Trondheim fengsel]], Tunga.

===«Trondheimsmodellen»===
{{Sitat|align=right|Som sjef for biblioteket er jeg opptatt av at Litteraturhuset må finne sin måte å jobbe på. Vi er jo på en måte storesøstra her, og det må jeg ta hensyn til.|biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård<ref>Holm (2018)</ref>}} 

Tidligere biblioteksjef Berit Skillingstad Nygård brukte begrepet «trondheimsmodellen» om organiseringen av samarbeidet mellom Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim. I det la hun at disse to institusjonene har et tett samarbeid og et effektivt sambruk av bibliotekets lokaler. Dette er en ordning som ikke finnes andre steder i landet.<ref name=":0">Holm (2018)</ref> Da litteraturhuset ble etablert i 2016, fikk de kun 62 m² til disposisjon. Lokalene ligger i samme kvartal som folkebibliotekets hovedbibliotek, det såkalte «Kulturkvartalet»<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/meninger/2018/10/19/Suksessen-i-S%C3%B8ndre-17713105.ece|tittel=Suksessen i Søndre|besøksdato=2019-05-27|dato=2018-10-19|fornavn=Kari|etternavn=Hovde|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-dato=2018-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181122193338/https://www.adressa.no/meninger/2018/10/19/Suksessen-i-S%C3%B8ndre-17713105.ece|url-status=yes}}</ref>, mellom [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] og [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] (der også [[Kunsthall Trondheim]] og [[Sellanraa Bok & Bar]] ligger). På det tidspunktet hadde hovedbiblioteket flere rom og arealer som ikke ble fullt utnyttet. Litteraturhuset og folkebiblioteket inngikk derfor et formalisert samarbeid.<ref>Litteraturhuset har også et formalisert samarbeid med Sellanraa Bok & Bar. </ref> Biblioteket og litteraturhuset har kjøpt inn felles teknisk utstyr, og ledige lokaler i biblioteket brukes også til litteraturhusets arrangementer, og til debatt-, litteratur- og andre kulturarrangementer biblioteket og litteraturhuset organiserer i fellesskap. «Det er den som melder seg på først, som får bruke rommene».<ref name=":0" /> Dette samarbeidet er viktig for litteraturhuset, som ikke selv disponerer store nok arealer for sine aktiviteter, og det har gjort biblioteket enda bedre rustet til å oppfylle samfunnsoppdraget slik det er formulert i folkebibliotekloven.<ref name=":7" /> Samarbeidet er også naturlig, ettersom formålsparagrafen i loven samsvarer bra med litteraturhusets mål for virksomheten.<ref>{{Kilde www|url=https://litteraturhusetitrondheim.no/om-oss/|tittel=Om oss|besøksdato=2019-05-27|språk=nb-NO|verk=Litteraturhuset i Trondheim}}</ref>

==== Trondheim litteraturfest ====
Biblioteket arrangerte festivalen [[Trondheim litteraturfest]] for første gang i 2013, i et samarbeid med bokhandlere og forlag «for å skape en litterær fest».<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/ragnhildlovli/docs/aarsmelding-2013|tittel=TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK|besøksdato=2020-10-15|språk=en|verk=Issuu}}</ref> Festivalen arrangeres årlig, og fra 2015 har Litteraturhuset i Trondheim vært medarrangør.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/pluss/kultur/2015/11/24/Enkel-og-billig-l%C3%B8sning-for-nytt-litteraturhus-11845585.ece|tittel=(+) - Enkel og billig løsning for nytt litteraturhus|besøksdato=2020-10-15|dato=2015-11-24|fornavn=Trygve|etternavn=Lundemo|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-dato=2020-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201126122449/https://www.adressa.no/pluss/kultur/2015/11/24/Enkel-og-billig-l%C3%B8sning-for-nytt-litteraturhus-11845585.ece|url-status=yes}}</ref>

=== Hedersbevisninger ===
I 2002 ble Trondheim folkebibliotek tildelt [[Selskabet for Trondhjems Bys Vels pris]]. Prisen deles ut årlig «til en person, bedrift eller institusjon som i særlig grad har virket til nytte eller til forskjønnelse av Trondheim by».<ref>{{Kilde www|url=https://trondhjemsbysvel.no/|tittel=Trondhjems Bys Vels pris –|besøksdato=2019-05-30|språk=en-US|verk=Selskabet for Trondhjems Bys Vel}}</ref> 

I 2017 hadde biblioteket mer enn én million besøkende og ble omtalt i ''Adresseavisen'' som byens største kulturhus. Biblioteksjefen ble samme år nominert i kategorien «Årets kulturpersonlighet» under prisutdelingen [[Ut-Awards]] 2017.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/kultur/2018/01/10/Gir-alt-for-at-vi-som-region-skal-bli-lagt-merke-til-15875376.ece|tittel=- Gir alt for at vi som region skal bli lagt merke til|besøksdato=2019-05-21|dato=2018-01-10|fornavn=Kai|etternavn=Kristiansen|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-dato=2019-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190925105550/https://www.adressa.no/kultur/2018/01/10/Gir-alt-for-at-vi-som-region-skal-bli-lagt-merke-til-15875376.ece|url-status=yes}}</ref>