Redigerer Trond Torleivsson Benkestok (avsnitt)

== Kong Christian kommer tilbake i Norge ==
I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til [[Oslo]] med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av [[Østlandet]]. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] i [[Nidaros]], og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av [[Luther]]s lære.

2. februar 1532 skrev Johan [[Kruckow-ætten|Kruckow]] til [[Eske Bille]].<ref>DN XVI nr 548</ref> Han har hørt at kong [[Christian II]] er kommet til Norge (det vil si Oslo). Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd, hvor de har diskutert situasjonen. [[Hans Bagge]] og Johan Kruckow var svogre, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og [[Jon Teiste]] var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning.  Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som [[kjøkemester]], med tilholdssted i Erkebispegården i [[Bergen]]. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru [[Inger Ottesdotter|Inger]] på [[Austrått]]. Trond Benkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Det kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vanstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var [[lutheranere]]. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den [[katolsk]]e læren like til erkebiskopen flyktet i 1537.<ref>Kvitrud, 1998</ref> 

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i [[København]]. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.<ref>Kvitrud, 1998</ref> I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adels[[tittel]] som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. 

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534<ref>DN IV nr 1104.</ref> ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 er væpneren Trond Benkestok [[dommer]] i [[Trondheim]].<ref>DN XVI nr 577 og DN XI nr 624</ref> 

I.11.1538 lager kongen et beskyttelsesbrev for Trond Benkestok, hustru, barn “etc”.<ref>NRR bind 1 side 56</ref>  Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser på samme måte at [[Olav Teiste]] og befolkningen i [[Trondheim]] fikk sine beskyttelsesbrev samtidig. Olav Teiste var en av de siste tilhengerne av erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev – [[straff]]efritak – for sin oppstand mot kongen.