Redigerer Tromsø lufthavn, Langnes (avsnitt)

=== Planleggings- og utbyggingsfase ===
Den første flyplassen i Tromsø var en sjøflyhavn på [[Skattøra]], i daværende [[Tromsøysund]] kommune. Den ble etablert på 1930-tallet og ble i starten bare benyttet av [[Det Norske Luftfartselskap]] (DNL).<ref>[[#Ytreberg1971|Ytreberg (1971), s. 687]]</ref> Under [[andre verdenskrig]] ble flyplassen overtatt av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] og ble utvidet.<ref>[[#Tjelmeland1996|Tjelmeland (1996), s. 143]]</ref> En ny sjøflyrute ble etablert av DNL i 1946 med en daglig flyvning til Trondheim med en [[Junkers Ju 52]]. Ruta ble etter noen måneder, utvidet nordover til [[Kirkenes]].<ref name=t145>[[#Tjelmeland1996|Tjelmeland (1996), s. 145]]</ref>

Driften av sjøflyhavnen flyplassen ble overtatt av Tromsø- og Tromsøysund kommuner, fra [[luftforsvaret]]. De nye eierne bygget en ny kai og en ny terminalbygning, og skulle drive sjøflyhavnen som et fellesforetak på en per capita basis. Fra 1947 ble den større og raskere flybåten [[Short Sandringham]] brukt på ruten til Tromsø. Det ble også startet en direkterute til [[Oslo]], som hadde en samlet reisetid på åtte timer og som gikk daglig om sommeren. Når [[Bodø lufthavn]] ble åpnet i 1952 Ju 52 ble igjen brukt til Tromsø. Dette varte frem til 1956, da [[Bardufoss lufthavn]] åpnet og passasjerer som skulle til Tromsø, ble fraktet dit med buss.<ref name=t145 /> I 1958 var det 6&nbsp;825 passasjerer som reiste til og fra Tromsø.<ref name=t146>[[#Tjelmeland1996|Tjelmeland (1996), s. 146]]</ref>

[[Avinor|Luftfartsverket]] uttalte i 1950 at Tromsø bør ha sin egen flyplass. [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité]] besluttet i 1953 at en ny flyplass skal bygges på Langnes. Lokale politikere fryktet likevel at buss til Bardufoss, for å fly videre derfra, ville forbli en permanent løsning for Tromsø.<ref name=t145 /> Et møte i næringsforeningen 27. januar 1955 resulterte i at det ble etablert en komité som skulle drive lobbyvirksomhet for en flyplass. Dette ble fulgt opp med at kommunene lånte 350 000 kroner til å ekspropriere området. De opprinnelige planene for Langnes var å bygge en 1 400 meter lang rullebane. Dette ville derimot ikke tilstrekkelig for å kunne lande de største flyene. Lokale politikere begynte derfor jobbet mot Stortinget for å få bygd en 1600 meter lang rullebane.<ref name=t145 /> Det ble deretter jobbet for å heller bygge en 2000 meter lang rullebane, noe som til slutt ble valgt. Arbeidet med å forberede byggingen av flyplassen startet i 1961.<ref name="y688">[[#Ytreberg1971|Ytreberg (1971), s. 688]]</ref>