Redigerer Trolldom (avsnitt)

==Forbryteren==
«Trollfolk», kjønnsspesifisert som «trollkvinne» eller «trollmann», var betegnelsen på [[forbryter]]en, også i [[Christian V]]'s [[Norske Lov]] ([[1687]]‚ trolldomsloven opphevet i [[1842]] og i liten grad rettskraftig de siste 150 årene<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1111-troldomssakene-i-norge.html] [[Erling Sandmo]]: «Trolldomssakene i Norge»</ref>). På norsk ble ikke ordene «[[heks]]» ([[tysk]]: ''Hexe'') og «hekseri» tatt i bruk før sent på 1600-tallet.<ref>[[Rune Blix Hagen]]: «heks» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 26. april 2022 fra [https://snl.no/heks]</ref> I [[antropologi]]en har «hekseri» og «trolldom» forskjellig betydning,{{tr}} men i mange andre fagområder er «hekseri» et fellesbegrep.

Forestillinger om trollfolk i hekseprosessenes tid var en blanding av [[folketro]] og [[teologi]]. En trollmann/trollkvinne eller heks hadde angivelig fått magiske evner gjennom en [[djevelpakt|djevlepakt]]. Idéen om djevlepakt hørte til en omfattende lærd europeisk [[doktrine]] kalt [[demonologi]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Dømt til ild og bål|etternavn = Willumsen|fornavn = Liv Helene|utgiver = Orkana|år = 2013|isbn = 978-82-8104-203-2|utgivelsessted = Stamsund|sider = 16-18|kapittel = 1}}</ref> Dette tankegodset spredte seg over hele Europa og fikk stor betydning for omfanget av trolldomsprosesser, også i Europas [[periferi]] som Finnmark.<ref>{{Kilde bok|tittel = Steilneset. Minnested for ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark|etternavn = Willumsen|fornavn = Liv Helene|utgiver = Statens vegvesen, Nasjonale Turistveger, Varanger Museum|år = 2011|isbn = 978-82-998059-0-2|utgivelsessted = Oslo|sider = 20-98|kapittel = }}</ref> Trolldom var onde, skjulte handlinger forårsaket av en ond kraft som virket gjennom et menneske og skadet et annet. Den personen som forårsaket skadene, kunne være uvitende om det, og trengte ikke å ha noe ønske om å skade noen.{{tr}}

Anklager om trolldom rammet ofte utøvere av nyttemagi, som signere eller [[sjaman]]er. Det var ofte kvinner som ble anklaget for trolldom, men i områder der tradisjonell magi ble utøvd av menn, var de mannlige «heksene» i flertall. I Norge og det nåværende [[Sverige]] ([[Finland]] og de [[baltiske stater|baltiske]] besittelsene unntatt) var kvinneandelen blant de dømte ca. 75 %. Dette svarer til det antatte gjennomsnittet for Europa. Variasjonene er imidlertid så store (og kildegrunnlaget så tilfeldig) at det er vanskelig å hevde at forholdene i Norden er representative. Det som er klart, er at trolldomsprosessene i hovedsak rammet kvinner, for eksempel i Skottland var 84 % kvinner blant de anklagede, og i Finnmark tilsvarende 82 % kvinner.<ref>{{Kilde bok|tittel = Dømt til ild og bål|etternavn = Willumsen|fornavn = Liv Helene|utgiver = Orkana|år = 2013|isbn = 978-82-8104-203-2|utgivelsessted = Stamsund|sider = 79-80, 266|kapittel = 3, 9}}</ref>