Redigerer Trofonios (avsnitt)

== Trofonios i mytene ==
=== Apollons tempel ===
I [[gresk mytologi]] var Trofonios sønn av Erginos,<ref name="theoi"/> konge av [[Minyere|minyernes]] sted [[Orkhomenos]] i Boiotia og bror til [[Agamedes]]. Men i henhold til [[homer]]iske hymner sies [[Apollon]] å være hans egentlige guddommelige far.<ref> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:9.37.5 9.37.5].</ref><ref name="theoi"/>

Han var en kjent byggmester som konstruerte de nedre delene til Apollons første tempel ved orakelet i [[Delfi]] sammen med sin bror Agamedes.<ref>Homeric Hymn to Apollo, 295–297</ref> Straks det var bygget ferdig fortalte orakelet brødrene at de kunne gjøre hva de enn måtte ønske å gjøre i seks dager, og på den syvende ville deres største ønske bli bønnhørt. De så gjorde og ble funnet døde på den syvende.<ref> [[Pindar]]os i henhold til [[Plutark]], ''Consolation to Apollonius'', 14.</ref> [[Cicero]] nevner den samme fortellingen, men forkortet antall dager til tre.<ref> [[Cicero]]: ''Tusculanae Quaestiones'', 1.47.</ref> 

En [[maksime]] av den greske dramatikeren [[Menandros]], «den som er elsket av gudene dør unge», kommer fra denne eller tilsvarende fortellinger.<ref> Graves, Robert (1990): [https://books.google.com/books?id=PuXnAe6STUYC&dq=%22those+whom+the+gods+love+die+young%22+%22trophonius%22&pg=PT450 «Cleobas and Briton»], ''The Greek Myths''. Bind 1. Penguin Group US. ISBN 978-1-101-55498-2; s. 450.</ref><ref>Strubbe, Johan H.M. (1998): [https://www.persee.fr/doc/antiq_0770-2817_1998_num_67_1_1299 «Epigrams and Consolation Decrees for Deceased Youths»], ''L'Antiquité Classique'', '''67''', s. 45-75</ref> Videreført av romerne som ''Quem di diligunt adulescens moritur''.<ref>[https://www.latin-is-simple.com/en/vocabulary/phrase/1576/ «quem di diligunt adulescens moritur»], ''Latin is Simple''</ref>

=== Skattekammer ===
Alternativt, i henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]],<ref>Pausanias 9. 37. 5–7</ref> bygget brødrene et skattekammer (med en hemmelig inngang som kun de kjente til) for kong [[Hyprieus]] av [[Boiotia]]. I prosessen i å bygge skattekammeret lot brødrene en eller flere steiner være løse slik at de fikk en hemmelig inngang og således kunne stjele fra skattene stykke for stykke. Hyprieus mistenkte brødrene og la en felle for dem. Agamedes ble fanget i den, men Trofonios skar av brorens hode slik at Hyprieus ikke skulle gjenkjenne tyven. Trofonios flyktet deretter med hodet, forfulgt av Hyrieus, til en grotte ved Livadia og forsvant for alltid. Eller forstått på en mer mytologisk måte: bakken åpnet seg og svelget Trofonios.<ref name="Oxford">Schachter, A. (7. mars 2016): [https://oxfordre.com/classics/display/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-6586#acrefore-9780199381135-e-6586 «Trophonius»], ''Oxford Classical Dictionary''</ref>

Denne fortellingen er egentlig en variant av en tilsvarende fortelling som [[Herodot]]os for talte om en fiktiv [[farao]] i [[oldtidens Egypt]] kalt [[Rhampsinitos]] (gammelgresk Ῥαμψίνιτος, ''Rhampsinitos''): to tyver som raner farao til en av dem dør. Hans broren forsøkte å berge liket og klarte deretter å lure kongen for å unngå arrestasjon.<ref>Herodotos: ''Historia'', bok 2, 121–124.</ref><ref>Quintus Curtius (10. november 2019): [https://qcurtius.com/2019/11/10/the-thief-who-stole-the-pharaohs-money/ «The Thief Who Stole The Pharaoh’s Money»], ''Fortress Of The Mind''</ref>

Fortellingen om Trofonios er også lik myten om [[Amfiaraos]] som ble svelget opp av jorden, en sagnkonge som Zevs ga orakelevner, også kjent fra et nå tapt drama av [[Sofokles]].<ref>[https://www.theoi.com/Khthonios/Amphiaraos.html «Amphiaraos»], ''Theoi.com''</ref> Begge hadde fortsatt eksistens som en [[Ktoniske guder|ktoniske]] orakelguddom med ritualer som i utgangspunktet var identiske og identifisert innenfor den heroiske tradisjonen.<ref name="Oxford"/>

Trofonios’ grotte ble ikke gjenoppdaget før [[Livadia|livadierne]] ble syke av en [[pest]] og da konsulterte de orakelet i Delfi. [[Pythia]] fortalte dem at en helt uten navn var rasende for å bli oversett og at de burde finne hans grav og tilby ham offer og æresbevisninger. Flere søk etter graven ble ikke kronet med hell og pesten fortsatte helt til en gjetergutt fulgte et spor av [[bier]] fram til et hull i bakken. Istedenfor [[honning]] fant han en daimon og Livadia overvant pesten og fikk samtidig et orakel.

=== Andre myter ===
Den barnløse Ksuthos i [[Evripides]]’ drama ''Ion'' konsulterer Trofonios på vegen til Delfi.<ref>Euripides: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0110%3Acard%3D401 ''Ion''], Perseus</ref><ref>[https://www.randolphcollege.edu/greekplay/the-plot-of-ion/ «The Plot of ION»], ''Randolph College''</ref>

[[Apollonios fra Tyana]], en legendarisk vismann og såkalt klarsynt i [[senantikken]] besøkte en gang helligdommen og fant ut at Trofonios var i henhold til filosofi en som trofast støttet de [[Pythagoras|pytagoreiske]] doktriner.<ref>[https://www.livius.org/articles/person/apollonius-of-tyana/apollonius-of-tyana-2/ «Apollonius of Tyana (2)»], ''Livius.org''</ref>

Den romerske historikeren [[Plutark]]s verk ''De Genio Socratis'' redegjør for en omfattende [[drømmevisjon]] som handler om [[kosmos]] og etterlivet og den er antatt å ha skjedd ved Trofonios’ orakel.<ref>Riley, Mark (høsten 1977): [https://www.csus.edu/indiv/r/rileymt/pdf_folder/de_genio_socratis.pdf «The Purpose and Unity of Plutarch's ''De Genio Socratis''»] (PDF), ''Greek, Roman and Byantine studies'', '''18'''(3); 257-274.</ref>