Redigerer Tristan und Isolde (opera) (avsnitt)

== Premiere == 
[[Fil:State Theater, Munich, Bavaria, Germany-LCCN2002696139.jpg|miniatyr|høyre|[[Bayerische Staatsoper]], [[München]], hvor ''Tristan und Isolde'' hadde sin premiere i [[1865]] <small>Foto: ca. 1900</small>|252x252pk]] 
[[Fil:SchvCM Isolde3.jpg|miniatyr|høyre|Malvina Schnorr von Carolsfeld (1825-1904) sang Isolde under verkets premiere i 1865.|354x354pk]]
''Tristan und Isolde'' viste seg å være en vanskelig opera å iscenesette, og Wagner vurderte forskjellige alternativer for lokale. I 1857 ble han invitert av en representant for [[Pedro II av Brasil|Pedro II]], keiseren av [[Brasil]], til å iscenesette operaene sine i [[Rio de Janeiro]] (på italiensk, språket til den keiserlige opera); han fortalte Liszt at han vurderte å bosette seg i Rio, og at byen ville få æren av å premiere ''Tristan''. Wagner sendte keiseren kopier av sine tidligere operaer for å uttrykke sin interesse, men ingenting mer kom ut av planen.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1058450898|tittel=Richard Wagner's Tristan und Isolde : complete German text with original stage directions, English translation and commentary|etternavn=Peter.|fornavn=Bassett,|dato=2006|utgiver=Wakefield Press|isbn=978-1-86254-728-5|oclc=1058450898}}</ref> Han foreslo da at premieren skulle finne sted i [[Strasbourg]], etter at storhertuginnen av Baden viste interesse for prosjektet. Men prosjektet mislyktes igjen.<ref name=":1" /> Tankene hans vendte seg da til [[Paris]], operaverdens sentrum på midten av 1800-tallet. Etter en katastrofal iscenesettelse av ''[[Tannhäuser]]'' ved Paris Opéra, tilbød Wagner imidlertid verket til [[Karlsruhe]]-operaen i 1861.

Da Wagner besøkte [[Wiener Staatsoper|hoffoperaen i Wien]] for å øve med mulige sangere for denne produksjonen, foreslo ledelsen i [[Wien]] å iscenesette operaen der. Opprinnelig var tenoren Alois Ander ansatt for å synge Tristan, men viste seg senere ikke i stand til å lære rollen. Parallelle forsøk på å iscenesette operaen i [[Dresden]], [[Weimar]] og [[Praha]] mislyktes. Til tross for over 70 prøver mellom 1862 og 1864, var det ikke mulig å sette opp ''Tristan und Isolde'' i Wien, og senere vant operaen et rykte som umulig å fremføre.

Det var først etter at [[Ludwig II av Bayern|kong Ludwig II]] av Bayern ble Wagners velgjører (han ga komponisten et sjenerøst stipend og støttet Wagners kunstneriske arbeid på andre måter) at det ble funnet nok ressurser til å få til premieren av ''Tristan und Isolde''. Hans von Bülow ble valgt til å dirigere produksjonen ved [[Bayerische Staatsoper|Nationaltheater i München]], til tross for at Wagner hadde en affære med hans kone, [[Cosima Wagner|Cosima von Bülow]]. Selv da måtte den planlagte premieren 15. mai [[1865]] utsettes frem til Malvina Schnorr von Carolsfeld, som hadde rollen som Isolde, fikk stemmen tilbake fra heshet. Verket hadde til slutt premiere 10. juni 1865, med Malvinas ektemann [[Ludwig Schnorr von Carolsfeld|Ludwig]] i rollen som Tristan.

21. juli 1865, etter å ha sunget rollen bare fire ganger, døde Ludwig plutselig – noe som førte til spekulasjoner om at anstrengelsen som var involvert i å synge Tristan, hadde drept ham. (Stresset med å utføre Tristan har også kostet livet til dirigentene [[Felix Mottl]] i 1911 og Joseph Keilberth i 1968. Begge mennene døde etter å ha kollapset mens de dirigerte operaens andre akt.) Malvina sank i en dyp depresjon etter ektemannens død, og sang aldri igjen, selv om hun levde i 38 år til.

I noen år deretter var de eneste utøverne av rollene et annet mann-kone team, Therese og Heinrich Vogl.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/55508077|tittel=Grove's dictionary of music and musicians.|etternavn=1820-1900.|fornavn=Grove, George,|dato=1964|utgiver=St. Martin's Press|oclc=55508077}}</ref>