Redigerer
Tristan
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historiske røtter == Det er en del merkelige aspekter knyttet til Tristan, blant annet hans [[piktisk]]e navn. Drust er et svært vanlig navn for [[Piktere|piktiske]] konger, og Drustanus er kun Drust gjengitt på latin. Navnet kan ha sin opprinnelse fra oldtidslegende angående en piktisk konge som drepte en kjempe i en fjern fortid, noe som har spredt seg over [[De britiske øyer]]. Navnet kan også ha kommet fra den piktiske helgenen fra [[500-tallet]] som bar en form av navnet. I tillegg finnes det interessant nok en Tristan som er nevnt som vitne til et juridisk dokument ved [[Fyrsteabbediet St. Gallen]] i [[Schwaben]] i [[807]]. Et annet merkelig aspekt er hans kongedømme [[Lyonesse]] som det ikke eksisterer noen for bevis. Imidlertid finnes det to steder som heter Leonais: ett i [[Bretagne]], og det andre er den gammelfranske skrivemåten for [[Lothian]] i [[Skottland]]. I tillegg har [[Scillyøyene]] blitt foreslått å være stedet ettersom de muligens var en øy fram til romersk tid og flere av øyene er fortsatt forbundet ved lavvann. Uansett, Tristan som en prins av Lothian ville gjøre hans navn mer forståelig. Lothian var et av grenselandene til det piktiske kongeriket og var en tid også et piktisk område. Tristan kan faktisk ha vært en piktisk prins underlagt britonsk overherredømme. Et forslag, om enn svært usannsynlig, er at han kan ha vært adoptert inn i familien til Mark av Cornwall, historisk sett en praksis som var attestert i [[Romerretten|romersk lov]]. Et mulig bevis for Tristans røtter i Cornwall er [[Tristansteinen]] med inskripsjoner fra [[400-tallet]] som i dag er plassert langs vegen som leder til [[Fowey]] i Cornwall. Den måler rundt 2 meter i høyden og er i dag satt på et moderne fundament i sement. Fram til 1980-tallet sto den på sitt opprinnelige sted rett ved kystvegen på et felt i nærheten av den lille havnebyen [[Polkerris]]. Den var da nærmere festningen [[Castle Dore]] og kan ha vært opprinnelsen til assosiasjonen for dette stedet med den tragiske kjærlighetsfortellingen om Tristan og Isolde. Det er et [[taukors]] (minner om en torshammer) på den ene siden og en latinsk inskripsjon på den andre, i dag svært forvitret, som leses: <ref>[http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=8342 Megalithic Portal]</ref> :''Drustanus Hic Lacit Cunomori Filius'' («Drustanus ligger her, sønn av Cunomorus») Det har blitt foreslått og er tillitsfullt hevdet på plaketten på steinen at figurene som er nevnt er Tristan, hvor Drustan er en variant av, og Cynvawr, latinisert til Cunomorus. Denne Cynvawr er etter sigende ved forfatteren [[Nennius]] fra [[800-tallet]], som satte sammen en tidlig pesudohistorisk fortelling om kong Arthur, identisk med kong Mark. Forfatteren Sigmund Eisner konkluderte med at navnet Tristan er avledet fra Drust, sønn av Talorc, men at legenden om Tristan slik som den kjennes er samlet sammen av en irskutdannet medlem av klostersystemet i nordlige Britannia en gang tidlig på 700-tallet.<ref>Sigmund Eisner: ''The Tristan Legend, A Study in Sources'', Northwestern University Press, Chicago, 1969, s.37, 52</ref> Eisner forklarte at et medlem av det irske klostervesenet på denne tiden ville være kjent med alle de greske og romerske fortellingene som legenden lånte fra, eksempelvis ''[[Pyramus og Thisbe]]'', men også kjent med de keltiske elementene i fortellinger som eksempelvis ''[[Forfølgelsen av Diarmuid og Gráinne]]''. Eisner konkluderte med at «forfatteren av Tristan-fortellingen benyttet navnene og en del lokale tradisjoner fra sin egen nyere fortid. Til disse figurene knyttet han eventyrene som har blitt overlevert fra romersk og gresk mytologi. Han levde nord i Britannia, var tilknyttet et kloster, og begynte den første gjengivelsen av Tristan-fortellingen på sin reise til hva som har blitt funnet.»<ref>Sigmund Eisner: ''The Tristan Legend, A Study in Sources'', Northwestern University Press, Chicago, 1969, s. 37</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon