Redigerer Trekkpapir (avsnitt)

==Historie==
Trekkpapiret skal første gang være omtalt i et britisk håndskrift fra 1400-tallet. I en annen tidlig kilde, ''Vulgaria'' (1519), gis bruken av trekkpapir følgende presise forklaring: «Blottyng papyr serveth to drye weete wryttynge, lest there be made blottis or blurris» (= Trekkpapir tjener til å tørke våt skrift, så det ikke lages flekker og klin.)

Fra slutten av 1700-tallet var trekkpapir den vanligste måten å tørke blekkskrift på, men fremdeles var det også vanlig å strø sand over det skrevne. Etter at sanda hadde gjort sin virkning ved å tørke opp og suge til seg blekk ble sanda blåst av, feid opp og helt tilbake i beholderen, gjerne et [[sandhus]]. En oppnådde dermed noe av den samme effekt som med trekkpapir, men metoden førte naturligvis til mer søl og at det ble liggende igjen sandkorn på bordet eller falt på gulvet. Gjennom hele 1800-tallet var det vanlig at større [[skrivestell]], foruten å inneholde [[blekkhus]], og en fordypning eller en slags [[penal]]holder, hvor en kunne legge fra seg [[penn]]er, [[pennetørker]]e av filt og [[pennesplitt]]er, også hadde et sandhus. Blekkhuset og sandhuset fikk i slike tilfeller gjerne lik utforming og var plassert i hver sin ende av skrivestellet for å danne symetri – blekkhuset til høyre og sandhuset på venstre side, dersom personen ikke var kjeivhendt.