Redigerer Trefoldighetskirken (Arendal) (avsnitt)

=== Første Trefoldighetskirke ===
[[Fil:Fil-Arendal tegnet 1800.jpg|thumb|left|Tegning av Arendal fra 1800 med den første Trefoldighetskirken]]
Kongen ga tillatelse til bygging av byens første Trefoldighetskirke i januar [[1669]]. Det ble protestert fra [[sogneprest]]en i [[Holt]], da Arendal tilhørte Holt prestegjeld. Han uttalte: «De byggede den for sin Magelighets Skyld, da de var blevne meget formuende». Arendalsfolket ønsket ikke å reise lang vei for å komme til kirken, og det å ha egen kirke ga også selvstendighet og identitet. Kirken ble [[anneks]]kirke til Holt sogn, og ble ferdigstilt i 1670 på stedet som idag er «[[Anton Chr Houens plass]]», en [[minnelund]] over de falne fra [[andre verdenskrig]], rett ved dagens kirke. Plassen fikk navn etter [[Anton Christian Houen]], som donerte 12&nbsp;000 kr til nytt orgel i dagens kirke.

Kirken var en [[Kirke#Y-kirke|Y-kirke]], bygget i laftet tømmer hentet i nærområdet, og lå i retning øst-vest. Byggmester var Johannes Halsteinson fra Skjold, og prisen for hans tjeneste kostet 400 riksdaler. Den østre delen av kirken delte seg i to fløyer, i den ene var det alter og kongestol, i den andre et orgel. Prekestolen sto der fløyene møtes. Kirken ble innviet 6. desember 1670 og fikk navnet « Hellig Trefoldighetskirke».<ref>Nensether, Bjarne Karsten :''På kirkevandring i Aust-Agder side 10</ref> Y-kirken er et særnorsk fenomen og kun 10 slike ble bygget, de fleste på slutten av 1600-tallet.<ref>Sæther Arne F.: ''Kirken som bygg og bilde'' - Det ble bygget 10 slike kirker hvorav 5 står fortsatt og kan ha vært en norsk spesialitet,  s.38</ref><ref>Bastrup, Olav Rune Ekeland, Olsen, Harald, Tallaksen, Harald: ''Trefoldighet -en menighet -tre kirker -tre hundre år, Trefoldighet menighet, 2005''. Jubileumsskrift ved 300-årsjubileet for Arendal som kirkeby, s.9 kapittel: Y.kirkene - et særnorsk fenomen</ref> Ved vigselen fikk kirken i gave et [[votivskip]] (kirkeskip) og et par messinglysestaker av kjøpmann Michael Suhm, tidligere [[rådmann]] i [[Skien]]. Votivskipet har i ettertid forsvunnet, og regnes som tapt. Det tok imidlertid 35 år før byen ble eget prestegjeld i 1705. 

Kirken fikk så nytt kirketårn i oppmurt stein med tårnhatt og spir i 1714. Fra starten hadde ikke kirken [[Pipeorgel|orgel]], og da byen fikk kjøpstadstatus i 1723 ble det krav om å få et orgel. Det var dansken [[Peter Lorentzen Elster]] som fikk i oppdrag å bygge det, et 13 stemmers orgel som sto ferdig samme år som byen fikk byrettighetene. I 1736 ble den søndre fløy bygget ut, og en kontorstol med portretter av danske monarker anskaffet. Byen opplevde kraftig ekspansjon grunnet økende trelashandel og voksende rederivirksomhet med tilhørende skipsbygging. Kirken ble derfor talt for liten. Den ble revet i 1832 for å gi plass til ny kirke på samme sted. 

[[Fil:Anton Chr Houens plass.jpg|thumb|[[Minnelund]]en «[[Anton Chr Houens plass]]», hvor de to første kirkene sto {{Byline|KEN}}]]