Redigerer Trefningen ved Gjellebekk (avsnitt)

==Lützows strategi==
Den 8. mars 1716 rykket den svenske krigerkongen over riksgrensen i spissen for 3000 soldater. Få dager senere måtte han snu ved [[Lørenskog]] og møtte generalløytnant Carl Gustav Mörners avdelinger i [[Hølen]] nord for [[Moss]] den 19. mars 1716. Samme dag som de to svenske hærene ble slått sammen i Hølen, hadde Lützow etter harde rådslagninger i [[Slottsloven på Akershus|Slottsloven]] fått grønt lys til å forlate Christiania og innta en sterk og uinntagelig forsvarsstilling på veien mellom Christiania og Drammen. Der skulle han forsøke å stoppe svenskene mens han ventet på unnsetningsstyrker fra Danmark. Den dansk-norske kongen, [[Frederik IV]], hadde sendt et brev der han hadde gitt Lützow utvidede fullmakter for forsvaret av Norge og oppmuntret Slottsloven som bestyrte Norge til å stå til disposisjon for den erfarne generalløytnanten. Med kongens brev som støtte kunne Lützow drive gjennom sitt forslag.

Lützows strategiske plan for forsvaret av det sønnenfjellske Norge var basert på å forsøke unngå en direkte konfrontasjon med den svenske invasjonshæren som ønsket å eliminere den norske hæren og å innta den strategisk viktige [[Akershus festning]]. Gjennom en unnvikende krig der han ikke møtte fienden i direkte kamp og gjennom byggingen av gode forsvarsstillinger kunna han holde svenskene stangen inntil forsterkninger kunne komme. Vinteren gjorde det vanskelig for svenskene å rykke fram når de få farbare veiene var blitt sperret av norske avdelinger. Lützow kunne dessuten overvåke og forstyrre fienden med sine fåtallige, men effektive skiløpere. Ved å gjøre tiden til sin allierte ville han slite ut svenskene. Forsyningstjenesten mellom hæren, 
styrkene som lå ved [[Fredrikstad]] og [[Fredrikshald]] (Halden) og hjemlandet var dårlig og det ville lett oppstå matmangel i avdelingene.

Men Lützow var ikke ufeilbarlig. Han håpte at han skulle kunne holde svenskene gjennom å forsterke garnisonen som forsvarte Akershus festning med 3000 mann. I tillegg regnet han med å kunne holde fienden fra å angripe de befestede posisjonene på Lierskogen som ble forsvart av 5200 mann. Plasseringen av stillingene var imidlertid ganske uheldig fordi de ikke ga forsvarne noen retrettsmuligheter dersom svenskene skulle klare å slå en bresje gjennom forsvarsstillingen eller omgå den. Drammenselven hadde ikke bro, kun en ferge langt vestover. De topografiske forholdene med høye skrenter, dype daler og tett skog gjorde omgruppering av retirerende styrker vanskelig om ikke umulig. Hele forsvaret var avhengig av forsvarsstillingens styrke og forsvarernes villighet til å forsvare dem. Alternativet ville være tapet av det sønnenfjellske Norge.