Redigerer Transgenerasjonelt traume (avsnitt)

== Biologi ==
Det har vist seg at traumatiske opplevelser kan skape langstidsendringer, og ikke bare korte forbigående endringer, i kroppens fysiologiske og biologiske funksjon. Slike langtidsendringer involverer blant annet funksjonen i [[Det sympatiske nervesystemet|det sympatiske nervesystemet (SNS)]], HPA-aksen med endringer i utskillelsen av hormonene [[adrenalin]], noradrenalin og kortisol i blodet, effekter på [[immunsystemet]], samt hjernens nevrologiske nettverk <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Psychobiology of PTSD in the acute aftermath of trauma: integrating research on coping, HPA function and sympathetic nervous system activity.|publikasjon=Asian J Psychiatry|url=|dato=2013|forfattere=Morris MC, Rao U.|via=|bind=6|hefte=|sider=3–21|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=New translational perspectives for blood-based biomarkers of PTSD: from glucocorticoid to immune mediators of stress susceptibility.|publikasjon=Exp Neurol.|url=|dato=2016|forfattere=Daskalakis NP, Cohen H, Nievergelt CM, Baker DG, Buxbaum JD, Russo SJ, Yehuda R.|via=|bind=284|hefte=|sider=133–40|sitat=}}</ref>. Symptomene starter med den som har opplevd et traume, og kan ligne på PTSD-symptomer. Hos barn og unge kan dette innebære et stort spekter av ulike adferdsmessige og følesmessige reaksjoner som for eksempel: akutte stressreaksjoner, tilpasningsforstyrrelser, depresjon, panikktilstander, angst og psykotiske tilstander <ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Lærebok i barnepsykiatri|etternavn=Grøholt, B., Garløv, I., Weide, B., Sommerschild, H.,|fornavn=|utgiver=Universitetsforlaget|år=2015|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=145|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Dette i tillegg til reaksjonsmønstrene som gjennopplevelse, unngåelse og økt fysiologisk aktivering som ofte manifesterer seg hos voksne <ref name=":1" />. Ifølge [[ICD-10 kapittel III: D50-D89 – Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet|ICD-10]] kriteriene oppstår [[Posttraumatisk stresslidelse|posstraumatisk stresslidelse]] (F43.1) som ''"en forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelser eller situasjon av usedvanlig alvorlig eller katastrofal art som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste"'' <ref name=":1" />.

Det finnes studier som har sett på de biologiske og fysiologiske endringene til Holocaust overlevende. En av dem viste at barn av Holocaust overlevende hadde høyere prevalens av [[Posttraumatisk stresslidelse|PTSD]], [[angst]]lidelser og [[affektive lidelser]] når en sammenlignet de med sine foreldre <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vulnerability to posttraumatic stress disorder in adult offspring of Holocaust survivors.|publikasjon=Am J Psychiatry|url=|dato=1998|forfattere=Yehuda R, Schmeidler J, Wainberg M, Binder-Brynes K, Duvdevani T.|via=|bind=|hefte=155|sider=1163–71.|sitat=}}</ref>. En annen studie så på andre-generasjons avkom av Holocaust-overlevende, og konkluderte med at denne gruppen rapporterte en dårligere sinnsstemning sammenlignet med ikke eksponerte kontroller <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Intergenerational Effects of the Holocaust: Subjective Well-Being in the Offspring of Survivors.|publikasjon=Journal of Intergenerational Relationships.|url=|dato=2013|forfattere=Weinberg MK, Cummins RA|via=|bind=11|hefte=2|sider=148–161|sitat=}}</ref>. Flere studier har også sett på de [[Det endokrine system|endokrine]] effektene. En studie viste at avkom etter en Holocaust-overlevende mor med PTSD, var assosiert med større glukokortikoid sensitivitet <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Maternal PTSD associates with greater glucocorticoid sensitivity in offspring of Holocaust survivors.|publikasjon=Psychoneuroendocrinology.|url=|dato=2014|forfattere=Lehrner A, Bierer LM, Passarelli V, Pratchett LC, Flory JD, Bader HN, Harris IR, Bedi A, Daskalakis NP, Makotkine I, et al.|via=|bind=40|hefte=|sider=213–20.|sitat=}}</ref>. Generelt har studier som har sett på transgenerasjonelle effekter vist at det finnes en assosiasjon mellom foreldre med PTSD og psykopatologi i avkom. Disse funnene har dog kommet fra små studier som har inkludert få individer. Metodologien til studiene finnes det også svakheter ved. Det er derfor for tidlig å kunne konkludere med at traumer skaper arvelige endringer som går på tvers av generasjoner. Forskeren og forfatteren bak mange av Holocaust-studiene, Yehuda, sier det slik: ''"the attribution of any specific epigenetic mechanisms in human studies of offspring of trauma survivors is premature at this time"''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The public reception of putative epigenetic mechanisms in the transgenerational effects of trauma.|publikasjon=Environmental epigenetics.|url=|dato=2018|forfattere=Yehuda, R., Lehrner, A., Bierer, L. M.|via=|bind=4|hefte=2|sider=|sitat=However, the attribution of any specific epigenetic mechanisms in human studies of offspring of trauma survivors is premature at this time.}}</ref>.