Redigerer Transcendent (filosofi) (avsnitt)

==Moderne filosofi==
I moderne filosofi innførte [[Immanuel Kant]] et nytt begrep, transcendental, der han dermed innførte en ny og tredje mening. I hans kunnskapsteori er dette konseptet opptatt av betingelsen om å ha en mulighet for seg selv. Begrepet trascendental motarbeidet han til begrepet transcendent.<ref>In '''Parerga and Paralipomena''', Volume 2, Kapittel 10, § 141, Schopenhauer presenterte forskjellen mellom transcendent og immanent i en dialog: ''"Thrasymachos: …I know these expressions from my professor, but only as predicates of a loving God with whom his philosophy was exclusively concerned, as is only right and proper. Namely, if God is situated within the world, he is immanent; if he resides somewhere outside, he is transcendent. … Philalethes: Transcendent knowledge is that which, going beyond all possibility of experience, strives to determine the nature of things as they are in themselves; immanent knowledge, on the other hand, is that which keeps within the bounds of the possibility of experience, but thus can speak only of phenomena."''</ref> Sistnevnte betyr "det som går utover" (overskrider) all mulig kunnskap om et menneske. For han betyr transcendental kunnskap om vårt kognitive faktultet med hensyn til hvordan objekter er en mulig [[a priori]]. "Jeg sier all kunnskap ''transcendental'' hvis den er opptatt, ikke med objektene, men på en måte ved at vi gjenkjenner igjen gjenstander før vi opplever dem." Det er derfor [[metafysikk]], som en grunnleggende og universiell teori, er kjent som [[erkjennelsesteori]]. Transcendental filosofi sees ikke på som en tradisjonel ontologisk form for metafysikk.<ref>"I call all cognition transcendental that is occupied not so much with objects but rather with our mode of cognition of objects insofar as this is to be possible a priori. A system of such concepts would be called transcendental philosophy." - Kant, Immanuel. Critique of Pure Reason. Redigert og oversatt av Paul Guyer og Allen Wood, Cambridge University Press, 1998. s. 149</ref>

Vanlig kunnskap er generell kunnskap om objekter; transcendental kunnskap er kunnskap om hvordan det er mulig for oss å oppleve disse objektene som objekter. Dette er basert på Kants aksept av [[David Hume]]s argument ved at generelle trekk på objekter (som [[utholdenhet]], årsakssammenhenger) ikke kan sees bort fra sanseintrykkene vi får av dem. Kant argumenterer om at sinnet vårt kan bidra til disse trekkene til å gjøre det mulig for at vi kan oppleve objeketer som objekter. I den sentrale delen av kritikken om ren fornuft, ''"Transcendental Deduction of the Categorie"'', argumenterte Kant for at det er en dyp sammenkobling til evnen å ha en bevissthet om seg selv og evnen til å oppleve verden med objekter. Gjennom en synteseprosess generere sinnet både som gjenstandens struktur og som sin egen enhet.

Et metafilosofisk spørsmål som er diskutert av mange forskere er at transcendental refleksjon i seg selv er mulig. Stephen Palmquist tolket Kants appell som en tro på sine mest effektive løsninger på dette problemet.<ref>Stephen Palmquist, [http://staffweb.hkbu.edu.hk/ppp/ksp1/ "Faith as Kant's Key to the Justification of Transcendental Reflection"], The Heythrop Journal 25:4 (Oktober 1984), s.442-455. (Lanham: University Press of America, 1993).</ref> Ifølge Kant er "transcendent", i motsetning til "transcendentale", det som ligger utenfor det vårt kunnskapfelt kan vite. [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegels]] motargument til Kant er at å kjenne til en grense er å være klar over hva som begrenser og hva som ligger utenfor det, som med andre ord å ha overskredet dette.