Redigerer
Tradisjonell robåt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sørvestlandet == Sørvestlandet regnes i robåtbybyggingen området som fra Åna-Sira til Bergenshalvøya, altså hele Rogaland og halve Hordaland. I dette området bygges robåter som [[Oselver]], [[Strandebarmer]], [[Kvinnheradsbåt]], [[Hardangerbåt]] og [[Rogalandsbåt]]. Båtene kjennetegnes ved å ha godt avrundete [[lot]]ter og [[stevn]]er, [[esing]] langs øverste bordkant og nokså moderat [[spring (skip)|spring]]. [[Vaterbord]] ble tidligere brukt på en del båter. [[Hogde halser]] var tidligere brukt på de fleste båtene, men etterhvert er dette nesten gått av bruk; bare båter fra Oselververkstaden på Os, [[Hardanger Fartøyvernsenter]] og fra noen få enkeltstående båtbyggere kan ennå leveres med dette. Frem til slutten av 1800-tallet var nesten alle disse typene bygd av kun 3 bordganger på hver side, eventuelt med en nokså smal og litt bratt såkalt [[kjølrenne]] (kjølrennebord)ut fra kjølen; dette sto litt brattere enn bunnbordet, særlig brukt på de litt større båtene (fra ca. 6 m lengde). Idag er det nesten bare oselvere og båter på Jæren som bygges med kun 3 bord. Tidligere hadde mange båter fra dette distriktet også såkalt ''[[kan (på båt)|kan]]'' eller ''kaning''' på stevnene; en avrundet, liten fortykkelse nederst på [[stevntopp]]en som la seg utover toppen av [[ripbord]]et. Denne hadde litt av samme designtekniske funksjon som [[lyrodd]]ene på andre båter. Et slikt kan var både elegant og ga spissen på ripbordet beskyttelse, men emnet til [[stevn]]en måtte være ganske tykt for å lage slike kan, og det var også uforholdsmessig mye arbeid å lage en stevn med kan. Dette var derfor en av de trekkene ved båtene som ble borte da båtbyggingen ble forenklet og delvis forsimplet utover på 1900-tallet. Det oppsto visstnok en egen 4-bords båttype i Sunnhordland og Strandebarm ca. 1920-40, med ganske bredt bunnbord, eventuelt også med [[kjølrenne]]. Dette må regnes som en forsiktig modernisering av båtbyggingen fra de ekstra brede bordene i 3-bords-båtene, til litt flere, smalere og mer håndterlige bord. Siden er det blitt vanlig å bygge av både 5 og 6 bordganger på hver side i hvert fall i Strandebarm, og også bygge ''[[Gigg (båttype)|gigger]]'', d. v. si båter med [[speil]] (flate) bak, blant annet for [[påhengsmotor]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon