Redigerer Trøndersk (avsnitt)

== Variasjoner ==
[[Fil:Overview of Trondheim 2008 03.jpg|thumb|Trondheim sett fra luften. Bymålet i Trondheim er i dag toneangivende for utviklingen av de øvrige trønderske dialektene. {{byline|Åge Hojem/Trondheim havn}}]]

Det er til dels store forskjeller mellom de trønderske dialektene. Tradisjonelt har man pleid å skille mellom inntrøndersk og uttrøndersk, hvor gjennomføringen av jamningen definerer skillet.<ref name="SNL norsk" /> Typiske inntrønderske former er ''våttå'' (eller ''vatta'' i Namdalen) («vite») og ''vukku'' («uke»), mot uttrøndersk ''vætta'' og ''vækka''.<ref name="SNL norsk" /> I tillegg til Namdalen vil altså dialektene på [[Innherred]] og i [[Stjørdalen]] være inntrøndersk. Til Trondheim hører også formene ''vær'' og ''værra'', hvor førstnevnte er lånt fra bokmål (med bortfall av endevokal), mens sistnevnte er en mer typisk uttrøndersk form.

Bymålet i Trondheim varierer mellom ytterpunkter som «fintrøndersk» eller «pentrøndersk» – opprinnelig [[sosiolekt]]en hos byborgerskapet, et talt riksmål med pronomenet ''jei'' og et trøndersk tonefall som typiske kjennetegn – og talemål som ligger tettere opp til bygdemålene.<ref name="Fintrøndersk" /><ref name="Bone og fintrønder" /><ref name="Ikke og itj" />

Også i [[ordforråd|ordtilfanget]] finner en til dels store forskjeller, hvor de tradisjonelle dialektordene som et kompromiss ofte blir erstattet med en dialektal uttale av ordet som brukes i [[bokmål]]:
{| class="wikitable"
|-
! Bokmål
! Bokmålspreget <span class="unicode audiolink">[[:Fil:Fintrondersk - jente, sulten, smor, dor, bestikk.ogg|&nbsp;]]</span>
! Tradisjonell <span class="unicode audiolink">[[:Fil:Bredtrondersk - jente, sulten, smor, dor, bestikk.ogg|&nbsp;]]</span>
|-
| jente
| {{IPA|[jeɲce]}}
| {{IPA|[veic]}}
|-
| sulten
| {{IPA|[sʉilcn]}}
| {{IPA|[su:piɲ]}}
|-
| smør
| {{IPA|[smør]}}
| {{IPA|[smæ:r]}}
|-
| dør
| {{IPA|[dø:r]}}
| {{IPA|[dæ:r]}}
|-
| bestikk
| {{IPA|[bestikk]}}
| {{IPA|[haɲfeɲ]}}
|}

Et annet eksempel på variasjoner er variantene av ordet «gulv», som heter ''gålv'' eller ''gulv'' i Trondheim, ''gælv'' eller ''gølv'' i [[Inntrøndelag]], og konsekvent ''gølv'' på [[Frosta]].

Bymålet i [[Trondheim]] påvirker dialekten i de mindre byene/tettstedene i Trøndelag, som f.eks. [[Orkdal]], [[Verdal]], [[Levanger]], [[Namsos]] og [[Stjørdal]], og dialekten i disse tettstedene påvirker igjen dialektene i nærliggende bygder. En dialekt som derimot har holdt seg ganske godt, når man ser på avstandene til større steder, er [[tydalsdialekt]]en. Og kystkommunene Hitra og Frøya. Blant annet er [[dativ]] ofte beholdt, et trekk som er i ferd med å forsvinne fra de fleste dialekter, og preposisjonen «hos» heter som regel ''me'', mens den i øvrig trøndersk vanligvis heter ''åt'' og ''te''. Eksempelvis betyr «å gå i skoja oppi me ås» det samme som «å gå i skogen oppe hos oss». Legg også merke til formen ''skoja'', som er en dativform av ''skojen''.