Redigerer
Tourettes syndrom
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Kjennetegn== [[File:Tourette's tic long medium 192kbps.OGG|frame | Eksempler på motoriske tics {{byline|[[Home Box Office|HBO]] og the Tourette Syndrome Association}}]] Tics er bevegelser eller lyder «som forekommer sporadisk og uforutsigbart mot en bakgrunn av normal motorisk aktivitet»,<ref name="TSADef"/> og kan fremstå som «normal oppførsel som går galt».<ref name="Dure"/> Tics forbundet med Tourettes varierer i antall, hyppighet, alvorlighetsgrad og anatomisk plassering. Symptomene kommer og går. Alvorlighetsgrad og hyppighet av tics er forskjellig hos hver enkelt pasient. Tics forekommer også i «anfall», som varierer fra person til person.<ref name="phenomenology"/> Coprolali (spontant å ytre sosialt støtende eller tabubelagte ord eller -fraser) er det hyppigst omtalte symptom ved Tourettes, men er ikke nødvendig for diagnosen og bare rundt 10 % av Tourettes-pasienter har dette symptomet.<ref name="SingerBehavior"/> [[Ekkolali]] (å gjenta andres ord) og palilali (å gjenta egne ytringer) forekommer hos et mindretall av pasientene,<ref name="phenomenology"/> mens de vanligste, første motoriske og vokale tics er henholdsvis blunking og kremting.<ref>Malone DA Jr, Pandya MM. «Behavioral neurosurgery». ''Adv. Neurol''. 2006, (99): 241–47. {{PMID|16536372}}.</ref> Til forskjell fra de unormale bevegelsene ved andre bevegelseslidelser (som choreaer, dystonier, myoklonus og dyskinesier) er tics fra Tourettes stereotype, mulige å undertrykke midlertidig, urytmiske og kan ofte føles før de kommer.<ref>Jankovic J. «Differential diagnosis and etiology of tics». ''Adv. Neurol''. 2001, (85): 15–29. {{PMID|11530424}}.</ref> Umiddelbart før ticsene begynner, opplever de fleste personer med Tourettes en form for indre trang,<ref>Cohen AJ, Leckman JF. «Sensory phenomena associated with Gilles de la Tourette's syndrome». ''J Clin Psychiatry''. September 1992, '''53''' (9): 319–23. {{PMID|1517194}}.</ref><ref name="Prado"/> som ligner på følelsen før en nyser eller klør seg. Enkeltpersoner beskriver denne «trangen» til tics som en opphoping av spenning, press, eller energi<ref name="Prado"/><ref name="Bliss"/> som de bevisst velger å slippe løs, som om de «måtte gjøre det»<ref name="Kwak"/> for å lindre trangen,<ref name="Prado"/> eller til det føles «akkurat passe».<ref name="Kwak"/><ref name="Swain"/> Eksempler på forvarsler er følelsen av å ha noe i halsen, eller et lokalt ubehag i skuldrene, som leder til et behov for å kremte eller trekke på skuldrene. Selve ticsene kan oppleves som en lindring av denne spenningen eller følelsen. Et annet eksempel er å blunke for å bli kvitt en ubehagelig følelse i øyet. På grunn av trangen som går forut for dem, blir tics beskrevet som delvis frivillige eller ''delvis ufrivillige''<ref name="TSADef"/> heller enn ''ufrivillige'' og kan oppleves som en ''frivillig'', undertrykkbar reaksjon på den uønskede trangen.<ref name="SingerBehavior"/> Publiserte beskrivelser av tics ved Tourettes identifiserer slike sansefenomener som kjerne[[symptom]]er ved syndromet, selv om de ikke er inkludert i de diagnostiske kriteriene.<ref name="Bliss"/><ref>Scahill LD, Leckman JF, Marek KL. «Sensory phenomena in Tourette's syndrome» ''Adv. Neurol.'' 1995; 65:273-80. PMID 7872145</ref><ref>Miguel EC, do Rosario-Campos MC, Prado HS, m. fl. «Sensory phenomena in obsessive–compulsive disorder and Tourette's disorder». ''J Clin Psychiatry''. Februar 2000, '''61''' (2): 150–56. {{PMID|10732667}}.</ref> Mens personer med tics ofte er i stand til å undertrykke sine tics over en begrenset periode, resulterer dette ofte i en eksplosjon av tics etterpå.<ref name="Zinner"/> Mennesker med Tourettes kan lete etter et privat sted å slippe løs symptomene sine, eller oppleve en markert økning i tics etter en periode med undertrykking av tics på skolen eller på arbeidsplassen.<ref name="Dure"/> Noen mennesker med Tourettes er kanskje ikke klar over trangen. Barn kan være mindre klar over trangen forbundet med tics enn voksne er, men har en tendens til å bli mer oppmerksomme på trangen etterhvert som de blir eldre.<ref name="TSADef"/> Barn kan ha tics i flere år før de blir oppmerksomme på forvarslene. Barn kan undertrykke tics mens de er på legekontoret, det kan derfor være nødvendig å observere barna når de ikke er klar over at de er under oppsyn.<ref name="emed"/> Evnen til å undertrykke tics varierer mellom individer og kan være sterkere hos voksne enn barn. Selv om det ikke fins «typiske» tilfeller av Tourettes syndrom,<ref name="Zinner"/> er tilstanden ganske forutsigbar når det gjelder debutalder og alvorlighetsgraden av symptomene. Tics kan vise seg for første gang helt frem til attenårsalderen, men vil typisk opptre for første gang når barnet er mellom fem og syv år.<ref name="phenomenology"/> En studie fra 1998 publisert av Leckman ''et al.'' ved Yale Child Study Center<ref name="YaleTicSeverity"/> viste at ticsene vanligvis er mest alvorlige når barnet er mellom åtte og tolv (gjennomsnitt ti) år, deretter blir symptomene, for de fleste pasienter, mindre alvorlige utover i ungdomsårene.<ref name="Swain"/> De vanligste ticsene når tilstanden først kommer til uttrykk er blunking, ansiktsbevegelser, snufsing og kremting. De første ticsene kommer gjerne i kroppens midtlinje og i områder hvor det er mange muskler, vanligvis hodet, halsen og ansiktet.<ref name="Zinner"/> Fenomenet kan sammenlignes med stereotype bevegelser ved andre lidelser (for eksempel stereotype bevegelser ved autismespekterforstyrrelser), som typisk har en lavere debutalder, er mer symmetriske, rytmiske og bilaterale, og involverer ekstremitetene (f.eks. klasking med hendene).<ref name="Rapin"/> De tidligst forekommende ticsene ved Tourettes blir ofte feiltolket som symptomer på andre tilstander, som for eksempel allergi, [[astma]] og synsproblemer. Barneleger, allergileger og øyeleger er vanligvis de første i helsetjenesten som ser barn med tics.<ref name="phenomenology"/> Når symptomene er så alvorlige at pasienten trenger henvisning til sykehus, er [[tvangslidelser]] (OCD) og [[Attention Deficit Hyperactivity Disorder|ADHD]] ofte til stede samtidig.<ref name="Swain"/> Ikke alle med Tourettes har ADHD, tvangslidelser eller andre samtidig forekommende (komorbide) tilstander. Men hos pasienter i behandling ("kliniske populasjoner") er det en høy andel av Tourettes-pasientene som har ADHD.<ref name="Swain"/><ref name="Disentangling"/> En forsker som gjennomgikk pasientjournaler fra en tiårsperiode, fant at rundt 40 % av pasientene med Tourettes har «bare TS» eller «ren TS», og refererte da til Tourettes syndrom uten ADHD, tvangslidelser og andre lidelser.<ref name="DencklaReview"/><ref name="Denckla"/> En annen forfatter rapporterer at 57 % av 656 pasienter med ticlidelser hadde ukompliserte tics, mens 43 % hadde tics i kombinasjon med andre lidelser.<ref name="Dure"/> «Tourettes i full blomst» er et begrep som brukes for å beskrive pasienter som har betydelige komorbide tilstander i tillegg til tics.<ref name="Dure"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon