Redigerer Totalitarisme (avsnitt)

==Totalitære ideologier==
I Norge har professor [[Øystein Sørensen]] forsøkt å utvide studiet av totalitarismen til å gjelde «totalitære ideologier». Han gir følgende definisjon:<ref name="DODFS" />

#De mener å ha funnet en oppskrift på det fullkomne samfunn.
#De forkaster det eksisterende samfunn aggressivt og totalt.
#De er [[revolusjon]]ære og vil ha et rent og fullstendig brudd med det bestående.
#De er grunnleggende overbevist om at de har rett og at de har funnet den eneste sannhet, og er dermed fundamentalt anti-[[pluralisme|pluralistiske]].
#Ideene har ambisjoner om å være altomfattende, de har løsninger på alle typer problemer og vil styre og kontrollere alle fasetter av menneskers liv. Politikk og politiske ideer er ikke avgrenset til deler av samfunnet eller menneskelivet.
#I det minste i den tidlige fasen er innsikte i ideologien forbeholdt en utvalgt elite, mens andre anses for å leve i en falsk forestillingsverden.
#De mener å ha rett til å ta alle midler i bruk for å nå sine mål, som er så store at man ikke kan ha moralske eller ideologiske sperrer for virkemidler som benyttes. Vold og terror er gyldige virkemidler.
#Alt og alle som står i veien for målet er å betrakte som fiender. Både tilhengere, de som nyter av det bestående samfunn, og særlig ofte tilhengere av rivaliserende totalitære idéer.

Definisjonen har blitt kritisert for å være for vid. Ifølge kritikerne passer den for eksempel også «perfekt på de amerikanske grunnlovsfedrene».<ref>{{Kilde www |url=http://wp.respublica.no/?p=1654 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305021828/http://wp.respublica.no/?p=1654 |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref> Og et begrep som favner så bredt, kan ikke regnes som noe seriøst analyseverktøy. Andre har pekt på at det er svært tvilsomt at samtlige av disse punktene kan anvendes på disse ideologiene.<ref>"På vitenskapens blindveier" (Marxist Forlag, 2012)</ref> For eksempel gikk Marx - som regnes som den moderne kommunismens grunnlegger - gjentakende inn for både ytringsfrihet og demokratiske styreformer, og mot «målet-helliger-midlene» tenkningen.<ref>"På vitenskapens blindveier" (Marxist Forlag 2012) kap 1.</ref> I så fall kan ikke kommunismen regnes som en totalitær ideologi. Og en svært vanlig kritikk er at totalitarismeforskningen generelt lider av svake metodekrav, som gjør at totalitarismebegrepet ikke er noe seriøst akademisk begrep, men et politisk verktøy for å svartmale motstandere.<ref>På vitenskapens blindveier" (Marxist Forlag 2012) kap 2.</ref>