Redigerer Tory (historisk britisk parti) (avsnitt)

== Innledende oversikt ==
De første toryene oppsto i [[1678]] i England da denne politiske grupperingen motsatte seg lovforslaget ''Exclusion Bill'' som ville utelukke kongens bror, [[Jakob II av England|Jakop, hertugen av York]], fra å arve tronen på det grunnlag at han var [[katolikk]]. Dette partiet eksisterte kun som en organisert politisk enhet tidlig på 1760-tallet, skjønt betegnelsen ble også benyttet som en selvbeskrivelse av en del politiske skribenter. Noen få tiår senere oppsto et nytt Tory-parti som steg til å etablere et grep om regjeringen mellom [[1783]] og [[1830]] hvor [[William Pitt den yngre]] ble etterfulgt av [[Robert Jenkinson, 2. jarl av Liverpool]].<ref name="consoff">Cooke, Alistair (August 2008): [http://www.conservatives.com/~/media/Files/Downloadable%20Files/A%20Party%20History.ashx?dl=true «A Brief History of the Conservatives»] {{Wayback|url=http://www.conservatives.com/~/media/Files/Downloadable%20Files/A%20Party%20History.ashx?dl=true |date=20100430004923 }} (PDF). ''Conservative Research Department''.</ref>

Jarlen av Liverpool ble etterfulgt av toryen [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington]], og i hans tid ble begrensinger for katolikker i det britiske samfunnet til sist opphevet ([[Katolsk emansipasjon|den katolske emansipasjon]]), hovedsakelig grunnet valget av [[Daniel O'Connell]], katolsk parlamentsmedlem fra [[Irland]]. Da whigene til sist fikk kontroll over regjeringen, fikk de reformert systemet med [[Råtten valgkrets|råtne valgkretser]] eller lomme-valgkretser (ettersom den var «i lomma på» en person) som til da hadde vært kontrollert av toryene. Gjennom [[reformloven av 1832 (Storbritannia)|reformloven]] av [[1832]] ble mange av disse fjernet, og de siste forsvant i [[1867]]. I valget som fulgte ble rekken med toryen redusert til 180 parlamentsmedlemmer. Imidlertid var det ytterligere en statsminister fra toryene etter dette: [[Robert Peel]]. Peels etablering av «[[Tamworth-manifestet]]» førte til at begrepet «konservativ» begynte å bli benyttet. [[Tamworth]] refererte til Peels valgkrets, hvor han ikke hadde noen konkurranse i [[1834]], og han ble valgt som den eneste kandidaten. Peel tilhørte ikke den aristokratiske godseieradelen, men industriborgerskapet. I henhold til Peels konservative filosofi skulle man reformere det dårlige i systemet, men ta vare på det gode. Fra da av har Peels administrasjon blitt omtalt som «konservativ», snarere enn «tory». Peel mistet mange av sine tilhengere da han opphevet kornlovene, noe som førte til at Tory-partiet brøt sammen i ulike fraksjoner.<ref name="consoff"/>
En fraksjon, ledet av [[Edward Geoffrey Smith-Stanley, 14. jarl av Derby|jarlen av Derby]] og [[Benjamin Disraeli]], overlevde for å bli til det moderne konservative partiet i Storbritannia, tilsvarende det norske konservative partiet [[Høyre]].