Redigerer Torstein Raaby (avsnitt)

== Motstandsarbeid og krigstjeneste ==
[[Angrepet på Norge i 1940|Den 9. april 1940]] abeidet Raaby ved [[Finnmark kringkaster]] i Vadsø.<ref name="FK"/> Radiohuset i Vadsø ble ødelagt ved bombing og han ble overført til kringkastingen i Tromsø og kom der i kontakt med motstandsfolk.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Hirsti, Reidar  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Tirpitz | isbn = 8205130159 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121207106 | side = }}</ref> Han ble senere det året engasjert i motstandsarbeid.<ref name="Aftp64">«Torstein Raaby død», ''Aftenposten'', 24. mars 1964, s. 12.</ref> Han flyttet til Tromsø og drev sammen med [[Alfred Meyer Henningsen|Alfred Henningsen]] en [[radiosender]], som ble benyttet til å sende meldinger om tyske styrker. I slutten av 1941 satte de opp en radiosender i Harstad uten å oppnå kontakt. Deretter flyttet de utstyret til Tromsø og i januar 1942 fikk de kontakt. De fikk hjelp av Eyvind Steenstrup, som hadde kontakt med havnevesenet i Tromsø, til å skaffe informasjon. Raaby og Henningsen oppholdt seg mye på en kafe der skipslosene samlet seg og gjennom samtaler med disse fikk de informasjon om tider, øvrige havner og last. Raaby hadde kontakter i Burfjorden for å forsøke å skaffe informasjon om marinens aktiviteter i Altafjorden.<ref name="Pedersen" /> I februar 1943 ble senderen avslørt og han flyktet til Sverige med Gestapo etter seg. I Sverige meldte han seg for norske myndigheter der og ble sendt til Storbritannia. I Storbritannia fikk han opplæring i fallskjermhopping, våpenbruk og nærkamp samt oversikt over de tyske skipstypene. Tidlig på sommeren 1943 var han klar til spionasjeoppdrag.<ref name=":0" /> Etter at han måtte flykte til Sverige i [[1943]], fikk han vite at det var russerne som hadde mottatt meldingene han sendte.<ref>[http://mediabase1.uib.no/krigslex/r/r4.html#raaby-torstein «Raaby, Torstein»] {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/r/r4.html |date=20091231225614 }}, ''Norsk krigsleksikon 1940–45'', Oslo:Cappelen, 1995. Digitalisert utgave fra NorgesLexi.</ref>

Som befalsutdannet og erfaren agent, fikk han i oppdrag å reise til [[Lyon]] i [[Frankrike]] for å likvidere den tyske [[Schutzstaffel|SS-offiseren]] og [[Gestapo|Gestapo-mannen]] [[Klaus Barbie]], som tok livet av jødiske barn. Men før oppdraget var utført, ble Raaby kalt tilbake til England. Han skulle ut på viktigere oppdrag – som ledet fram til senkingen av det tyske slagskipet «Tirpitz».

I juni 1943 begynte Raaby treningen hos Secret Intelligence Service, for deretter å bli sendt til [[Alta]] i september med oppdrag å rapportere om [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]].<ref name=":0" /> Radiosenderne «[[Ida og Lyra]]» ble benyttet til dette. Sammen med [[Karl Rasmussen]] satte han opp senderen «Ida» på Alta flystasjon. Raaby overvåket også bevegelsene til slagkrysseren [[«Scharnhorst» (1936)|«Scharnhorst»]], og kunne i  desember 1943 melde at skipet var stukket til havs.<ref>
Jan W. Hansvoll: 
[http://forsvarsforeningen.itumkunde.no/tekst/252/Hjemmefronten-og-Torstein-Raaby.aspx «Hjemmefronten og Torstein Raaby»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Kongsberg og omegn Forsvarsforening.</ref> Det ble deretter senket i [[slaget ved Nordkapp]].

Etter å ha sendt mange meldinger, måtte Raaby i mai 1944 ta seg til Sverige. I september 1944 dro han til [[Kirkenes]] og i november 1944 begynte han å sende for den norske militærmisjonen.

[[Fil:Krigskorset.jpg|miniatyr|venstre|Raaby mottok [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste [[utmerkelse]] {{Byline|KEN}}]]
I statsråd 25. august 1944 ble menig Pettersen, som var Raabys daværende etternavn, hedret med Krigskorset med sverd. Forslaget om dekorering stammet fra [[Forsvarets Overkommandos 2. avdeling|F.O. II]], etterretningsavdelingen i Forsvarets Overkommando i London. Diplomet fikk påskriften «For fremrakende{{Sic}} innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær etterretningsvirksomhet.»<ref>Erik Gjems-Onstad: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087  ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 124.</ref>