Redigerer Torpo stavkirke (avsnitt)

==Bygningen==
Av den opprinnelig stavkirken er bare skipet bevart etter at koret med apsis ble revet i 1880. Svalgangene som omga skip og kor ble revet tidligere.<ref name=Valebrokk/>

Torpo stavkirke er av ''type B'' med indre stolpereisning rundt et hevet midtrom, omgitt av en omgang med lavere tak. Midtrommet er omgitt av 14 ''staver'' som står på en ramme av ''grunnstokker''. Konstruktivt har den mange likhetstrekk med den revne stavkirke i [[Ål]] og med kirkene i [[Sogn]], og den blir gjerne regnet med i ''Borgund-gruppen''.{{tr}} [[Anders Bugge]] omtaler Torpo-gruppen som foruten Torpo stavkirke inkluderer den nedrevne Grinaker kirker på Hadeland. Bugge mente Torpo forbedret konstruksjonssystemet brukt i [[Urnes stavkirke]] med elementer brukt i Borgund stavkirke.<ref>Bugge, Anders (1953): Norske stavkirker. Oslo: Dreyer.</ref> I Torpo stavkirke danner stavene rundt midtrommet tette ''kolonnader'' rundt alle fire sider, ingen av dem er ''utvekslet'', slik det ble gjort i mange kirker av samme type. Nedre del er frittstående. Omtrent ved halve høyden er stavene utstyrt med [[romansk arkitektur|romanske]] terning[[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]er. De danner ''vederlag'' for parstilte ''bueknær'', som sammen fremstår som [[Bue (arkitektur)|rundbue]]r, ca. 1 m høye. Over denne illuderte [[arkade]]n blir stavene holdt sammen av en ''tang''; to bjelker forbundet med trenagler. Over tengene er utskårne ''andreaskors'' innfelt mellom stavene, og over disse kommer en ny buerekke under ''svillestykkene'' som bærer ytterveggene i midtrommet. Øverst avsluttes stavene av ''stavlegjen'' som bærer midtrommets tak. Det har fem ''sperrebind'' med samme utforming som i andre kirker av borgundtypen.

Spor i skipets østvegg viser at kirken opprinnelig hadde et smalere kor enn det som ble revet i 1880, ca. 4,6 meter bredt. Allerede i middelalderen ble det smale koret revet og erstattet av et i samme bredde som skipet, med nær kvadratisk grunnplan, avsluttet med en noe smalere [[apside]]. Koret ble ifølge Bugge utvidet i 1811.<ref name=Bugge/>

Rundt hele kirken har det opprinnelig gått svalganger, også etter at koret ble utvidet. Svalgangene eksisterte i 1686 og ble trolig revet tidlig på 1800-tallet.<ref name=Dietrichson1892/><ref name=Valebrokk/> De hadde antagelig dvergarkader (som i [[Borgund stavkirke]]) men ble revet tidlig på 1800-tallet.

''For forklaring av faguttrykk se tegning på [[Stavkirke]]''