Redigerer Tormod Torfæus (avsnitt)

== Historiker ==
Som kongelig historiker av Danmark-Norge var Tormod Torfæus opprinnelige oppdrag å skrive historien om det norske riket. Dette ble også hans livsverk, fullført i 1711. Underveis i arbeidet skrev også Torfæus flere mindre verker, blant annet om de norske [[biland]]ene [[Grønland]], [[Orknøyene]] og [[Færøyene]]. I tillegg til dette skrev han også et verk om de danske konger og dynastienes rekkefølge (1702), og om det gamle [[Vinland]] (1705).

I likhet med andre historikere fra renessansen og opplysningstiden var Torfæus farget av periodens historiesyn og en skriftlig tradisjon svært annerledes enn den moderne. Dette skinner gjennom i hans lengste verk, ''Historia Rerum Norvegicarum,'' som i moderne tid kan fremstå som et nokså upålitelig og fantasifullt verk. Torfæus blander både kjemper, samisk trolldom og demoner inn i det historiske narrativet til nordmennene<ref>
{{Kilde bok
 |tittel = Norges Historie Bind 1
 |etternavn = Torfæus
 |fornavn = Tormod
 |utgiver = Eide Forlag
 |år = 2008
 |isbn = 9788251407168
 |utgivelsessted = 
}}</ref>.
Om en derimot vurderer Torfæus' verk på samtidens premisser, er både han og Norgeshistorien et eksempel på tradisjonene, forestillingene og fantasiene i tidlig moderne historietradisjon. Professor ved Universitetet i Oslo, [[Erling Sandmo]], har skrevet om Torfæus' samtid:

«På Torfæus' tid var sjangeren preget av en vedvarende forpliktelse overfor Bibelen, en iherdig opptatthet av språk og etymologi, en generell, ‘antikvarisk’ interesse for alt som står igjen som levninger etter fortiden, en grunnleggende universell orientering, en overskridende interesse både for det vi ville kalle natur, og det vi ville kalle kultur, og endelig av en sterk filologisk forpliktelse overfor tekster, både de historiske kildene og andre historiske fremstillinger av fortiden.[...] Hos Torfæus finnes alt i stort format, han er et helt kompendium av sin tids historiske tenkning – noe som igjen er typisk for den tidens historikere.»<ref name=":0">
{{Kilde www
 |url = http://www.prosa.no/essay/hvor-norske-er-norgeshistoriene/
 |tittel = Prosa.no "Hvor norske er norgeshistoriene?"
 |besøksdato = 2015-06-01
 |forfatter = Erling Sandmo
 |dato =
 |forlag =
}}</ref>

Torfæus viktigste arbeid for ettertiden var som [[antikvar]]. Tidlig i sin karriere jobbet han som kongelig oversetter av islandske manuskripter, og han både samlet og oversatte mange gamle tekster fra den norrøne middelalderen. Mesteparten av disse tekstene var det vi i dag kategoriserer som islandsk [[sagalitteratur]]. Flere kjente manuskripter fra middelalderen har fått sine navn fra Torfæus' beskrivelser, for eksempel ''[[Fagrskinna]]'' og ''[[Morkinskinna]]'' («den fagre skinnboka» og «boka med morkent skinn»). Disse manuskriptene ble senere brukt av Torfæus som kilder til flere av hans historiske verker og slik sett var Torfæus tidlig ute med å benytte det norrøne sagamaterialet i en større historisk sammenfatning. Torfæus var allikevel ikke alene om å oversette og benytte middelalderens sagalitteratur. Flere av hans skandinaviske kolleger benyttet eldre norrøne manuskripter med ulike motiv og resultater, eksempelvis de svenske historikerne [[Johannes Messenius]] (1579-1636) og [[Olof Rudbeck d.e.|Olaus Rudbeck]] (1630-1702).

Torfæus virke som historiker må også ses i sammenheng med den danske og svenske rivaliseringen i perioden. At denne rivaliseringen tok svært konkret form i historieskrivingen kommer frem i et brev fra 1689 mellom Torfæus og hans islandske kollega og brevvenn Arne Magnusson. I brevet advarer Arne Magnusson mot svenske agenter som forsøkte å samle gamle manuskripter i Norge, og ba Torfæus om å passe på. Torfæus svarte at han fryktet et svensk overfall ved en ny nordisk krig, og at han ikke turte å oppbevare for mange av den danske kongens bøker hos seg selv<ref name=":1">
{{Kilde bok
 |tittel = Brevveksling med Torfæus
 |etternavn = Kålund
 |fornavn = Kristian
 |utgiver = Gyldendal
 |år = 1916
 |isbn =
 |utgivelsessted = København
 |sider =
 |kapittel =
}}</ref>.
Rivaliseringen med Sverige er en mulig forklaring på hvorfor den danske kongemakten var villig til å finansiere en historie for det samme norske riket som de 100 år tidligere hadde integrert i sitt eget. En annen mulig forklaring er at den danske kongen ønsket å heve statusen til det norske lydriket, i sammenheng med kongens stadige maktkamp med den danske adelen.

Torfæus hadde gjennom store deler av sin karriere et tett samarbeid med sin kollega og brevvenn, den islandske antikvaren [[Árni Magnússon]]. Deres samarbeid har overlevd gjennom en årelang brevkorrespondanse, oversatt og utgitt av [[Kristian Kålund]] i 1916.