Redigerer Tormod Hustad (avsnitt)

== Politiker for Nasjonal Samling ==
Hustad meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1933.<ref name="ns" /> Han skal ha vært svært tyskorientert, som mange i [[mellomkrigstiden]] med interesse for tekniske fag.<ref name="ug38" />
[[Fil:Quisling og NS-regjeringen.jpg|thumb|300px|[[Vidkun Quisling]] og de fleste av ministrene i [[Vidkun Quislings andre regjering|hans andre regjering]].<br />Første rekke fra venstre: Quisling, [[Albert Viljam Hagelin]], [[Kjeld Stub Irgens]], [[Ragnar Skancke]] og Tormod Hustad.<br />Bakre rekke fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Axel Stang]], [[Johan Andreas Lippestad]] og [[Eivind Blehr]].{{Byline|[[Riksarkivet]], ca. 1942–1943}}]] 
I [[Vidkun Quislings første regjering]] var Hustad [[Norges landbruksminister|landbruksminister]], og han var en av få i kuppregjeringen som faktisk forsøkte å utøve ministerjobben.<ref name="krigsleksikon" /> I september 1940 ble han utnevnt til [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissarisk statsråd]] i Arbeidsdepartementet. I desember 1940 gikk [[Waldemar Hoff|generaldirektør Hoff]] og hovedstyret i [[Vy|NSB]] med på [[Joseph Terboven]]s og Hustads krav om at NSB-ansatte under visse forutsetninger måtte opplyse om partipolitisk tilhørighet.  Da direktoratet for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd gikk inn for bruk av [[krigsfange]]r på [[Sørlandsbanen]] fra sensommeren 1941, lå direktoratet under Hustad. I november 1941 gikk han inn for å nazifisere NSB ved i første omgang å endre strukturen og overføre til generaldirektør Hoff alle de oppgaver som til da hadde ligget til NSBs hovedstyre, i tillegg til ansettelses- og disiplinærmyndighet.<ref>[[Bjørn Westlie]]: ''NSB, krigsfangene og andre verdenskrig'', UiO 2018</ref>

Hustad var arbeidsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings regjering]] fra 1942 til 1944. Han kom etter hvert i konflikt med tyskerne og mer aggressive NS-folk, og ble avskjediget og erstattet med [[Hans Skarphagen]] 1. februar 1944.<ref name="avskjediget" /> Han ble arrestert i forbindelse med [[rettsoppgjøret]],<ref>[https://digitaltmuseum.no/021016511836/tormod-kristoffer-hustad-fingeravtrykk-og-foto Hustads arrestkort med fingeravtrykk og foto, 1945]</ref> og i 1946 dømt for [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvik]], til [[tvangsarbeid]] på livstid.<ref name="krigsleksikon" />

Hustads ettermæle er naturlig nok preget av landssviket, og selv om norske arkitekter i [[etterkrigstiden]] var opptatt av det nasjonale og av å gjenoppbygge landet basert på folkelig og kjent byggeskikk og teknologi og med lokale materialer, finnes det få referanser direkte til Hustad. I ettertid virker det likevel klart mye av det som ble bygd rett etter krigen, har mer til felles med hans bygninger enn den mer internasjonalt orienterte [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismen]]. En kan si at Hustad representerte folkelige strømninger innenfor kultur og arkitektur, som har preget samfunnet også etter hans tid.<ref name="ug38" /> 

Hustad er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.