Redigerer Torino (avsnitt)

== Historie ==
=== Før-romersk og romersk tid ===
Området ble bosatt av [[taurini|taurinerne]] i førromersk tid. I det første århundre f. Kr. anla romerne et militærfeste her (''Castra Taurinorum'', tradisjonelt datert til [[27 f.Kr.]]), og det ble kort tid etter dedisert til [[Augustus]] (''Augusta Taurinorum'', eller ''Julia Augusta Taurinorum''). Innbyggerne ble gitt romersk borgerskap. Under ''[[De fire keiserne|firekeiseråret]]'' [[69|69 e.Kr.]] ble byen delvis ødelagt under en brann som brøt ut da keiserne [[Otho]]s og [[Vitellius]]' styrker barket sammen.

=== Tidlig middelalder ===
På [[6. århundre|500-tallet]] ble Torino et langobardisk hertugdømme. I [[773]] ble det erobret av [[Karl den store]]s tropper og omgjort til et frankisk markgrevskap. På [[12. århundre|1100-]] og [[13. århundre|1200-tallet]] var det en frittstående bystat.

=== Savoiardene overtar ===
[[Fil:OntstaanLijkwade GiovanniBattista.png|miniatyr|[[Likkledet i Torino|Likkledet]], kirkemaleri av [[Giovanni Battista della Rovere]] (1561–1627).]]
Et viktig og varig skille i byens historie skjedde i [[1280]], da [[huset Savoia]] la området under seg. De skulle beholde det i hundrevis av år, med bare kortvarige avbrudd. Franskmennene regjerte over byen fra [[1536]] til [[1562]], da [[Emanuele Filiberto av Savoia|Emanuele Filiberto]] (''Duca Testa di Ferro'', norsk oversettelse: «hertugen med jernhodet») kunne gjeninnlemme det i savoiernes rike. I [[1563]] ble byen hovedstad for huset [[Huset Savoia|Savoias]] besittelser, da hertugene flyttet dit fra sin gamle hovedstad i [[Chambéry]]. Det var i den forbindelse at Milano-[[kardinal]]en [[Carlo Borromeo]] klarte å sørge for at det berømte [[likkledet i Torino|likkledet]] ble bragt fra [[Chambéry]] til Torino.

Under [[den spanske arvefølgekrigen]] beleiret franskmennene i [[1706]] byen i 117 dager uten å innta den. Under fredsslutningen i [[Utrecht]] noe senere ble [[kongedømmet Sardinia]] tillagt [[Savoie|Savoia]]. Nå begynte større byggearbeider i det som nå var hovedstad for et europeisk kongedømme; mye av byfornyelsen skjedde eller ble igangsatt under den [[sicilia]]nske arkitekten [[Filippo Juvarra]] ([[1678]]&ndash;[[1736]]). På denne tiden hadde Torino omkring {{formatnum:90000}} innbyggere.

Etter at [[Napoléon Bonaparte|Napoleon Bonaparte]] hadde okkupert Piemonte var Torino mellom [[1802]] og [[1814]] administrasjonsbyen for det franske departementet [[Pô (departement)|Pô]].

Etter byggingen av [[Frejustunnelen]] under [[Alpene]] ble Torino et viktig europeisk trafikknutepunkt. Folketallet var nå rundt {{formatnum:250000}}. 
[[Fil:Monument to Victor Emmanuel II (Venice).jpg|miniatyr|[[Viktor Emmanuel II av Italia]], Italias første konge, residerte først i Torino.]]

=== Italias samling ===
I [[1861]] ble Torino Italias første hovedstad under [[Viktor Emmanuel II av Italia]], men i [[1865]] overtok [[Firenze]] – og fra [[1870]] [[Roma]]. Nå skjøt industrialiseringen av byen kraftig fart. Da ''Verdensutstillingen'' ble lagt til Torino i [[1911]] var befolkningen kommet opp i 430&nbsp;000 innbyggere.

Etter [[første verdenskrig]] opplevde byen arbeidskonflikter mellom arbeidere og industriherrer; de første streikene fant sted i [[1920]] og samme år ble [[Lingotto]]-fabrikken okkupert.

I tiden før og under [[andre verdenskrig]] førte Italias krigsforberedelser under [[Benito Mussolini|Mussolini]] til at industrien i Torino ble gjort om til krigsproduksjon. I [[1942]] la alliert bombing mye av industriområdene i byen i grus, og i [[1943]] gjorde arbeiderne i byen opprør. Da tyskerne rykket inn i september [[1943]] og gjeninnsatte Mussolini, trakk [[partisan]]ene (''partigiani'') opp i fjellene. [[18. april]] [[1945]] paralyserte en streik byen, og [[26. april]] begynte partisanenes forsøk på å ta kontroll over byen. Da de allierte ankom [[3. mai]], var Torino under partisanenes kontroll.

=== Tiden etter annen verdenskrig ===
I tiden etter krigen flokket mennesker fra Sør-Italia til Torino for å finne jobb. Hovedsakelig var dette i bilindustrien, som på den tiden bygde de første italienske økonomibilene [[Fiat 500]] og [[Fiat 600|600]]. Bydelene Falchera og Valette ble bygget for å huse de nye innbyggerne. I [[1960]] hadde Torino cirka 1 million innbyggere.

I etterkrigstiden gjenoppbygget også arkitektene Antonio Bassi og Pietro Boschetti ''Galleria d’Arte Moderna'' (Galleriet for moderne kunst), arkitekten Albertini tegnet et nytt bygg for ''Museo dell’Automobile'' (Bilmuseet) og i forbindelse med Italiautstillingen i [[1961]] ble både ''Palazzo del Lavoro'' (tegnet av [[Pier Luigi Nervi]]) og ''Palazzo a Vela'' (tegnet av arkitekten Annibale Rigotti og ingeniøren Nicolas Esquillan) reist. Disse bygningene er med på å gi Torino det preget byen har i dag, sammen med alle bygningene fra mesterarkitekten [[Carlo Mollino]].

I [[1969]] kom det i Torino til blodige arbeideroppstander, som førte til opprettelsen av terrororganisasjonen [[De røde brigader]].

Befolkningstoppen ble nådd i [[1975]] med 1,5 millioner. I [[1980-årene]] ble byen rammet av sin første industrielle krise, og befolkningen begynte å synke. Den synker fremdeles (2006) innenfor bygrensene, skjønt det bymessige området inklusive forsteder har nå en liten vekst.