Redigerer Tore Stubberud (avsnitt)

=== De nye filosofene i Morgenbladet ===
I 1977 ble Stubberud sendt til Frankrike på vegne av ''Morgenbladet,'' hvor han allerede hadde levert en rekke bidrag siden 1973, for å skrive om [[Nyfilosofene|de nye franske filosofer]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Morgenbladet|etternavn=Rudeng|fornavn=Erik|utgiver=Pax Forlag|år=2021|sider=598-601}}</ref>  

I november 1977 innledet Stubberud det som skulle bli en reportasjeserie i ''Morgenbladet'' med kronikken «De nye filosofer: Marx er død – men marxistene lever».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d88bfb68d4313c136f59d3fcbe524feb?page=3&searchText=marx|tittel=De nye filosofer: Marx er død – men marxistene lever|besøksdato=2024-01-26|dato=03.11.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref> Den formidlet hvem noen av de nye filosofene var, hva deres marxisme-kritikk gikk ut på og hva som lå bak deres plutselige popularitet i Frankrike. Spesielt ble [[André Glucksmann]] trukket frem i kronikken som en sentral ny-filosof. Som de fleste andre ny-filosofer var Glucksmann inspirert av [[Aleksandr Solzjenitsyn|Aleksandr Solzjenitsyns]] verk ''[[Gulag-arkipelet]].'' På bakgrunn av dette utforsket Glucksmann i sin bok ''Les Maîtres penseurs'' (1977), ideen om at det går en direkte linje fra de store tyske filosofene [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]], [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]] og [[Karl Marx|Marx]] til tankesett som preget flere av de [[Totalitarisme|totalitære]] statene på 1900-tallet. Boken ble oversatt og utgitt som "''Herretenkerne''" på [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal Forlag]] i 1978.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/77d46e50ffb564c0005909012aa83a37?page=0&searchText=herretenkerne|tittel=Herretenkerne|besøksdato=2024-01-26|forfattere=André Glucksmann|dato=1978|oversetter-fornavn=Kjell R.|oversetter-etternavn=Soleim|verk=www.nb.no|forlag=Gyldendal Norsk Forlag}}</ref> 

Stubberuds intervjuserie i ''Morgenbladet'' inneholdt blant annet samtaler med henholdsvis [[Jean-Marie Benoist]], [[Jean-Paul Dollé]], [[Marcel Gauchet]] og [[Raymond Aron]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fcc7a1f707c2f35de735dd9f03128d20?page=0&searchText=marx|tittel=Gulag – marxismens logiske konsekvens|besøksdato=2024-01-26|forfattere=|dato=01.12.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d101b5f6116619f8424c7516d53c7dfe?page=3&searchText=marx|tittel=Filosofien er død. Politikken er død. Ideologiene lever|besøksdato=2024-01-26|dato=06.12.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a423812a88b996daa993ea165acdc94d?page=3&searchText=marx|tittel=Marxismen har overtatt gudenes rolle|besøksdato=2024-01-26|dato=08.12.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3f6ab96a4763657f800171212f395c60?page=0&searchText=marx|tittel=Skolen må forstås som en parisermote|besøksdato=2024-01-26|dato=16.12.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref> Stubberuds intervjuer vekket innledningsvis oppsikt, men vekket likevel lite debatt i de store mediene.<ref>{{Kilde bok|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3073008/HIS350---Lasse-Nordal---.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen|etternavn=Nordal|fornavn=Lasse|utgiver=Universitet i Bergen|år=2023|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=54 - 55|kapittel=De nye filosofene til Norge}}</ref>