Redigerer Tore Hund (avsnitt)

== Politisk strid ==
Hålogaland kan rimeligvis bli sett på som en selvstendig fristat før Norge var fullstendig samlet utover [[11. århundre|1000-tallet]], men Hålogaland var ingen politisk enhet. De ulike høvdingene slåss innbyrdes for å utvide sine maktområder og allierte seg med kongen i sør om de opportunsk så fordeler av det, og brøt alliansen med kongen tilsvarende. For Tore Hund og andre betydningsfulle høvdinger var det ingen grunn til å akseptere det overherredømmet, til dels bygget på vold og brutalitet, som først [[Olav Tryggvason]] og siden Olav Haraldsson sto som representanter for.

Tore Hund ble født i en tid preget av nye og gamle konflikter. Både Olav Tryggvason og Olav Haraldsson sto for kristning av landet, men kristningen var ikke spørsmål om tro alene. [[Kristendom]]men var også et mektig politisk redskap for å rive gamle høvdingsystemer over ende, og for Hålogaland var det ingen selvsagt sak at Hårfagreætten hadde noen odelsrett til å styre utenfor Vestlandet.

At Tore Hund ikke var kristen, men [[hedning]] er i denne sammenhengen underordnet. Det politiske styret som jarlebrødrene [[Eirik Håkonsson]] og [[Svein Håkonsson]] hadde stått for før Olav Haraldsson, var basert på religiøs toleranse som forhindret politiske konflikter. I tillegg var det også et økonomisk spørsmål som strakte seg langt tilbake i tid: Kongedømmet som var basert på Vestlandet, og i Olav Haraldssons tilfelle på Østlandet, krevde å få monopol på både [[finneskatten]] og handelen med Nord-Norge og Kvitsjøen. Det var ikke selvsagt at Tore Hund anså det som rettferdig at kongen skulle bryte og ta gammel hevd.

I tillegg hadde Tore Hund et personlig motsetningsforhold til kongen ved at denne hadde idømt ham en stor bot etter et mord, foruten at kongen selv drepte en av hans nære familiemedlemmer, nevøen Asbjørn Selsbane. Da Olav Haraldsson sto ansvarlig for at høvdingen Erling Skjalgsson ble drept på en lite høvisk måte i [[1028]], var begeret fullt. Tore Hund stilte seg sammen med høvdingene [[Kalv Arnesson]] og [[Hårek av Tjøtta|Hårek fra Tjøtta]] i spissen for et opprør mot kongen. En allianse med danskekongen [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]] lå da i kortene.