Redigerer Toralf Westermoen (avsnitt)

== Næringsvirksomhet ==
Westermoen grunnla i 1941 Brødrene Westermoen Båtbyggeri i Mandal sammen med sin bror Sverre. I 1948 ble bedriften omgjort til et aksjeselskap under navnet A/S [[Westermoen Båtbyggeri og Mek Verksted]], der Westermoen var direktør fra 1948 til 1961. Han var etter det administrerende direktør ved [[Westermoen Hydrofoil]] A/S fra 1961 til 1971 da selskapet byttet navn til [[Westamarin]] <ref>[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-05000000186172 Westermoen Hydrofoil AS]{{Død lenke}}</ref>, også lokalisert i [[Mandal]].

Virksomheten ved A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted danner bakgrunn for Båtservice Verft A/S som i 1989 ble til Kværner Båtservice AS og som i dag videreføres i selskapet [[Umoe Mandal]].

På egen regning og risiko startet Westermoen utviklingen av en hurtiggående motortorpedobåt tidlig på [[1950-tallet]]. Dette resulterte i konstruksjonen «Nasty» som er grunnlaget for [[Tjeld-klassen]]. Prototypen ble satt i produksjon høsten [[1957]]. [[Jan Herman Linge]] var ansatt som ingeniør i Westermoens virksomheter fra [[1949]] til [[1956]] og hadde hovedansvaret for designet.

Nasty/Tjeld-klassen var i kontinuerlig produksjon fra høsten [[1957]] til omkring 1970. Den norske marinen disponerte 20 båter av Tjeld-klassen fra Westermoen. Den ble også eksportert til [[Tyskland]], [[Hellas]], [[Tyrkia]] og [[USA]]. Totalt ble det bygget 42 båter i denne klassen. Seks ble bygd på lisens i USA. Disse båtene hadde en toppfart på ca. 45 knop. Westermoen Hydrofoil bygget også seks båter av [[Storm-klassen (1965)|Storm-klassen]]. Disse ble laget i perioden [[1965]]-1970. Westermoen i Alta har bygget fire båter av [[Hauk-klassen]].

Storm-klassen er karakterisert som en ‘genistrek’ av kommandørkaptein [[Harald Henriksen]]. Westermoen gav Henriksen ansvaret for å utvikle en ny hurtigbåt med katamaranskrog for sivile formål. Oppgaven ble i prinsippet løst ved at skrogprofilene fra Storm-klassen ble delt på midten, modifisert og dermed hadde man formen til de første [[katamaran]]ene fra Westermoen, [[Westamaran]]en.

Den første generasjonen Westamaran var ikke så rask som hydrofoilbåtene, men passasjerkapasiteten var større, vedlikeholdet enklere og fartøyene kunne benytte eksisterende kaier uten modifikasjoner. Etter hvert kom annengenerasjonsfartøy med slanke, symmetriske skrog som hadde maksfart på 35-40 knop.

De siste årene, etter at Westermoen var ute av driften, ble det utviklet tredjegenerasjons katamaraner med hastigheter opptil 50-60 knop. Dette har vært mulig ved å kombinere en toskrogs katamaran med luftputeteknologi. Denne koblingen kalles ''Surface Effect Ships'' (SES). Se [[hurtigbåt]]. [[Skjold-klassen]] er blant annet bygget ved hjelp av denne teknologien, og det samme er de nåværende norske minerydderfartøyene.

Mandals 50 år lange erfaring innen hurtigbåtteknologi som Westermoen initierte, ble videreført av selskapet [[Umoe Mandal]] som overtok Båtservice Kværner og bygde 9 mineryddingsfartøy av SES-type og 6 missiltorpedobåter med samme [[teknologi]] for [[Sjøforsvaret]].

Mandal Industriforening har reist en byste over Toralf Westermoen som er plassert der «Hydrofoilen» i sin tid lå.