Redigerer Toftes Gave (avsnitt)

== 1900-tallet ==
På begynnelsen av 1900-tallet var «skolehjem» betegnelsen som ble brukt om både Toftes Gave og institusjoner som [[Bastøy skolehjem|Bastø]], [[Falstad skolehjem|Falstad]] og [[Lindøy skolehjem|Lindøy]], som var blitt opprettet mot slutten av 1800-tallet.<ref name=":0" />

I 1901 rapporterer stortingsdokumenter om overbelegg ved anstaltene for barn. Særlig ved Toftes Gave var overbelegg typisk på denne tiden. Budsjettert belegg var 140 gutter, mens det reelle belegget gjerne var på 150–160 gutter.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801030|tittel=Barnevern og samfunnsvern: om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge|etternavn=Dahl|fornavn=Tove Stang (1938-1993)|dato=|utgiver=Pax forlag|år=1978|isbn=8253008937|utgivelsessted=Oslo|sider=179-180|kapittel=|sitat=}}</ref>

Rundt 1907–1908 var det et faktum at Toftes Gave «beholdt barna meget lenge, gjennomsnittlig opp til 4 år». Fra flere hold ble dette anført som et samfunnsmessig problem, fordi det ble svært dyrt for barnas hjemkommuner å betale for så lange opphold. Men samtidig hørtes stadig flere kritiske røster som hevdet at skolehjemmene hadde utviklet seg til «rene Torturanstalter». En anonym forfatter utga en bok der han beskrev skandaløse forhold ved Toftes Gave og Bastø, der han hadde vært lærer og husfar. Det ble en opphisset debatt i pressen og på Stortinget. I 1908 ble det innledet rettslige forundersøkelser, og etter seks måneder ble det nedsatt en offentlig «skolehjemkomité» som skulle granske forholdene videre. Lokale myndigheter ([[Vergerådsloven|vergeråd]]) ble tilbakeholdne med å sende barn på skolehjem, og det tok ti år før disse institusjonene igjen var fullt belagt.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801030|tittel=Barnevern og samfunnsvern: om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge|etternavn=Dahl|fornavn=Tove Stang (1938-1993)|dato=|utgiver=Pax forlag|år=1978|isbn=8253008937|utgivelsessted=Oslo|sider=180|kapittel=|sitat=}}</ref>

Budsjettmessig stod Toftes Gave i en særstilling på begynnelsen av 1900-tallet. Denne institusjonen hadde fra starten av slitt økonomisk. Flyttingen fra Christiania ut på landet hadde gjort det mulig å drive gårdsbruk, og dette bidro til å holde utgiftene til mat nede, i tillegg til at gårdsdriften også ga noe inntekter. Men samtidige kilder viser at forholdene på Toftes Gave var verre enn på de andre skolehjemmene, og ledelsen ved andre institusjoner protesterte da myndighetene påla dem å drive innen samme budsjettrammer som Toftes Gave. Guttene på Toftes Gave fikk blant annet mindre mat og mer ensidig kost enn barn på andre skolehjem:<blockquote>«hestekjød i stedet for oksekjød, ertekaffe i stedet for bønnekaffe, lakesild i stedet for almindelig spegesild, ertebrød i stedet for havremelsbrød»</blockquote>lyder det i en rapport til Stortinget i 1905/1906.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801030|tittel=Barnevern og samfunnsvern: om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge|etternavn=Dahl|fornavn=Tove Stang (1938-1993)|dato=|utgiver=Pax forlag|år=1978|isbn=8253008937|utgivelsessted=Oslo|sider=181|kapittel=|sitat=}}</ref>

Pedagogen og forfatteren [[Bernhard Stokke]] arbeidet som vikarlærer ved Toftes Gave tidlig på 1920-tallet. Stokke skrev senere fire guttebøker om elever ved et skolehjem. I disse bøkene fremstilles skolehjemmet som et sted med gårdsarbeid, verkstedslære og skolegang. Personalet er i all vesentlighet omsorgsfulle og støttende oppdragere, og guttene har det stort sett bra, selv om de også opplever mistenkeliggjøring og andre problemer som motiverer til fluktforsøk.<ref>{{Kilde bok|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052304032|tittel = I natt rømmer vi|etternavn = Stokke|fornavn = Bernhard|dato =|utgiver = Barnebladet Magne|år = 1971|isbn = 8270140015|utgivelsessted = Oslo|sider =|kapittel =|sitat =}}</ref><ref>{{Kilde bok|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041007018|tittel = På livet løs|etternavn = Stokke|fornavn = Bernhard|etternavn2 = Michaelsen|fornavn2 = Ottar M. (omslagsillustratør 1979-utgaven)|etternavn3 =|fornavn3 =|dato =|utgiver = Fabritius|år = 1979|isbn = 8207004525|utgivelsessted = Oslo|sider =|kapittel =|sitat =}}</ref><ref>{{Kilde bok|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112707039|tittel = Hvor er Willy?|etternavn = Stokke|fornavn = Bernhard|etternavn3 = Michaelsen|fornavn3 = M. Ottar. (illustratør)|dato =|utgiver = Fabritius|år = 1980|isbn = 8207006862|utgivelsessted = Oslo|sider =|kapittel =|sitat =}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Bernhard Stokke – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Bernhard_Stokke|besøksdato=2017-03-01|språk=no}}</ref> Realiteten var at både ved Toftes Gave og andre steder ble barna både prylt og satt på enecelle i 14 dager når de ansatte hadde noe å utsette på dem.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-23/id387932/|tittel=NOU 2004: 23 Barnehjem og spesialskoler under lupen — Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945–1980|besøksdato=2021-05-13|forfattere=Utredning fra et utvalg oppnevnt av Barne- og familiedepartementet 19. desember 2003|dato=2004-11-19|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=004001-020003|forlag=Barne- og familiedepartementet}}</ref>

Barnevernsinstitusjonen Toftes Gave ble nedlagt i 1949.

I 1951 ble det åpnet en institusjon for [[psykisk utviklingshemmede]] på Sund gård. De første tiårene var det Oslo kommune som var ansvarlig for driften av denne institusjonen, men fra 1991 overtok Ringsaker kommune driften.<ref name="snl.no"/>