Redigerer To Novelletter fra Danmark (avsnitt)

==Karen==
Novellen ''Karen'' begynner og slutter med ordene «Der var engang i Krarup Kro en pike, som het Karen». Tjenestepiken Karen er hovedperson i novellen, som forløper uten at det skjer noen egentlig handling, og uten at det reelle temaet nevnes med rene ord: Karen er gravid, uten å være i et fast forhold. Hennes fortvilelse skildres bare indirekte gjennom naturmetaforer. 
Novellen avsluttes dramatisk. Skrivestilen er passiv og tilbakeholdt.

'''Sammendrag av Karen'''

I denne novellen har man en parallellhandling der handlingen foregår på tre steder, i Krarup kro, i skogen og i vindens reise. Karen var en servitør i Krarup kro. Hun var alene om oppvartningen, en jobb hun klarte ganske bra. Karen var liten og nydelig, men samtidig litt underlig. Hennes kjole var blitt for trang for henne, i magen spesielt for hun var gravid!

På dette tidspunktet kom vinden vestenfra. Den blåste inn portene til en stall, og lagde full kaos. Den blåste også inn i postvognene der Anders postkar og postføreren satt. 
Bak kroen var det en torvmyr. Der lusket en rev som jaktet på en hare. Den ventet på det rette øyeblikket, når haren skulle legge seg ned.

Inne i kroen kom det mange bestillinger som skulle holdes orden på. Madamen til kromannen var opptatt med en sakfører, for kromannen var opptatt på auksjon i Thisted. Karen gav feil mat til gjestene. Det ble full forvirring i kroen, og Karen forsvant.

Da oppstyret i kroen var ordnet opp i dro Anders postkar og postføreren videre, og Karen dukket opp igjen. Underveis i novellen forstår man at Karen og postføreren har et forhold, noe forsvinningen til Karen beviser.

Etterpå ble Karen forskrekket da hun overhørte en samtale mellom fiskeoppkjøpere. De snakket om forholdet postføreren hadde til hans kone i Lemvig. Han var altså utro mot Karen. Hun ble så sjokkert over dette at hun gikk ut i heden, som er et skogløst, og hoppet ut i myra. Plasket skremte haren, slik at reven ikke fikk tak i den, men en ung kvinne var borte for alltid.

Vinden kan tolkes som en forelskelse. Det er Karens forelskelse i postmannen som blir representert av vinden. Karen blir tatt med storm. Likheter mellom Karen og Haren er mange. Det er ikke tilfeldig at Kielland har gitt henne navnet «Karen», det er fordi enkelt nok ligner veldig på Haren. Karen blir beskrevet av Kielland med mange trekk som forbindes med en hare. På samme måte kan vi si at postmannen blir sammenlignet med reven. Bortsett fra de opplagte klare røde fargene som begge to kjennes igjen ved, så er det også i Kiellands personskildring av postmannen som minner om de trekkene vi kjenner igjen i reven. Derfor blir revens jakt på haren et bilde på postmannens «jakt» på Karen. Men Haren unnslipper, og derfor kan vi også tolke det som at Karen også unnslipper. Dvs at ved å ta sitt eget liv så er det Karen som vinner.