Redigerer Tjenesteadel (avsnitt)

== Andre land ==
Det franske ''[[Ancien Régime]]s'' ''Noblesse de robe'' (også kalt ''Robins'') er kroneksempelet på tjenesteadel som fulgte høyre administrative poster. Embeter og dermed adelstittelen kunne arves, under visse betingelser også av enken. I tillegg kunne embetsinnehaverne selge embetet og tilhørende adelstitler til personer som var kvalifisert til å bekle embetet. 

''Kirchenfürsten'' var under [[Habsburgmonarkiet]] kirkelige poster med tilknyttet adelstitler. På 1700-tallet kunne høyere embetsmenn i det tysk-romerske rikets [[Reichshofrat]] få embetsadelstitler. For det østerrikske tjenesteadelskap kunne også fortjenstfulle gjerninger ligge til grunn for adelskap. Enkelte embeter i Preussens ''[[Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten|Landrecht]]'' gav rett til adelstitler.

''Pomesjtsjiki'', embetsadelen i det russiske keiserriket, fikk små gods som lønn for utviste tjenester, disse var vanligvis ikke arvelige. Den russiske tjenesteadelen var en motvekt mot [[bojar]]ene, den mektige arveadelen som blokkerte for tsarenes forsøk på å bli eneveldig. 

''Equites'' var under romerrepublikken en halvadelig stand av kavalerister som i den romerske keisertiden ble omgjort til en tjenesteadel.