Redigerer Tjóðveldi (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Erlendur Patursson.jpg|thumb|upright|[[Erlendur Patursson]], partiets ledende politiker gjennom 20 år, var fargerik, opprørsk og omstridt, men samtidig dypt respektert.]]
[[Fil:Hogni hoydal.jpg|thumb|upright|[[Høgni Hoydal]], partiets formann fra 2000 til 2024. {{byline|Magnus Fröderberg/ norden.org}}]]

På et møte fra 22. mai til 23. mai 1948 ble partiet stiftet som Tjóðveldisflokkurin ({{IPA2|ˈtʃoʊvɛldɪsˌfloʰkʊrɪn}}, ''Det republikanske partiet'') av blant andre [[Erlendur Patursson]], [[Hanus við Høgadalsá]], [[Sigurð Joensen]] og [[Jákup í Jákupsstovu]]. Alle kom senere til å bli lagtingsmedlemmer, med unntak av Jákup í Jákupsstovu, som imidlertid hadde representert [[Javnaðarflokkurin]] [[lagtingsvalget på Færøyene 1945|1945]]–[[lagtingsvalget på Færøyene 1946|1946]]. Partistiftelsen skjedde i protest mot at valgresultatet fra [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkavstemningen]] om løsrivelse fra 1946, hvor et knapt flertall ønsket løsrivelse, ikke ble anerkjent av Danmark. Møtet valgte Patursson til partiets første formann, og han skulle bli sittende helt til 1971. Året etter ble han også redaktør i partiavisen ''[[14. september (avis)|14. september]]''.

Ved partiets første lagtingsvalg i 1950 fikk Tjóðveldisflokkurin inn to representanter, Hanus við Høgadalsá og [[Dánjal Pauli Danielsen (1913–1991)|Dánjal Pauli Danielsen]]. I [[lagtingsvalget på Færøyene 1954|1954]] ble partiet valgvinner og fikk seks mandater. Senere fikk partiet syv mandater i [[lagtingsvalget på Færøyene 1958|1958]]. Siden har oppslutningen ligget stabilt på omkring 20 prosent av stemmene. 

Etter [[lagtingsvalget på Færøyene 1962|lagtingsvalget 1962]] ble partiet for første gang med i en regjeringskoalisjon, og samarbeidet med de borgerlige løsrivelsespartiene [[Fólkaflokkurin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]], begge i sin tid stiftet av Tjóðveldisflokkurin-formannens far, landsfaderen [[Jóannes Patursson]]. I 1962 var den førende personen i regjeringsforhandlingene Fólkaflokkurins [[Hákun Djurhuus]], som også ble statsminister. Tjóðveldisflokkurin fikk god uttelling med Erlendur Patursson som finans-, fiskeri- og justisminister samt [[Karsten Hoydal]] som industri- og landbruksminister. Regjeringen gikk av etter [[lagtingsvalget på Færøyene 1966|lagtingsvalget 1966]].

Tjóðveldisflokkurin boikottet valgene til [[Folketinget]] frem til 1973, da Erlendur Patursson ble valgt. Patursson ble sittende frem til partiet tapte sitt mandat i 1977. Siden har partiet stilt liste ved hvert folketingsvalg.

Det ble først etter [[lagtingsvalget på Færøyene 1974|lagtingsvalget 1974]] at Tjóðveldisflokkurin kom inn i regjeringskontorene igjen, dengang i samarbeid med [[Javnaðarflokkurin]] og Fólkaflokkurin, hvor [[Atli Dam]] ble statsminister. [[Finnbogi Ísakson]] ble minister og kom til å spille en viktig rolle for partiet, både som regjeringsmedlem, lagtingsmann og intellektuell, de neste tiårene. Koalisjonen overlevde valget i [[lagtingsvalget på Færøyene 1978|1978]], men led nederlag i [[lagtingsvalget på Færøyene 1980|1980]]. Tjóðveldisflokkurin var senere med i ulike koalisjoner under Atli Dam (med unntak av 1991–1993), [[Jógvan Sundstein]] og [[Marita Petersen]] utover 1980- og 1990-tallet. [[Signar á Brúnni]], som også var partiformann en tid, var regjeringsmedlem i en årrekke. [[Heini O. Heinesen]] var formann imens partiet var i opposisjon 1994–1998.

I 1998 ble ungdomsorganisasjonen Unga Tjóðveldið reetablert, og partiet gjorde et svært godt valg samme år. Partiet fordoblet oppslutningen med 10 prosentpoeng, og ble størst på Lagtinget med 8 mandater. I de påfølgende regjeringsforhandlingene ble det allikevel [[Anfinn Kallsberg]] som ble statsminister i koalisjonen mellom Tjóðveldisflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Regjeringen inntok et klart løsrivelsesstandpunkt, og Høgni Hoydal ble [[liste over Færøyenes visestatsministre|visestatsminister]] samt selvstyre- og justisminister. Hoydal, sønnesønn av Karsten Hoydal, ble valgt til partiformann i 2000. Året etter ble Hoydal valgt inn i Folketinget, hvor partiet beholdt sitt mandat frem til [[folketingsvalget i Danmark 2011|2011]].

I [[lagtingsvalget på Færøyene 2002|2002]] ble også [[Miðflokkurin]] tatt med i regjeringskoalisjonen, til tross for sitt avvikende syn i selvstyrespørsmålet. I gjennom regjeringens tid var, foruten Hoydal, [[Páll á Reynatúgvu]], [[Karsten Hansen]], [[Annlis Bjarkhamar]] og Annita á Fríðriksmørk inn som ministre for partiet. I 2004 ble en bok med detaljer om Kallsbergs fortid som regnskapsfører utgitt, og Tjóðveldisflokkurin utløste en regjeringskrise som gjorde at Kallsberg måtte skrive ut [[lagtingsvalget på Færøyene 2004|nyvalg]] allerede samme år. Valgresultatet bød på liten forandring, og for Tjóðveldisflokkurin en liten tilbakegang, men det samme antallet mandater. Partiet gikk i opposisjon, og Hoydal tok over som gruppeformann etter Heini O. Heinesen.

Under landsmøtet den 14. september 2007 endret partiet navn til Tjóðveldi, «Republikk». Tjóðveldi etablerte et samarbeid med Javnaðarflokkurin og Miðflokkurin for perioden etter [[lagtingsvalget på Færøyene 2008|lagtingsvalget 2008]], og da seieren var et faktum – fortsatt 8 mandater for Tjóðveldi – ble regjeringen utnevnt under ledelse av [[Jóannes Eidesgaard]]. Representanter for Tjóðveldi var utenriksminister Høgni Hoydal, fiskeri- og ressursminister [[Tórbjørn Jacobsen]], kulturminister [[Kristina Háfoss]] og næringsminister [[Bjørt Samuelsen]]. Samarbeidet sprakk allerede i september samme år.