Redigerer Timaios fra Tauromenion (avsnitt)

== Mottagelse og ettermæle ==
Timaios ble meget kritisert av andre historikere, særlig av [[Polybios]] som var særlig skarp. En grunn var at Timaios var selv kritisk til sine forgjengere og ivrig etter å påpeke feil, noe som ga ham tilnavnet ''Epitimaios'' («feil-finneren»), noe som åpnet opp for gjengjeldelse. De to historikerne var svært ulike; Polybios var en praktisk soldat og statsmann mens Timaios var en bokorm uten militær erfaring eller personlig kjennskap til de stedene han beskrev. Den mest alvorlige anklagen mot Timaios var at han bevisst forvrengte sannheten når han var påvirket av personlige betraktninger, og var mindre rettferdig overfor [[Dionysios I av Syrakus]] og Agathokles, mens han var høylytt i sin lovprisning av [[Timoleon]]. Polybios’ kritikk av Timaios kan også framstå både kuriøs som tendensiøs da han i sitt eget verk brukte kollegaen som et negativt eksempel på hvordan en historiker burde opptre i motsetningen til en god historiker (som ham selv). Men selv Polybios innrømmet at Timaios konsulterte alle tilgjengelige autoriteter og opptegnelser. Timaios’ forhold til [[myte]]r, som han hevdet at han hadde bevart i deres enkle form, ga ham omtalen av en som samler på gamle kvinners skravl, en negativ henvisning til hans nidkjære oppsamling av trivielle detaljer.

Til tross for dette negative bildet har både [[Dionysios fra Halikarnassos]] og [[Longinos]] karakterisert ham som en modell for den «kjølighet» som kreves av en historiker, og sistnevnte bemerket også at han var dyktig skribent. [[Cicero]], som var en grundig leser av Timaios, uttrykte et langt mer positivt syn på ham, og roste særlig hans vidløftighet i emnene og hans uttrykksfullhet. Timaios var en av de viktigste autoritetene som ble benyttet av senere historikere som [[Pompeius Trogus]], [[Diodorus Siculus]] og [[Plutark]] (i hans biograf om Timoleon).