Redigerer Tidlige menneskelige folkevandringer (avsnitt)

== Utvandringer av ''Homo sapiens'' ==
=== Innenfor Afrika ===

Den nyeste felles matrilineære stammor, som er delt av alle nålevende mennesker, er kalt for [[mitokondrie-Eva]], og den tilsvarende patrilineære stamfar blir ofte kalt for [[Y-kromosom-Adam]]. Mitokondrie-Eva levde antagelig grovt regnet for 150 000–200 000 år siden på samme tid som [[Homo sapiens idaltu]], antagelig i [[Øst-Afrika]], under forutsetningen at mutasjonsfrekvensen var relativt konstant gjennom århundrene for det mitokondriske DNAet.<ref>Cann, R.L., Stoneking, M., & Wilson, A.C. (1987): «Mitochondrial DNA and human evolution», ''Nature'' '''325'''; ss. 31–36</ref> Navnene Eva og Adam er også tidvis brukt om de første som forlot Afrika, selv om det neppe har vært bare to personer.

Den brede forskningen av afrikanske [[Genetikk|genetisk]] spredning ledet av [[Sarah Tishkoff]] avdekket at [[San|San-folket]] («buskmenn») i dagens [[Botswana]] og [[Namibia]], uttrykte det største genetiske mangfoldet blant de 113 ulike befolkningene som det ble tatt prøver av, noe som gjør dem til en av 14 «forfedre-befolkningsgrupper». Forskningen har også lokalisert opprinnelsen til den menneskelige migrasjonen i det sørvestlige Afrika, nær kystgrensen til dagens [[Namibia]] og [[Angola]].<ref>BBC World News: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8027269.stm «Africa's genetic secrets unlocked»], 1. mai 2009; resultatene ble publisert i Internettutgaven av forskningsmagasinet ''Science''.</ref>

For rundt 100 000 til 80 000 år siden adskilte det seg tre hovedlinjer av Homo sapiens: 
* Bærere av [[Mitokondrielt DNA|mitokondrielt]] (mtDNA) haplogruppe L1 og mannlig Y-kromosom (Y-DNA) haplogruppe A befolket sørlige Afrika (forfedrene til [[Khoisan|Khoisan-folkene)]]. 
* Bærere av haplogruppe L2 (mtDNA) og B (Y-DNA) bosatte seg i sentrale og vestlige Afrika (forfedrene til de som i dag snakker [[niger-kongo-språk]] og [[nilosahariske språk]], og av [[mbuti-pygmene]]).  
* bærere av haplogruppe L3 (mtDNA) som forble i østlige Afrika.

=== Utvandringen til Levanten ===
[[Fil:Qafzeh.JPG|thumb|right|235px|En avstøping av en hodeskalle fra Qafzeh]]
Mennesker hadde en utvandring ut av Afrika til [[Levanten]] i en gunstig klimatisk periode for omkring 125.000 år siden. De eldste sikre fossiler av tidlige ''Homo sapiens'' er funnet i [[Qafzeh]]hulen i [[Israel]], og er datert til å være 90.000 til 100.000 år gamle (eller eldre<ref name=Grun2005>{{Cite journal 
| doi = 10.1016/j.jhevol.2005.04.006 
| year = 2005 
| month = Sep 
| author = Grün, R; Stringer, C; Mcdermott, F; Nathan, R; Porat, N; Robertson, S; Taylor, L; Mortimer, G; Eggins, S; Mcculloch, M 
| title = U-series and ESR analyses of bones and teeth relating to the human burials from Skhul 
| volume = 49 
| issue = 3 
| pages = 316–34 
| issn = 0047-2484 
| pmid = 15970310 
| journal = Journal of human evolution
}}</ref>). Her er 12 skjeletter funnet under et fjelloverheng og i en hule.<ref>Tillier, A. M. (2005): «12th in 2005 The Tabun C1 Skeleton: A Levantine Paleolithic Qafzeh 12 Child (Israel)» i: ''American Journal of Physical Anthropology''</ref> Disse var anatomisk moderne mennesker – både voksne og barn.

[[Qafzeh]] er en av 21 tilsvarende arkeologiske steder med moderne mennesker i [[Levanten]]<ref>Hovers, Erella: ''The Lithic Assemblages of Qafzeh Cave'';  ss. vii</ref>: [[Keoue]], [[Nahar Ibrahim]], [[Ras-el Keb]], [[Ksar Akil]], [[Adlun]], [[Naame]], [[Yabrud Rockshelter]],  [[Umm el Tel]], [[El Kowm]], [[Douara]], [[Jefer]] [[Ajla]], [[Deriyeh]], [[Biat Quneitra]] som alle er huler eller friluftssteder.<ref>Shea, John J. (2001): ''The Middle Paleolithic: Early modern humans and Neandertals in the Levant''; ISSN 1094-2076 ; vol. 64, no 1-2, ss. 38-64 (6 p.1/2)</ref>

En del forskere mener at de døde ut<ref name="Oppenheimer">Oppenheimer, Stephen (2003): ''Out of Eden, The peopling of the world'', London. '''Sidehenvisning mangler'''</ref>, mens andre mener at de flyttet tilbake til Afrika.<ref>Hua Liu, et al. (2006): [http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B8JDD-4RDPT4K-6&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=5325565e0e2a4a965ab5d37996134826 f.a «A Geographically Explicit Genetic Model of Worldwide Human-Settlement History»] {{Wayback|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B8JDD-4RDPT4K-6&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=5325565e0e2a4a965ab5d37996134826 |date=20110501203731 }} i: ''The American Journal of Human Genetics'', bind 79, ss. 230–237,</ref> Dateringene for når de forsvant varierer fra 70 000 til 90 000 år siden.

Det kan være at de kan ha blitt erstattet eller fordrevet av neandertalere som ble drevet fra de kalde områdene i løpet av istiden.

=== Utvandring til Kina ===
Det kan være at en gruppe fra Levanten dro videre og endte i [[Kina]]. I Fuyan-hulen<ref>Plassering er ca. 25 grader 39' nord og 111 grader 28' øst. 232 meter over havet.</ref> i [[Daoxian]] fylke sør i Kina er det funnet 47 [[tenner]]. En har anslått at tennene er minst 80 000 år gamle, men kan være så gamle som 120.000 år.<ref>11 dateringer er gjort.</ref> Dyrefossiler funnet på samme sted kan også tidfestes og styrker dateringene til [[pleistocen]]-perioden. Ut fra formen på tennene utelukker en at de kommer fra [[neandertalere]] eller [[homo denisova]]-folk.<ref>Forskning.no: 80 000 år gamle mennesketenner funnet i Kina - {{kilde www |url=http://forskning.no/tenner-arkeologi-historie/2015/10/80000-ar-gamle-mennesketenner-funnet-i-kina |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-10-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151017122656/http://forskning.no/tenner-arkeologi-historie/2015/10/80000-ar-gamle-mennesketenner-funnet-i-kina |arkivdato=2015-10-17 }}. Publisert 16.10.2015.</ref><ref>Wu Liu med flere: The earliest unequivocally modern humans, Nature 14.10.2015 - http://www.nature.com/articles/nature15696.epdf?referrer_access_token=R2r9LzFvejNhG9E051rRptRgN0jAjWel9jnR3ZoTv0PJinTKMODkaVHkLLe4mPfaBIPHT_3NXoQP56i15-Cv9ZI_mLGxkwF1CB6sJo455qaGx4g10RSlmuaK2hdky4fFxeaRQ3zhCcv-NXIXqVHgXPQf6vsnkPoXPst-tiZU2DQmICRhQGRJ2RoHc10jXyGI&tracking_referrer=www.bbc.com.</ref>

=== En mulig utvandring til Persiabukta===
Det er gjort funn under utgravning av en boplass ved fjellet [[Jebel Faya]] i emiratet [[Sharjah]] i [[De forente arabiske emirater]] som ble offentliggjort i januar 2011.<ref>Asle Rønning: [http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/277277 «Ut fra Afrika – via Arabia»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/277277 |date=20130124181647 |df=iso }}, ''Forskning.no''.</ref> Steinredskapene, der de eldste er datert til å være om lag 125 000 år gamle, ligner på redskaper som tidligere er funnet etter moderne mennesker fra samme periode i Øst-Afrika. Siden det ikke er funnet rester av menneskelige bein, tenner eller andre levninger, er antagelsen i stor grad basert på likhet i steinteknologi. Bostedet ved Jebel Faya ligger under en steinheller, og har skygge store deler av dagen. Boplassen ligger skjermet både for kald nordavind og sandstormer fra ørkenen. Utgravningene startet i 2003 som et arabisk-tysk prosjekt ledet av emiratet og Universitetet i [[Tübingen]], og hele boplassen er ennå ikke ferdig utforsket.

Siden det foreløpig ikke er skjelettfunn, er knytningen mot moderne mennesker usikker og vil være gjenstand for diskusjon.

=== Utvandringen fra Afrika ===
* ''Se også artiklene [[Ut av Afrika-hypotesen]] og [[Ut av Eden]]''.
[[Fil:Red Sea2.png|thumb|right|Reiseruten for å krysse [[Rødehavet]]. {{byline|Muntuwandi, 2007}}]]
I henhold til [[Ut av Afrika II|Ut av Afrika-hypotesen]] utvandret så en liten gruppe fra Nordøst-Afrika til Jemen. Størrelsen på gruppen kan ha vært 100 til 200 personer. Men på grunn av [[genetisk drift]] ble bare en kvinne (med haplogruppe L3) og en mann (med haplogruppe M168), stammor og stamfar til alle som senere bosatte seg utenfor Afrika.<ref name="Oppenheimer"/>

De utvandret muligens på jakt etter mat eller for slippe unna [[klimaendring]]er, og krysset [[Rødehavet]] for rundt 70.000 - 85.000 år siden, og i denne prosessen befolket de resten av verden.<ref name="Oppenheimer"/> Oppenheimer argumenterer for at det er funn av moderne mennesker flere steder i [[Sentral-Asia]] som er eldre enn et kraftig [[vulkan]]utbrudd fra [[Toba]]vulkanen på [[Sumatra]] for 74.000 år siden. Funnene lå under asken, og en har da en sikker minimumsdatering på hvor langt menneskene var kommet før vulkanutbruddet. De fleste mener likevel at siden en mangler funn av skjeletter av moderne mennesker, har det trolig vært andre menneskearter som brukte redskapene.

Det har også vært foreslått at utvandringen har foregått i to omganger (engelsk ''Multiple Dispersal Model''), en over Rødehavet som representerer haplogruppe M. En annen gruppe med haplogruppe N fulgte Nilen nordover og krysset inn i Asia via [[Sinaihalvøya|Sinai]]. Hypetesen forsøker å forklare hvorfor [[haplogruppe]] N er dominant i [[Europa]] og hvorfor haplogruppe M mangler i Europa.<ref>[http://www.biomedcentral.com/1471-2156/2/13/comments/comments A single origin, several dispersal hypothesis]</ref><ref>[http://www.human-evol.cam.ac.uk/Projects/sdispersal/sdispersal.htm Searching for traces of the Southern Dispersal]   {{Wayback|url=http://www.human-evol.cam.ac.uk/Projects/sdispersal/sdispersal.htm |date=20120510133600 }}, by Dr. Marta Mirazón Lahr, et al.</ref> Teorien mistet mye støtte da det ble fastslått at [[aboriginene]] har haploguppe N. Det er heller ingen rester av haplogruppe N i Afrika, som tilsier at gruppen ikke har oppstått der.

Det finnes mennesker i Nordøst-Afrika som har haplogruppe M, men de fleste mener at de har det som følge av tilbakeflytting til Afrika fra Asia på et langt senere tidspunkt.<ref name="Oppenheimer"/> Det kan likevel være at haplogruppen M oppsto like før utvandringen fra Afrika.

For rundt 50 000 år var det [[istid]] og store vannmengder var låst i isen med det resultat at havnivået var mye lavere enn den er i dag. Dagens strede [[Bab el-Mandeb]] i [[Rødehavet]] som skiller [[Den arabiske halvøy|Arabia]] fra Afrika er på rundt 20&nbsp;km bredt, men for 50 000 år siden var stredet langt smalere og havnivået var rundt 70 meter lavere. Selv om stredet aldri var fullstendig lukket, kan det ha vært øyer i mellom som kan ha bli nådd ved hjelp av primitive flåter.

Rester av skjell som er funnet i møddinger, 125 000 år gamle, indikerer at kosten til tidlige mennesker i [[Eritrea]] også besto av sjømat som ble samlet inn ved å renske strendene. Dette har blitt sett på som en indikasjon på at mennesker kan ha krysset Rødehavet på jakt etter matkilder på nye strender.