Redigerer Thorstein Petersen (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
[[Fil:Thorstein Petersen speaks.jpg|thumb|Petersen taler ved nedleggelsen av grunnsteinen til Sjóvinnubankins nye bygning i 1950-årene.]]

I samarbeid med en gruppe forretningsfolk etablerte han det [[borgerlig]]e partiet [[Vinnuflokkurin]] i 1935. Grupperingen bak partiet var den samme som kretsen rundt Sjóvinnubankin, og Thorstein Petersen og [[Christian Holm Jacobsen]] ble henholdsvis formann og nestformann i partiet. Petersen var bankens direktør, mens Jacobsen var dens styreformann. Partiet ble stiftet i opposisjon til [[Javnaðarflokkurin]], og ble dermed Færøyenes andre primært økonomisk orienterte parti.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Justinussen, Jens Christian Svabo|år=1997|tittel=Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden|utgivelsessted=Roskilde|forlag=Tek-Sam forlag|isbn=978-87-7753-142-2|url=http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|side=49|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150610200902/http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|arkivdato=2015-06-10}}</ref> Petersen representerte aldri partiet på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]].

Vinnuflokkurin gikk i 1940 inn i Fólkaflokkurin, hvor Petersen ble nestformann, mens [[Jóannes Patursson]] var formann.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|tittel=Jóannes Patursson. Ein byrjan til eina politiska ævisøgu|forlag=Forlagið Søgumál|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=1991|side=124|oclc=28926158|språk=færøysk}}</ref> Petersen var innvalgt på Lagtinget fra [[Suðurstreymoy]] 1940–1954 og [[parlamentarisk leder]] 1946–1952. Han overtok dessuten formannsvervet i partiet etter Paturssons død i 1946, og beholdt så dette frem til 1951. Petersen var [[Liste over Færøyenes lagtingsformenn|lagtingsformann]] 1943–1945, 1945–1946 og fra juli til desember 1950.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |artikkel=Ævisøgur |år=2002 |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=339 |forlag=Løgtingið |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=978-99918-966-5-6 |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=2014-01-04 }}</ref> Han var dessuten valgt til [[Folketinget]] fra Færøyene 1943–1950. Ved folketingsvalget i 1943 ble han den suverene valgvinner med slagordet ''Fyri Føroyum skulu Føroyingar ráða'', «Over Færøyene skal færøyingene råde».<ref>{{Kilde bok|forfatter=West, Hallbera og Heinesen, Maria Amalia|tittel=Kilder til Færøernes og Grønlands historie|år=2004|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|utgivelsessted=Tórshavn|side=27|isbn=978-99918-41-87-8|språk=dansk}}</ref> Nominelt var han partiavhengig kandidat. Han fikk 48,2 % av stemmene i 1943, senere 46,2 % i 1945 og 42,7 % i 1947.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nohlen, Dieter og Stöver, Philip|år=2010|tittel=Elections in Europe: A Data Handbook|forlag=Nomos Publishers|isbn=978-3-8329-5609-7|side=525ff|språk=engelsk}}</ref> Fra 1947 boikottet han møtene.<ref name="Valgsensasjon" /> Fólkaflokkurin boikottet alle folketingsvalg mellom 1947 og 1957.

Under den [[andre verdenskrig]] hadde Petersen et svært anstrengt forhold til [[liste over Færøyenes amtmenn|amtmann]] [[Carl Aage Hilbert]]. Dette skyldtes i all hovedsak at Petersen ønsket fullt færøysk selvstyre gjennom Lagtinget uten amtmannens innblanding. [[Storbritannia]], som Færøyene lot seg frivillig okkupere av, ønsket ikke å ta stilling til spørsmålet. Ved [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkeavstemningen på Færøyene i 1946]] gikk Petersen inn for færøysk selvstyre, men i [[personalunion]] med [[Danmark]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/F%C3%A6r%C3%B8erne/Thorstein_Petersen|tittel=Thorstein Petersen|verk=Den Store Danske Encyklopædi|forfatter=Dalsgaard, Jóanes N.|besøksdato=31. desember 2013|dato=2009|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Petersen, Thorstein|år=1946|tittel=Frágreiðingar og skjøl frá stjórnarmálinum á Føroya Løgting|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk}}</ref> Som lagtingsformann erklærte han Færøyene som en selvstendig stat den 18. september 1946.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stjørnarskipanarmálið 1946. Keldur til Føroya søga|forfatter=Skála, Annfinnur í|år=1992|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|oclc=29356864}}</ref> Dette falt imidlertid ikke i god jord hos de danske myndighetene, og Lagtinget ble deretter oppløst, og det ble utskrevet nyvalg. Som resultat av folkeavstemningen ble allikevel [[Hjemmestyre]]loven, som Petersen var en sterk motstander av, innført i 1948. Petersen kalte åpenlyst nyordningen en «skam» i Folketinget.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lyck, Lise|artikkel=The Faroe Islands: The Birth of a New Microstate?|redaktør=Archer, Clive og Joenniemi, Pertti|år=2003|tittel=The Nordic Peace|forlag=Ashgate|side=66–80|isbn=978-0-7546-1417-3|språk=engelsk}}</ref>

Han var [[liste over Færøyenes visestatsministre|visestatsminister]] i [[Kristian Djurhuus' første regjering]], hvor han i all hovedsak arbeidet med økonomiske spørsmål, fra 15. desember 1950 til 15. september 1951. Han trakk seg parallelt med opprullingen av Sjóvinnubankin-saken, og trakk seg deretter fullstendig fra offentlig politikk. I mai 1957 ble han uventet valgt til Folketinget med 37,6% av stemmene som Fólkaflokkurins kandidat, med støtte fra [[Tjóðveldisflokkurin]]. Valget ble fremstilt som en ren provokasjon overfor Danmark. Han uttalte at han ville være til stede på møtene, men at han ikke ville delta i behandlingen av Danmarks indre anliggender.<ref name="Valgsensasjon" /> I juli samme år ble han fratatt sin parlamentariske immunitet og deretter også mandatet i Folketinget grunnet domfellelsen i Høyesterett.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli |tittel=Føroyar og bankarnir í 100 ár |forlag=Føroya Banki |utgivelsessted=Tórshavn |år=2006 |isbn=978-99918-3-205-0 |språk=færøysk |url=https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |side=43 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150929040344/https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |arkivdato=2015-09-29 }}</ref>