Redigerer Thorleif Paus (avsnitt)

==Konsul i Wien, 1902–1918==
[[File:Helvig Paus by Eilif Peterssen.jpg|thumb|left|Datteren [[Helvig Paus (maleri)|Helvig Louise Cicin von Paus]], malt 1915 av [[Eilif Peterssen]] da hun var syv år gammel<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kokkin, Jan | utgivelsesår = 2009 | tittel = Eilif Peterssen | isbn = 8253032242 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031703030 | side =279–280|sitat=I 1915 og 1916 malte Eilif Peterssen to av sine mest sjarmerende barneportretter. Det ene av den syv år gamle Helvig Paus, datter av den norske konsul i Wien, Thorleif Paus.}}</ref>]]

Som 21-åring i 1902 innledet Thorleif Paus det som skulle bli et 16 år langt eventyr i [[Østerrike-Ungarn]], da han ble utnevnt til [[Ambassadesekretær|konsulatsekretær]] og nestleder ved det [[Den svensk-norske union|svensk–norske]] generalkonsulatet i Wien. Han tok over stillingen fra eventyreren [[Georg Wedel-Jarlsberg]], en annen ung mann som hadde reist ut i verden. I Østerrike-Ungarn opplevde han dobbeltmonarkiets siste år, kom nært på historiske begivenheter og personer og kom selv til å spille en viktig rolle under [[Unionsoppløsningen]] da han bare 23 år gammel ble det nylig selvstendige Norges sendemann til stormakten.

Wien var på den tiden hovedstad i et rike som bestod av dagens [[Østerrike]], [[Ungarn]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Kroatia]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]], store deler av [[Serbia]] og [[Romania]] og deler av [[Italia]], [[Montenegro]], [[Polen]] og [[Ukraina]], og Paus reiste også mye rundt i det østerriksk-ungarske imperiet, særlig for å promotere norsk næringsliv og eksportindustri. Generalkonsulatet var i praksis en handelsdelegasjon knyttet til den svensk–norske [[legasjon]]en, og ble formelt ledet av en honorær generalkonsul, industrimagnaten [[Carl Neufeldt]] (1838–1921). Legasjonen bestod bare av svensker, mens generalkonsulatet var ledet av to norske statsborgere – Neufeldt hadde bodd i Norge noen år, men i 1868 blitt kalt til Wien av sin barnløse og rike onkel Gustav Neufeldt, og blitt en stor industrimagnat i Østerrike-Ungarn med interesser i stålverk og jernbaner. På grunn av Neufeldts alder, omfattende forretningsaktivitet, lange fravær fra stillingen og det forhold at han ikke var yrkesdiplomat var det i praksis Wedel-Jarlsberg og deretter Paus som stod for den daglige ledelsen av generalkonsulatet og utførte de aller fleste konsulære og representative oppgavene. Allerede i 1904 ble Paus første gang fungerende generalkonsul for Sverige og Norge.<ref>{{Kilde avis  |url = |tittel =Paus |avis =Dagens Nyheter |byrå = |fornavn = |etternavn = |dato =1904-05-11 }}</ref> Hans offisielle navn i Østerrike fra 1902 – som også ble ektefellens og barnas navn – var [[von]] Paus.{{efn|''[[Von]]'' var et [[adel]]ig [[privilegium]] i Østerrike, og han kunne bruke det fordi det felles svensk–norske [[Utenriksdepartementet (Sverige)|Utenriksdepartementet]] – etter hans eget ønske – hadde registrert ham under dette navnet hos de østerriksk-ungarske myndighetene, og det ble brukt i hans [[eksekvatur]] som konsul. Hans tremenning, grev [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]] i [[Roma]], som var ambisiøs på familiens vegne, inspirerte ham til å ta navnet ''von Paus''; flere slektninger hadde kalt seg ''de Paus'' i internasjonale sammenhenger siden slutten av 1800-tallet. Et annet moment i navnevalget var nok at Østerrike i 1902 var et svært rigid klassedelt samfunn med et omfattende «adlingsmaskineri» – svært forskjellig fra Skandinavia – der det gav en klar sosial fordel å hete «von». For diplomater som ikke alltid het «von» i sine hjemland var det derfor en akseptert praksis å ta «von» i navnet i Østerrike som en form for «oversettelse» til en østerriksk språklig og sosial kontekst. De østerrikske myndighetene godtok denne praksisen som del av diplomatisk kutyme. Det innebar ikke formelt en adling, men var en særtillatelse til å bruke et adelsprivilegium og i praksis en sosial anerkjennelse av likeverdig status med adelen i Østerrike. Thorleif Paus mottok [[Jernkroneordenen]], som historisk medførte adelskap for østerrikske undersåtter – som den norske konsulen ikke var. Thorleif sluttet å kalle seg «von» da han forlot Østerrike i 1918; barna og hans fraskilte ektefelle het offisielt «von Paus» til de ble berørt av Loven om avskaffelse av adelskap (Adelsaufhebungsgesetz) i 1919, som behandlet «von» som et adelig privilegium i Østerrike og derfor forbød dette navnetillegget.}}

[[File:Marokkanergasse 18, Wien.jpg|thumb|Thorleif og Ella von Paus bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien; det er også den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien ''[[Rex (TV-serie)|Rex]]'' bor]]
[[File:DC-1914-27-d-Sarajevo-cropped.jpg|thumb|Den norske konsulen i Wien Thorleif Paus var vitne til [[Skuddene i Sarajevo|drapet på erkehertug Franz Ferdinand]] i [[Sarajevo]] i 1914]]
Ved [[unionsoppløsningen]] i 1905 instruerte den svenske utenriksministeren det svensk–norske generalkonsulatet om å nekte å forholde seg til den norske regjeringen, men Neufeldt og Paus reagerte med å si opp stillingene sine overfor den svenske regjeringen,<ref>«[http://anno.onb.ac.at/cgi-content/anno?aid=zei&datum=19050614&seite=8 Die schwedisch-norwegische Krise]», ''Die Zeit'', 14. juni 1905 s. 3 («Das schwedische Generalkonsulat in Wien wurde vom schwedischen Minister des Äußern aufgefordert, keinerlei Weisungen des norwegischen Ministeriums des Äußern auszuführen. Der Generalkonsul [Neufeldt] und der Konsul [Paus] von Schweden und Norwegen in Wien, die beide Norweger sind, haben ihre Demission gegeben.»)</ref> og generalkonsulatet ble i praksis den norske utenriksstasjonen i Østerrike-Ungarn. Ettersom Neufeldt var fraværende ble den daværende 23 år gamle konsulatsekretæren Thorleif von Paus Norges eneste diplomatiske representant i stormakten Østerrike-Ungarn etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og fikk ansvar for å oppnå diplomatisk anerkjennelse av Norge, fra et av de viktigste landene i Europa. Avisen ''[[Die Zeit (Østerrike)|Die Zeit]]'' skrev at «løytnant Thorleif v. Paus forestår konsulatets forretninger. Sjelden har en ung diplomat befunnet seg i en så ansvarsfull posisjon som herr v. Paus, som nå i løpet av kort tid skal oppnå anerkjennelse av sitt land fra regjeringen i Wien».<ref name="zeit">«[http://anno.onb.ac.at/cgi-content/anno?aid=zei&datum=19050610&seite=3 Die Vertretung Schweden-Norwegens in Wien]», ''Die Zeit'', 10. juni 1905, s. 3</ref>

Norge etablerte diplomatiske forbindelser med Østerrike-Ungarn i 1905 og Paus og Neufeldt fortsatte å ivareta Norges diplomatiske interesser i Østerrike-Ungarn ''ad interim''; i 1906 ble det formelt etablert et eget [[Norges ambassade i Wien|norsk generalkonsulat i Wien]] med Neufeldt som generalkonsul og Paus som konsulatsekretær og nestleder, som i praksis var en ren videreføring av det tidligere svensk–norske generalkonsulatet i de samme lokalene i Wildpretmarkt 10. Paus var i perioden 1906–1909 i tillegg handelsattaché, og fra 1910 til 1917 var han formelt [[visekonsul]] (normalt titulert konsul) – en forfremmelse fra hans tidligere stilling som konsulatsekretær – men var i lange perioder tilforordnet (konstituert) som generalkonsul. Østerrikske kommentatorer forventet at Paus ville bli utnevnt til leder for en legasjon i Wien,<ref name="zeit" /> men Norge etablerte ingen legasjon eller ambassade i Wien før i 1960. Fra 1906 hadde Norge en minister med residens i Berlin ([[Thor von Ditten]]) og med [[sideakkreditering]] til Wien og Roma. Generalkonsulen i Wien var derfor i hele den perioden Paus virket ved generalkonsulatet den høyeste utsendingen Norge til daglig hadde i Østerrike-Ungarn, og opptrådte i mange sammenhenger der andre land sendte sine ambassadører; som tidligere var det normalt Paus som utførte konsulære og representative oppgaver, og Neufeldt deltok bare i utvalgte representative sammenhenger. Generalkonsulatet hadde et nært samarbeid med Thor von Ditten i Berlin, og ivaretok Norges diplomatiske interesser i hans fravær. Ved siden av sine konsulære oppgaver drev Paus fra 1906 til 1918 egen agenturforretning i Wien som representerte [[Norsk Hydro]] og andre norske industriinteresser i Østerrike-Ungarn, hovedsakelig gjennom import av [[Norgessalpeter]].<ref name="Aftenposten1971">«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19711008_112_463_1 90 år: Tidligere konsul i Wien, Thorleif Paus]», ''[[Aftenposten]]'', 8. oktober 1971 s. 10</ref><ref name="Jacobsen">Palle Koster Jacobsen: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19681214_94_291_1 Han så erkehertugen dø ...]». ''[[Fædrelandsvennen]]'', 14. desember 1968 s. 4</ref>

Som konsul møtte han bl.a. [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn]], [[Karl I av Østerrike-Ungarn]], [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|erkehertug Franz Ferdinand]] og andre medlemmer av keiserfamilien ved en rekke anledninger. Han var aktiv i ledelsen for det geografiske selskap i Wien.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1912-10-24 | tittel = Daggry | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_daggry_null_null_19121024_1_37_1 | side = 1 }}</ref> I 1912 var [[Fridtjof Nansen]] i Wien og holdt et foredrag for 1500 personer, fulgt av en mottagelse på Hotel Imperial, begge organisert av Paus. Nansen var også på besøk hjemme hos Paus.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1912-01-31 | tittel = Vestlandske Tidende | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestlandsketidende_null_null_19120131_80_26_1 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | dato = 1912-03-30 | tittel = Reykjavík | utgivelsessted = | url = https://timarit.is/page/2296366#page/n1/mode/2up | side = 50 }}</ref> I 1913 hadde han også sin mangeårige venn [[Roald Amundsen]] på besøk; også Amundsenbesøket, like etter [[Framekspedisjonen]], var en stor hendelse i Wien, og Amundsen ble mottatt i keiserlig audiens og hedret med et stort arrangement i det geografiske selskapet med mange prominente personer til stede.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1913-11-26 | tittel = Arbeidet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeidet_null_null_19131126_21_320_1 | side= 2 }}</ref> Paus var i [[Sarajevo]] i forbindelse med [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|erkehertug Franz Ferdinand]]s besøk i juni 1914, og var, antagelig som eneste skandinav, vitne til [[Skuddene i Sarajevo|drapet på erkehertugen]] som utløste [[første verdenskrig]]; han fortalte om hendelsene i et intervju i den svenske avisen ''Expressen'' i 1964<ref name="expressen">{{ Kilde bok | dato = 1964-06-28 |kapittel=Han var med i Sarajevo| tittel = Expressen | utgivelsessted = | url = https://tidningar.kb.se/4112703/1964-06-28/edition/11225/part/1/page/16/ | side =16 }}</ref> og i ''Fædrelandsvennen'' i 1968.<ref name="Jacobsen" /> I 1916 besøkte han fronten under første verdenskrig for å rapportere til den norske hæren om forholdene.<ref name="Jacobsen" /> I 1916 var han foreslått til den nyopprettede stillingen som utsendt visekonsul i [[St. Petersburg|Petrograd]],<ref>{{ Kilde bok | dato = 1916-12-12 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19161212_98_626_1 | side =1 }}</ref> men tok ikke stillingen.

Han bodde frem til 1911 med sin familie i en leilighet i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien;<ref>{{kilde bok |dato=1910 |tittel=Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien |url=https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/127915 | bind= 2|side=881 |sitat= Paus, Thorleif v[on], Sekr[etär] u[nd] Handels-Attaché d[es] kön[iglichen] norw[egischen] Gen[eral]konsulats, Ob[er]leut[nant] d[er] kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, III/3 Marokkanerg[asse] 18 }}</ref> dette er også den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien ''[[Rex (TV-serie)|Rex]]'' bor. Rundt 1911 flyttet familien til en stor villa i Auhofstraße 78C.<ref>{{kilde bok |dato=1914 |tittel=Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien |url=https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/zoom/141934 | bind= 2|side=965 | sitat=Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78. Inh[aber] d[er] Norgesalpeter-Verkaufsbureau f[ür] Oesterreich-Ungarn Th. Paus, I. Wildpretmarkt 10. }}</ref> Slektsnavnet ble i Østerrike-Ungarn vanligvis og offisielt skrevet ''[[von]] Paus'' (gjerne forkortet ''v. Paus''), bl.a. i forbindelse med hans [[eksekvatur]] som konsul og i Wiens adressebøker; barna og hans da fraskilte ektefelle hadde denne skrivemåten som offisielt navn i Østerrike frem til 1919, da navneleddet ''von'' ble forbudt i landet.<ref>{{kilde bok |dato=1908 |tittel=Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien |url=https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2534051 | bind= 1|side=121 | sitat=Auswärtige Konsular-Vertretungen in Wien: Norwegen: Neufeldt Karl, Gen.-Konsul, Bureau Wildpretmarkt 10 (Bayernmarkt 13). Thorleif v. Paus, Sekr. u. Handels-Attaché.}}</ref><ref>{{kilde bok |dato=1905 |tittel=Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien |url=https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2533187 | bind= 2|side=956 | sitat=Paus, Thorleif v., Sekr. d. kön. Gesandtschaft von Schweden u. Norwegen, Leut. d. kön. norw. Kav.}}</ref><ref>{{kilde bok |dato=1918 |tittel=Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien |url=https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2395681 | bind= 2|side=940 | sitat=Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78.}}</ref><ref>''Verordnungsblatt des K. K. Justizministeriums'', vol. 24, 1908, s. 8 og s. 12, og vol. 33, 1917 s. 46 og 47, K. K. Hof- und Staatsdruckerei</ref><ref>''High-Life-Almanach: Adressbuch der Gesellschaft Wiens und der österreichischen Kronländer'', vol. 9 s. 253, 1913 [«Paus (Thorleif von), kgl. norweg. V.Konsul, Lt. d. kgl. norweg. Kav. – XIII. Auhofstr. 78, ''T'' H 420/4»]</ref> Familien brukte tidvis også skrivemåten ''[[de]] Paus''.<ref>Jf. f.eks. ''Mitteilungen der Kaiserlich-Königlichen Geographischen Gesellschaft'', vol. 52 s. 615, 1909, og vol. 59, 1916, s. 310</ref> De annonserte flere ganger etter tysktalende barnepiker «af bedre familie» i norske aviser.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-06-25 | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19150625_56_313_1 | side = 10}}</ref> I Østerrike mottok han bl.a. [[Jernkroneordenen]], som tidligere automatisk medførte arvelig adelskap for østerrikske undersåtter.<ref name="vemarvem" />